Ferdigheter og arbeidsmåter

Kapittel 6: LÆRESTOFF, ARBEIDSMÅTER OG HJELPEMIDLER › Arbeidsmåter

Mange elevgrupper vil få unødige vansker hvis undervisningen for ensidig baseres på lesing av lærebøker, Kunnskapene og ferdighetene elevene tilegner seg ved ren lesing, glemmes ofte fort.

GENERELL INFORMASJON

… of presist både muntlig of skriftlig, orientering om norsk språkutvikling og ore aktuelle språkproblemer for derved a frermpe en aktiv og bevisst holdning til språket, øving i å oppfatte og oppleve forskjellige slag litteratur, forutsetninger for å lese med rikere utbytte og større …

Leseøvingene knyttes til kjent stoff av ulikt slag med stigende vanskegrad.

Del I. Perspektiver og generelle målsettinger › 1. Innledning

I denne perioden kan det være en idé å bruke f.eks. en time hver fjortende dag til å diskutere økonomiske spørsmål som har vært oppe til debatt i vedkommende periode.

På skolen kan en så samtale om stoffet med åpne lærebøker:

En kan danne seminargrupper (mindre enn en vanlig klasse) hvor elevene en del av tiden arbeider selvstendig, på felles eller individuelle emner - eller en

Kapittel 5: DIFFERENSIERING

Ettersom elevenes faglige nivå vil variere meget, vil det være nødvendig a tilby ulike grader av fordypning i faget.

gymnaset vil det bli større behov enn tidligere for stofflig differensiering.

EVALUERING › 5.2. Karaktersetting og eksamen

Det fullstendige kurset i samfunnskunnskap i 2. og 3. klasse kan avsluttes med skriftlig eller muntlig eksamen i tredje klasse.

. - oppgaver knyttet til et variert og sammensatt tekstmateriale

2. og 3. årskurs gis tre karakterer gjennom skoleåret, til standpunkt og ved årsprøve/eksamen

I. Muntlige bruk av språket

31 1. To oppgaver som er knyttet til et tekstmateriale.

GENERELL INFORMASJON › 3. EMNEPLAN

… Brev, leserbrev b: Personlig fonnet essay Tolking «v litterær tekst Novelle, dikt, collage Reaonnerende fremstillinger* a: Enklere resonnerende oppgaver (evt, med dokumentasjon) Enkle tolkinger og presiseringer Yrkespregede oppgaver: Forretningsbrev og søknader Arbeidsrapporter Fullmakter og avtaler 111. Språkkunnskap: Den teoretiske språkkunnskapen skal være med på å utvikle elevenes forståelse for språket og for dets virkemidler og bidra til å øke elevenes …

I. Muntlige bruk av språket

Oppgaven tar utgangspunkt ién tekst. Denne teksten danner grunnlag for enten en resonnerende besvarelse, f. eks. vurdering av tekstinnholdet og/eller argumentasjonen eller en resonnerende utgreiing om emnet, eller en personlig preget fremstilling, f.eks.

I. Muntlige bruk av språket

I språkbehandlingen legger en noe mer vekt på stilistiske forhold i tillegg til innhold og språk riktighet.

I. Muntlige bruk av språket

I tillegg til selve analysen kan oppgaven også inneholde en personlig kommentar.

GENERELL INFORMASJON › 3. EMNEPLAN

… av oppgavetypene, men i løpet av rskurset skal klassen ha arbeidet med den felles kjernen av a-oppgaver, Sak/situasjonsbesteinte oppgaver a: Saklig skildring (utgreiing, beskrivelse, orientering) Oversettelse Rapport, referat (fra tekster) , resymé (sammendrag) bi Konaaentar (til tekster og båndopptak) Referat (fra båndopptak og foredrag) Oversikt Personlig pregede fremstillinger a; Skildring, skisse Fortelling Oversettelse Brev, leserbrev b: Personlig fonnet essay Tolking …

På den annen side blir så omfattende læreverk relativt dyre, og flertallet av elever vil bare ha bruk for deler av det.

Fagplanen må gi et rimelig tilbud til alle elevene i årskullet med den spredning i evner, interesser og anlegg som en må vente å finne

Stoffet under b er ment enten som supplement for hele klassen, ekstralesning for grupper i klassen eller individuell tilvalgslesning.

Det er vesentlig at undervisningen blir forsøkt tilpasset nivå og forutsetninger i klassen, men alle elever skal ha arbeidet med alle emnene ovenfor.

b: Mer inngående behandling av enkelte emner ut fra interesser og forutsetninger i klassen

Lengre og mer krevende oppgaver enn i 1. årskurs, og vanskegraden øker jevnt.

SAMFUNNSFAG › C. Naturlandskapet

Kår elevene forstår begrepene, tnå viktige globale forhold også belyses.

Velger man emneområder eller tematiske lengdesnitt, må en også sørge for å tilgodese det globale aspekt.

Emnelisten angir de temaer som en anser for så sentrale at de bør være berørt i lærebøkene. At et moment er nevnt i emnelisten, betyr

EMNEPLAN

Hvis kurset legges til annen klasse, bør epokene velges fra tiden før 1870.

ARBEIDSMÅTER

Slike øvinger vil kunne foregå både muntlig of skriftlig.

Elevene bør også få bruke sin egen dialekt og få forståelse for verdien av dialektene og av god muntlig språkføring.

B. Litterære hovedpunkter.

… diskusjon Presentasjon av skriftlige arbeid Vurdering OR koibrentar til skriftlige arbeid Intervju II Skriftii? bruk av språket Emneliste for 2. årskurs; Nedenfor er det satt opp en detaljert liste over de oppgavetypene en b?Jr beskjeftige seg med. Oppgavene under a skal alle …

B. Litterære hovedpunkter.

… diskusjon Presentasjon av skriftlige arbeid Vurdering OR koibrentar til skriftlige arbeid Intervju II Skriftii? bruk av språket Emneliste for 2. årskurs; Nedenfor er det satt opp en detaljert liste over de oppgavetypene en b?Jr beskjeftige seg med. Oppgavene …

GENERELL INFORMASJON

Muntlig og skriftlig arbeid ir.ed faget bør tillegges ora lag like stor vekt.

Resultata skal presenterast for klassa, og dei elevane som høyrer på, skal venje seg til å notere det viktigaste av det som vert lagt fram.

ARBEIDSMÅTER

Presentasjonen av gruppearbeidet i samlet klasse er en viktig del av denne undervisningen.

Leseteknikker (oversikts-, nær- og skumlesing)

Dette året skal eleven få øving i å oppfatte det vesentlege i ein ukjend tekst utan å hekte seg i detaljar.

EVALUERING › 5.2. Karaktersetting og eksamen

Evalueringen må skje fortløpende, og når terminkarakteren, årskarakterer og standpunktkarakterer skal settes, skal det tas hensyn til elevens jevne arbeid på egen hånd og i ulike former for arbeidsfellesskap med andre elever.

Ved evalueringen skal det tas hensyn til de særoppgaver, ekstra lesning m.m. som eleven har utført i faget.

ARBEIDSMÅTAR › i 3. klasse.

Munnleg eksamen vil gå ut på å lese opp, omsetje og kommentere eit stykke som er henta frå det intensive pensum.

EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvenser for utvalget av fagstoff

Det er viktig at elevene får en viss øvelse i å gjøre bruk av Statistisk årbok.

B. Litterære hovedpunkter.

… cg planmessig nted arbeidsteknikk, men dette arbeidet må ikke bli en egen virksomhet på siden av de andre aktivitetene i faget. Leseteknikker (oversikts-, n*r- og skurr.lesing) Notatteknikk Bruk av oppslagsbøker og bibliotek A. Språklige hovedpunkter I Muntlig bruk av språket Emneliste for 2. årskurs: Videreføring av aktivitetene fra 1, år, så langt det er naturlig og ønskelig Dessuten: Foredrag, orientering, …

Trening i selvstendig og kritisk vurdering er i særlig grad nødvendig i arbeidet med slikt stoff.

Klassesett av høvelig nordisk skjønnlitteratur

Det må legges vekt på evnen til selv å formulere problemstillinger og til å finne fram til, finne fram i, forstå og utnytte forskjellige informasjonskilder.

c) skumlesning

Elevene må oppmuntres til å bruke lærebøkene aktivt, streke under, nummerere momenter og notere i margen.

SAMFUNNSFAG › GENERELL INFORMASJON › 3. klasse

Det er imidlertid en forutsetning at det historiske perspektiv blir trukket inn i samfunnskunnskapen der hvor dette er nødvendig eller naturlig.

HJELPEMIDLER

Hver elev bør føre arbeidsbok med løsninger og resultater av arbeidsoppgåvene, referat fra foredrag, samtaler og ekskursjoner og notater om stoff som ikke er å finne i lærebøkene.

Han kan da få undersøkt om hovedlinjer og sentrale punkter er forstått, oppklare eventuelle misforståelser og foreta en siste sammenfatning av stoffet før klassen går

B. Litterære hovedpunkter.

25 I fyrste årskurs er det vesentlig at en i valget av tekster nar sen hovedmål å utvikle elevenes leseglede cg> lyst til å arbeide ned litteratur.