Ferdigheter og arbeidsmåter

GENERELL INFORMASJON

KAL Cpplaringen skal sikte not å gi elevene kunnskaper i norsk språk og øving i å ordlegge seg korrekt of presist både muntlig of skriftlig, orientering om norsk språkutvikling og ore aktuelle språkproblemer for derved a frermpe en aktiv og bevisst holdning til språket, øving i å oppfatte og oppleve forskjellige slag litteratur, forutsetninger for å lese med rikere utbytte …

GENERELL INFORMASJON › 3. EMNEPLAN

- systematisk opplæring i muntlig og skriftlig bruk av språket.

Slike muntlige aktiviteter vil måtte nyttes i alle årskurs.

Møteledelse, diskusjon

Dessuten må selvsagt kravene til besvarelsenes lengde, innhold og utforming være strengere for hovedmål enn for sidemål.

- vanlig fri stil av resonnerende art.

GENERELL INFORMASJON › 3. EMNEPLAN

- •& gjelder rekkefølgen av oppgavetypene, men i løpet av rskurset skal klassen ha arbeidet med den felles kjernen av a-oppgaver, Sak/situasjonsbesteinte oppgaver a: Saklig skildring (utgreiing, beskrivelse, orientering) Oversettelse Rapport, referat (fra tekster) , resymé (sammendrag) bi Konaaentar (til tekster og båndopptak) Referat (fra båndopptak og foredrag) Oversikt Personlig pregede fremstillinger a; Skildring, skisse Fortelling Oversettelse Brev, leserbrev b: …

I. Muntlige bruk av språket

Eller han velger å gi en språklig analyse, eventuelt kombinert med en vurderende sammenligning, f. eks. av ulike skriveres språkbruk i forhold til emne og situasjon.

Del I. Perspektiver og generelle målsettinger › EVALUERING

Kurset på_5 uketimer De som velger dette kurs, kan trekkes ut enten til en skriftlig eller muntlig eksamen.

Den skriftlige karakteren bygger på skriftlige oppgaver i hoved- og sidemål, unntatt de diagnostiske prøver.

Eksamen kan vere skriftleg og/eller munnleg

- norsk skriftlig sidemål

I. Muntlige bruk av språket

… representerer ulike språkfunksjoner eller stilens tre . Tekstene kan spenne fra ren opplysning til ren påvirkning, eller være bl.a. statistikk, lovtekster, utdrag av leksika eller lærebøker. Dessuten kan tekstene være fra ulike tidsepoker. På grunnlag av et slikt tekstmateriale blir kandidaten bedt om å velge én av flere alternativt formulerte synsvinkler. Kan kan f. eks. velge en argumenterende synsvinkel og …

Til gjengjeld bør man tillegge lengden av oppgavesvaret noe mindre vekt, og heller la et relevant innhold og klare, presise formuleringer telle desto mer.

Faget vil måtte inneholde en del stoff som er felles for alle elevene i klassen eller gruppen.

Ved stofflig differensiering forsøker en å imøtekomme de ulike interesser elevene kan ha ut fra fag eller yrkesbehov.

De forskjellige gruppene eller klassene arbeider altså etter samme fagplan, mot samme mål og mot felles evaluering, men med et undervisningsstoff som helt eller delvis

Når det gjelder øvelse i skriftlig og muntlig bruk av språket, bør en del av øvingsstoffet tas fra aktuelt språkmateriale i den studieretning elevene har

ARBEIDSMÅTER

… må etter errjieplanen onfatte mange ulike typer opppaver, alt fra enkle øvinger i rettskrivning og formverk til sterre, saåwensatte oppgaver* Det skriftlige arbeidet bør legges opp slik at det blir en klar progresjon i årskurset og en stigende vanskegrad fra årskurs til årskurs.

Innen de arbeidsgrupper som den enkelte skole kan organisere ut fra de spesielle forhold ved skolen, vil det igjen være behov for ulike former for

EMNEPLAN

Hver elev skal ha arbeidet grundigere med minst to av de tenkere eller retninger som er nevnt i emnelisten.

EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvenser for utvalget av fagstoff

I den øvrige delen av kurset står en mer fritt til å velge emner.

Møteledelse, diskusjon

Et godt utvalg av sakprosastoff i klassesett

HJELPEMIDLER

Til undervisningen bør en ha et best mulig utvalg av følgende typer undervisningsstoff: Et utvalg av tekster, ev. med kommentarer. Tekstutvalgene bør inneholde både skjønnlitteratur og sakprosa.

På samme måte vil det være naturlig at en i norsktimene arbeider med litteratur som tar opp religiøse, etiske eller moralske problemer samtidig som disse

ARBEIDSMÅTAR › i 3. klasse.

Skriftleg eksamen vil gi eit mål for a) - evna til å skjøne ein norrøn tekst.

2. MÅL

å setje elevane i stand til å lese og skjøne vanleg islandsk prosa å setje elevane i stand til å gi ei grei og god omsetjing til moderne norsk av slik prosa å setje elevane i stand til å oppfatte og skjøne enkel islandsk daglegtale å gi elevane kjennskap til oppbygginga av det islandske språksystemet og dei særdraga som merkjer …

ARBEIDSMÅTER

Elevene må læres opp til på egen hånd å finne fram til opplysninger utenom lærebøkene og å skille mellom saklig opplysning og propaganda.

I de forskjellige fag bør det være høve til innen visse grenser å velge blant de emner som er tatt med i fagplanen.

fremmedspråk og norsk kan det i noen grad trekkes inn stoff fra ulike emneområder.

I de ulike allmennfag kan stofflig differensiering gjennomføres f. eks. ved en ordning med kjernestoff og tilvalgsstoff.

Ved gjennomgåelsen ev slike arbeidsoppgaver har man r,ulisheter for å* utvikle elevenes kritiske sans og lære ri*n til i s>ille r.elion: vesentlig og uvesentlig, nellctn

Klassen kan også arrangere ”spørretimer”, hvor en gruppe har forberedt seg på å spørre og en annen på å svare.

ARBEIDSMÅTE

Øving i god notatteknikk trengst her som elles.

ARBEIDSMÅTER › 4.2.1. Studieteknikk

Gjennom hele kurset må elevene få en systematisk studieteknisk trening som integreres i den faglige opplæringen i alle tre årene.

I tillegg til den generelle, teoretiske innføring i studieteknikk vil det bli behov for særskilt studieveiledning i norsk.

Elevene må få anledning til å gjøre notater.

ARBEIDSMÅTE

Elevane må frå første stund øvast opp til å skrive gloser på ein slik måte at dei seinare kan ha nytte av glosesamlingane.

I. Muntlige bruk av språket

Utvalget leses dels som fordypnings lesning, deis som oversiktslesning»* x Oversikts lesning: Eleven skal kjenne grunn trekkene av verket slik at han kan gjengi hovedinnholdet og plassere verket i litteraturhistorisk og tenatisk/genremessig s årane nheng.

Stoffet skal i hovedsak tas fra tiden før 1900, og leses stort sett som oversiktslesning.

Også i enkelte deler av større verk vil det være behov for fordypning.

Oversiktslesning skal trene opp elevenes evne til å sette seg inn i en en større stoffmengde og i å skaffe seg en oversikt

Leseøvinger med veiledning har til formål å hjelpe elevene til en bedre og sikrere uttale, en tydeligere og mer sammenhengende lesning og en klarere framføring

Tiden etter 1945 bør fremstilles i egne hefter av praktiske grunner:

De må tjene som grunnlag både for innlæring av nødvendige kunnskaper og for løsning av oppgaver og drøfting av problemer.

Arbeidet med å løse oppgaver individuelt og i grupper vil bli av vesentlig betydning i alle tre disipliner og legge beslag på en stor del

I. Muntlige bruk av språket

.3 JB T 3 :enre** eller forfatterstudi um Eller «♦) Tem«- Utvalget av litteratur må vare så omfattende at det fanger inn vesentlige sider ved den perioden eleven velger.

Ved prosjektarbeid behandler en klasse, gruppe eller enkelte elever et større emne etter en fast framdriftplan.

I vårsemestret bør en kunne supplere undervisningen med elevforedrag, spesielt når en behandler avsnittene om penger og kreditt, utenriksøkonomi og offentlig økonomi.