Ferdigheter og arbeidsmåter

Dessuten kan man tenke seg en historisk synsvinkel.

GENERELL INFORMASJON › 3. EMNEPLAN

- •& gjelder rekkefølgen av oppgavetypene, men i løpet av rskurset skal klassen ha arbeidet med den felles kjernen av a-oppgaver, Sak/situasjonsbesteinte oppgaver a: Saklig skildring (utgreiing, beskrivelse, orientering) Oversettelse Rapport, referat (fra tekster) , resymé (sammendrag) bi Konaaentar (til tekster og båndopptak) Referat (fra båndopptak og foredrag) Oversikt Personlig pregede fremstillinger a; Skildring, skisse Fortelling Oversettelse Brev, leserbrev b: …

GENERELL INFORMASJON › 3. EMNEPLAN

… referat (fra tekster) , resymé (sammendrag) bi Konaaentar (til tekster og båndopptak) Referat (fra båndopptak og foredrag) Oversikt Personlig pregede fremstillinger a; Skildring, skisse Fortelling Oversettelse Brev, leserbrev b: Personlig fonnet essay Tolking «v litterær tekst Novelle, dikt, collage Reaonnerende fremstillinger* a: Enklere resonnerende oppgaver (evt, med dokumentasjon) Enkle tolkinger og presiseringer Yrkespregede oppgaver: Forretningsbrev og søknader Arbeidsrapporter Fullmakter og …

ARBEIDSMÅTER

De skriftlige oppgavene må både tilgodese elevenes forutsetninger op deres faglige og yrkesroessige interesser.

MÅL

- øving i å uttrykke seg ledig og presist, muntlig og skriftlig.

Skriftlige arbeidsformer må etter emneplanen omfatte mange ulike typer oppgaver, alt fra enkle øvinger i rettskrivning og formverk til større, sammensatte oppgaver.

Av hensyn til felles evaluering er det imidlertid nødvendig at de ulike kurs eller nivå har en slags felles kjerne av "stoff av allmenn karakter

ARBEIDSMÅTER

De skriftlige oppgavene må både tilgodese elevenes forutsetninger op deres faglige og yrkesroessige interesser.

Årstrinnet er helt konsentrert om allmennfag, og de hensyn en i 1. og 2. år har måttet ta til behovet for stofflig differensiering i forbindelse

Del I. Perspektiver og generelle målsettinger › HJELPEMIDLER

En regelmessig forekommende post som "økonomisk kvarter" i radio bør elevene sterkt animeres til å lytte til.

Kapittel 5: DIFFERENSIERING

For elever som står faglig svakt, kan det bli nødvendig med redusert eller enklere faglig Innhold og støtteundervisning.

Del I. Perspektiver og generelle målsettinger › EVALUERING

Konsekvensen av dette blir at såvel undervisningen som prøver/eksamener må legges slik opp at disse nevnte egenskaper kan komme fram og bli målt.

oppgaver knyttet til en skjønnlitterær tekst eller sakprosatekst, f. eks. litterær analyse

Slike diagnostiske prøver må ikke gå inn i karaktersettingen.

GENERELL INFORMASJON › 3. EMNEPLAN

Ett mål for den muntlige opplæringen må være at elevene kan lese tydelig og riktig og at de kan oppfatte og formidle innholdet i tekster de arbeider «ed.

Resten av verket kan leses som oversiktslesning.

Stoffet under b er ment enten som supplement for hele klassen, ekstralesning for grupper i klassen eller individuell tilvalgslesning.

B. Litterære hovedpunkter.

I den grad det er nødvendig, fortsetter man å vie arbeidsteknikken oppmerksomhet.

Særlig i 1. årskurs vil det være nyttig å arbeide bevisst og planmessig med arbeidsteknikk, men dette arbeidet må ikke bli en egen virksomhet på

GENERELL INFORMASJON › 3. EMNEPLAN

/ t — i-O — innføring i elementær litteraturteori* innføring i og kjennskap til sentrale deler av norsk litteraturhistorie, med utsyn til nordisk litteratur og til verdenslitteraturen for øvrig» Arbeidsteknikk er vesentlig i alle fag, nen i norsk er den i høyere grad enn ellers knyttet til -aktiviteter i faget.

Her vil det komme godt med at elevene har fått trening i skumlesning og punktlesning f. eks. ved bruk av ordlister, leksika, korte referat.

Både under arbeidet hjemme og på skolen må elevene gjøre notater.

ARBEIDSMÅTER › 4.2.1. Studieteknikk

Deler av stoffet bør legges fram for elevene i forelesninger, slik at elevene får trening i å gjøre notater. Her må læreren legge opp til en systematisk oppøving fra enkel avskrift av stikkord til …

B. Litterære hovedpunkter.

Imidlertid skal alle elevene opp til en felles avsluttende eksamen, slik at så mye av fagemnene som mulig bør være fellesstoff.

oppgaver knyttet til en skjønnlitterær tekst eller sakprosatekst, f. eks. litterær analyse

Del I. Perspektiver og generelle målsettinger › EVALUERING

For at ikke evalueringsopplegget skal ha uheldig tilbakevirkende kraft på undervisningen, må alle oppgåver til større prøver og eksamener variere sitt stoff, slik at en over tid bruker stoff fra hele pensum.

EVALUERING

so» eleven har utført i faget» r 1. årskurs gia det to karakterer, muntlig og skriftlig, til terrriner og ved årsoppgjør.

Oversiktslesningen bør ikke gjøres til gjenstand for eksaminasjon.

norsk muntlig.

I. Muntlige bruk av språket

… å formulere skriftlig. Til gjengjeld b?sr man tillegge lengden av oppgavesvaret noe mindre vekt, og heller la et relevant xnnnold og klare, presise formuleringer telle desto mer. Oppgaven tar utgangspunkt ién tekst. Denne teksten danner grunnlag for enten en resonnerende besvarelse, f. eks. vurdering av tekstinnholdet og/eller argumentasjonen eller en resonnerende utgreiing om emnet, eller en personlig preget fremstilling, f.eks. …

ARBEIDSMÅTER › 4.2.1. Studieteknikk

Det er viktig . i denne sammenheng at elevene lærer seg til å gi en sammenhengende, systematisk framstilling, muntlig eller skriftlig.

ARBEIDSMÅTAR › i 3. klasse.

Slike utgreiingar legg dei munnleg fram for klassa.

Orientering, demonstrasjon, presentasjon

EMNEPLAN

Emnene bør velges slik at det blir minst mulig over lapping med komponent II-kurset i tredje klasse.

ARBEIDSMÅTAR › i 3. klasse.

Dei elevane som har bestemt seg for å ta berre 3-timarskurset, må få høve til å fordjupe seg i eit emne innafor norsk kulturhistorie i vidaste meining.

For de områder som elevene skal fordype seg i, bør fremstillingen være så bred at det blir plass til menneskeskildring og livgivende detaljer ved siden

HJELPEMIDDEL › 6.1. Lærebøker.

Elevane treng ei lærebok i islandsk. Om oppbygginga av denne viser ein til 3.3. Kommentarar til emnelista. Dessutan skal dei ha ei høveleg stor ordbok. Det er føresetnaden at skulen skaffar kompletterande lesestoff på islandsk-

Det må legges vekt på evnen til selv å formulere problemstillinger og til å finne fram til, finne fram i, forstå og utnytte forskjellige informasjonskilder.

ARBEIDSMÅTER › 4.2.1. Studieteknikk

Oppgåvene må være slik at de gir trening i å finne opplysninger i bøker, oppslagsverk og tabeller og ved enkle intervju og andre undersøkelser.

forutsetninger for å lese med rikere utbytte og større interesse for verdifull lesning,

GENERELL INFORMASJON

… of presist både muntlig of skriftlig, orientering om norsk språkutvikling og ore aktuelle språkproblemer for derved a frermpe en aktiv og bevisst holdning til språket, øving i å oppfatte og oppleve forskjellige slag litteratur, forutsetninger for å lese med rikere utbytte og større …

II. Lesing.

Ekstensiv lesing vil seie at elevane les igjennom og forstår innhaldet i tekstane utan å leggje vekt på om kvar einskild språkleg detalj er forstått.

Stoffet under b er ment enten som supplement for hele klassen, ekstralesning for grupper i klassen eller individuell tilvalgslesning.

Resten av verket kan leses som oversiktslesning.

Slike øvinger vil det særlig være naturlig å ta opp i første årskurs

Det mål en bør sikte mot er at elevene skal lære å lese historiske fremstillinger spørrende og kritisk, selv formulere problemstillinger og arbeide analytisk med

ARBEIDSMÅTER › 4.2.1. Studieteknikk

Elevene bør også få oppgåver der de skal stille spørsmål eller foreta kritiske vurderinger på grunnlag av et materiale.

HJELPEMIDDEL › 6.2. Andre hjelpemiddel.

Skulen må i klassesett eller i boksamlinga skaffe noko islandsk litteratur til utfylling- Det bør vere islandske aviser og tidsskrift, og elles nokor lettare islandsk litteratur, folkeminne, forteljingar, eventjelt faglitteratur, skulebøker o.l.

SAMFUNNSFAG › HJELPEMIDLER

Ved siden av grunnbøkene må elevene og læreren ha lett adgang til supplerende litteratur og audiovisuelle hjelpemidler.

ARBEIDSMÅTER

Dette forutsetter at slikt supplerende stoff er tilgjengelig til enhver tid.