Ferdigheter og arbeidsmåter

Hjelpemiddel elevane skal ha. a) Ei vanleg lærebok i norrønt mål.

Del I. Perspektiver og generelle målsettinger › 1. Innledning

117 ikke overbelastes med lærebokstoff, men dette må supple res med stoff fra dagspresse, kringkasting og andre massemedia.

De bør derfor inneholde et rikt utvalg av arbeidsoppgaver av forskjellig vanskelighetsgrad (eventuelt i egne hefter).

Lærebøkene i historie byr på spesielle problemer på grunn av stoffmengden og den relativt store valgfrihet.

ARBEIDSMÅTAR › i 3. klasse.

Evalueringa må byggje på det inntrykket læraren får av eleven i det jamne skulearbeidet, lesing, omsetjing, utgreiing om grammatiske former og reglar og eventuelle saklege kommentarar til tekstane.

EVALUERINGA

Målet for faget er at eleven skal tileigne seg god uttale i islandsk* og god forståing av det han høyrer eller les av islandsk» Han skal og få kunnskap om språkbygnaden og nokp kjennskap til islandsk kultur og litteratur» Dei konkrete kunnskapane i målet lar seg lettast måle i det daglege arbeidet og i skriftlege prøver.

Derfor må en ved evalueringen legge stor vekt på faktiske kunnskaper som viser oversikt og innsikt, og på evnen til systematisk og sammenhengende fremstilling.

Fagenes mål vil som regel være så vide at de kan oppfylles med ulikt stofflig innhold.

Innen de enkelte fag vil det derfor måtte legges til rette varierte tilbud av lærestoff

Nivådifferensieringen innenfor en klasse med stor evnespredning må derfor ofte skje gjennom valg av individuelle arbeidsgrupper og ved å gi de dyktigste elevene tilleggsstoff

I. Muntlige bruk av språket

Tekstene kan spenne fra ren opplysning til ren påvirkning, eller være bl.a. statistikk, lovtekster, utdrag av leksika eller lærebøker.

I. Muntlige bruk av språket

… frie stiler i tradisjonell forstand. Emnet bør ikke være aå omfattende eller vanskelig at stoffmengde eller sto f f mange 1 blokkerer eleven når han skal besvare oppgaven* 3. Litterær analyse. Analysen knytter seg til en eller flere tekster (dikt» novelle» utdrag). I tillegg til selve analysen kan oppgaven også inneholde en personlig kommentar. De oppgavetypene son er beskrevet ovenfor, …

HJELPEMIDDEL › grammatikk.

c) Eit godt utval, eventuelt klassesett, av norrøn litteratursoge, omsett norrøn litteratur (ættesoger, fornaldarsoger, lover osv,).

HJELPEMIDDEL › 6.1. Lærebøker.

Det er føresetnaden at skulen skaffar kompletterande lesestoff på islandsk-

I. Muntlige bruk av språket

og 2« år, så langt Kravene til prestasjoner Dessuten: Paneldebatt Ved slutten av kurset bør eleven ha fått godt herredømme over form og uttrykksmåte i muntlig fremstilling.

Framlegging av f. eks. rapport, referat, utgreiing

ARBEIDSMÅTAR › i 3. klasse.

Det kan vere på sin plass å la elevane lage små utgreiingar frå desse emneområda.

Enkelte elever vil være i stand til nokså kontinuerlig å lese en del supplerende stoff som de har særlig interesse for i tillegg til fellesstoffet

Høytlesning

Graden av stofflig differensiering og graden av fordypelse vil være avhengig av elevenes evner og forutsetninger og av den studieretning de har valgt.

B. Litterære hovedpunkter.

- 2* - oppgavetyper under b kan klassen eller enkeltelever ta cpp til bearbeiding i årskurset, utsette til senere årskurs eller helt sløyfe.

I. Muntlige bruk av språket

Stoffet under ber ment enten som supplement for hele klassen, ekstraleaning for grupper i klassen eller individuell tilvalgslesning.

Innenfor samme fagområde vil en også måtte ta i bruk ulike differensieringsformer i en mye videre betydning enn i vårt nåværende videregående skoleverk.

Diskusjon (gjerne med forberedte innlegg)

I slike høve kan gruppen eventuelt drøfte med skolens administrasjon hvilke alternativer som bør prioriteres

Inntil 3 av disse sidene kan være på nyislandsk, og i alle fall skal elevene få møte en nyislandsk tekst.

EMNEPLAN

2 Ca. 30 undervisningstimer av komponent II-kurset brukes til å styrke det generelle kurs i historie. Når det gjelder emner, viser en til planen for det obligatoriske kurs. Man kan velge mellom forskjellige alternativer: a) 2-3 epoker b) 2-3 tematiske lengdesnitt c) 2 regioner d) lokalhistorie e) historiefilosofi og historisk metode f) en kombinasjon av to av alternativene a til …

EMNEPLAN

Særleg vil ein stå fritt til å velje ekstensiv lesnad og lesnad av omsett litteratur.

Fordypningsemnene kan enten være historiske epoker, eller tematiske lengdesnitt, eller en kombinasjon av begge.

GENERELL INFORMASJON › 3. EMNEPLAN

… av a-oppgaver, Sak/situasjonsbesteinte oppgaver a: Saklig skildring (utgreiing, beskrivelse, orientering) Oversettelse Rapport, referat (fra tekster) , resymé (sammendrag) bi Konaaentar (til tekster og båndopptak) Referat (fra båndopptak og foredrag) Oversikt Personlig pregede fremstillinger a; Skildring, skisse Fortelling Oversettelse Brev, leserbrev b: Personlig fonnet essay Tolking «v litterær tekst Novelle, dikt, collage Reaonnerende fremstillinger* a: Enklere resonnerende oppgaver (evt, med dokumentasjon) …

GENERELL INFORMASJON › 3. EMNEPLAN

… b: Personlig fonnet essay Tolking «v litterær tekst Novelle, dikt, collage Reaonnerende fremstillinger* a: Enklere resonnerende oppgaver (evt, med dokumentasjon) Enkle tolkinger og presiseringer Yrkespregede oppgaver: Forretningsbrev og søknader Arbeidsrapporter Fullmakter og avtaler 111. Språkkunnskap: Den teoretiske språkkunnskapen skal være med på å utvikle elevenes forståelse for språket og for dets virkemidler og bidra til å øke elevenes ferdighet i …

øving i kritisk bruk av bøker, aviser og andre massemedia som informasjonskilder.

Enkelte emner i samfunnsfag vil kunne utdype litteraturlesningen og gi elevene bedre innsikt i og større forståelse av de problemer litteraturen behandler.

I arbeidet med litteratur bør en veksle mellom fordypningslesning og oversiktslesning gjennom alle tre årskurs, både for klassen og for den enkelte elev.

Fordypningslesning skal hjelpe elevene til å forstå et stoff, gjerne i detalj, både språklig og innholdsmessig.

I. Muntlige bruk av språket

Emneliste for 3. årskurs; Videreføring av aktivitetene det er naturlig og Ønskelig, og fremføring øker. fra 1. og 2« år, så langt Kravene til prestasjoner Dessuten: Paneldebatt Ved slutten av kurset bør eleven ha fått godt herredømme over form og uttrykksmåte i muntlig fremstilling. II Skriftlig bruk av språket. Emneliste for 3. årskurs: Videreføring av oppgavetypene fra 2. årskurs, men …

Videre bør undervisningen sikte mot å gi elevene så godt herredømme over muntlig form og uttrykksmåte som den enkelte elev har forutsetninger for.

Orientering fra læreren om oppgaver og arbeid, gjennomgåing av stoff, spørsmål og svar, samtale om ulike emner, eksaminasjon.

ARBEIDSMÅTE

Etter kvart som ein kjem i gang med tyngre tekstar, må elevane venjast til å bruke ordbok ved sida av læreboka.

ARBEIDSMÅTER

Veiledningen må vise elevene hvordan de kan skaffe seg oversikt over et stoff, finne fram til hovedpunkter, skjelne mellom vesentlig og uvesentlig, repetere og sammenfatte.

Kapittel 6: LÆRESTOFF, ARBEIDSMÅTER OG HJELPEMIDLER

Lærestoffet må derfor legges til rette slik at elevenes generelle studie ferdighet styrkes.

Skal en f. eks, tilegne seg studietekniske ferdigheter, kan dette vanskelig gjøres kun ved teoretisk gjennomgåelse.

Svensk litteratur i original (ca. 20.s.)

SAMFUNNSFAG › Emneliste for historie › 21. Arbeiderbevegelsen og sosialismen.

3n kritisk og vurderende holdning til samfunns spør smal kan bare bli verdifull hvis den bygger på eksakte kunnskaper.

Kapittel 2: MÅL OG GRUNNPRINSIPPER

Skolen skal tvertimot gjennom sta allsidige demokratiske oppdragelse av elevene til selvstendige og kritisk tenkende unge mennesker, gjøre dem i stand til å oppdage så vel lys- som skyggesider ved de forskjelligste meningsretningcr, alt ut fra det helhetssyn hver enkelt etter hvert arbeider seg fram UL Gymnaset skal venne elevene til å bygge på erfaringer og pålitelig kunnskap i sin …

I løpet av skoleåret bør en ha minst en heldagsekskursjon.

I det hele vil det være viktig at en tenker bevisst omkring dette med å få i stand arbeidsoppgaver og prosjekter som både kan gi

visse forsøk som er gjennomført, kan en finne eksempler på prosjekter der elever og lærere sammen har løst til dels kompliserte oppgaver for industriforetak.

De må lære å finne fram til opplysninger utenom læreboka og å skille mellom saklige opplysninger og propaganda.

Gymnaset skal arbeide aktivt for å utvikle forståelsen mellom individer og folkegrupper av ulik rase, klasse, språk, religion og livssyn