Ferdigheter og arbeidsmåter

GENERELL INFORMASJON › 3. EMNEPLAN

Det er viktip å finne undervisningsstoff son. interesseiressig er tilpasset både elevenes nivå og den studieretning de har valgt.

GENERELL INFORMASJON › 3. EMNEPLAN

Det er vesentlig at opplæringen og opplegget i norskfaget tar utgangspunkt i situasjonen i klassen når det. gjelder faglig nivå og progresjon.

Kapittel 2: MÅL OG GRUNNPRINSIPPER

Innenfor de enkelte fag må oppievelsesstoff som begeistrer og beveger skaffes rom ved siden av nyttig lærestoff som tjener til å. utvikle gode og rasjonelle arbeidsvaner.

I all undervisning er skolen nødt til å foreta ikke bare et utvalg av stoff, men også et utvalg av arbeidsmåte og andre virkemidler.

Kapittel 3: SKOLESAMFUNNET

Enkelte oppgaver bør ta sikte på å engasjere en klasse eller en gruppe elever som har felles interesse på det felt oppgaven gjelder.

Kapittel 2: MÅL OG GRUNNPRINSIPPER

Lærestoff som Appellerer til elevenes fundamentale trang til å soke mening, må ikke skyves til side og helt fortrenges av ønsket om å gi elevene maksimal dyktighet i redskaps- og kommunikasjonsfag.

Det selvstendige arbeidet må begynne med små oppgaver som kan gjøres unna på kort tid.

Fordypningslesning skal hjelpe elevene til å forstå et stoff, gjerne i detalj, både språklig og innholdsmessig.

I. Muntlige bruk av språket

Utvalget leses dels som fordypnings lesning, deis som oversiktslesning»* x Oversikts lesning: Eleven skal kjenne grunn trekkene av verket slik at han kan gjengi hovedinnholdet og plassere verket i litteraturhistorisk og tenatisk/genremessig s årane nheng.

Leseteknikker (oversikts-, nær- og skumlesing)

Elevene må få mulighet til å utvikle sin leseferdighet

Tekstanalyse og tolkning kan naturlig knyttes til fordypningslesningen.

Litteraturlesning utgjør en annen hovedside av undervisningen, og har som et viktig siktemål å gjøre elevene glad i å lese.

Oversiktslesning skal trene opp elevenes evne til å sette seg inn i en en større stoffmengde og i å skaffe seg en oversikt over de

Likeledes må de lære å tilegne seg kunnskaper på forskjellige måter.

Det er viktig at elevene innøver gode arbeidsvaner. De må lære å arbeide selvstendig og være nøyaktige og pålitelige.

Det er viktig at læreren fra første stund arbeider med å trene elevene i en riktig studieteknikk.

- Det inneholder et grunnleggende kunnskapsstoff som det er naturlig å bygge videre på, f.eks. i sosialøkonomi, næringslære og internasjonal politikk.

og hver disiplin må i mange sammenhenger trekke inn materiale og synsmåter fra de to andre

ARBEIDSMÅTER

… til å bidra aktivt ced foredrag» orienteringer 0.1. Klasseundervisningen vil kunne oirfatte férrrer som foredrag (av lærer, elever eller andre), demonstrasjon, orientering , gjennoraråinp av stoff og cpppsver, samtale oir ulike emner, veiledning i klassen og av den enkelte elev, oppsurjrering og sammenfatning. Gruppearbeid kan skape variasjon i undervisningen, utvikle elevenes evne til samarbeid op gi dem øving i A …

Klassen kan også arrangere ”spørretimer”, hvor en gruppe har forberedt seg på å spørre og en annen på å svare.

De må lære å finne fram til opplysninger utenom læreboka og å skille mellom saklige opplysninger og propaganda.

Dersom klassen arbeider med et større emne, vil det være naturlig å la elevene arbeide i grupper eller enkeltvis med dette eller områder av dette.

Lærestoffet må med andre ord i større grad enn tidligere komme inn som differensieringsmiddel

Stofflig differensiering vil det likevel være behov for i ulik grad i de enkelte fag for å imøtekomme elevenes spesielle faglige interesser.

Med utgangspunkt i visse allmennfag kan elevene også engasjere seg i ulike typer av lokale utredningsprosjekter.

Elevene rådfører seg med læreren under planlegging og gjennomføring av prosjektet.

Studiet av periode, tema, genre eller forfatterskap i tredje årskurs vil med fordel kunne legges opp som prosjekt.

de prosjekter en her har antydet, må komme i stand som en følge av bevisst planlegging, og at de i den utstrekning det er mulig

Kapittel 1: SKOLEN OG SAMFUNNET

Av stor verdi vil det også være om skolens elever kan engasjeres i prosjekter til fordel for bygda eller byen, hva enten det gjelder pedagogiske, sosiale, praktiske eller kulturelle tiltak.

Lærebøkene bør også inneholde sammendrag, oversikter, kronologiske tabeller, register o.l. som letter arbeidet og tilegnelsen av stoffet.

Læreboka bør innehalde eit utval tekstar på 60-70 sider.

Lærebøkene bør derfor inneholde et variert utvalg av både enkle og mer krevende arbeidsoppgaver.

EMNEPLAN

Med den føresetnad at læreboka har eit heller fyldig cg variert utval av tekstar, vil ein kunne hente det som trengst av kompletterande stoff direkte frå islandske kjelder, aviser, tidsskrift og annan litteratur.

Innenfor alle tre disipliner vil lærebøker utarbeidet spesielt for gymnaset danne ryggraden i undervisningen.

Emnelisten angir de temaer som en anser for så sentrale at de bør være berørt i lærebøkene.

) en gjennomgåelse av det forenklede sammendrag lærebøkene bør ha av slikt stoff.

Nordens historie er obligatorisk for alle perioder, kan det også være aktuelt å kombinere denne med en verdenshistorisk grunnbok, i hvert fall for tiden før

) ved valg av lærebøker og annet lærestoff

De skal brukes separat i 2. klasse, og de bør revideres oftere enn resten av historieverket.

Hvis differensieringen skal foregå innenfor klassens ramme, blir det vanskelig å bruke forskjellige sett med lærebøker.

De må lære å finne fram til opplysninger utenom læreboka og å skille mellom saklige opplysninger og propaganda.

Høytlesning

Kapittel 2: MÅL OG GRUNNPRINSIPPER

Den skal utvikle gjensidig respekt og aktivt søke a motvirke motsetninger mellom nasjoner og mellom grupper innenfor enkelte nasjoner, som har sin grunn i fordommer omkring ulikheter med hensyn til rase, klasse, språk, religion og livssyn.

B. Litterære hovedpunkter.

årskurs: Videreføring av aktivitetene fra 1, år, så langt det er naturlig og ønskelig Dessuten: Foredrag, orientering, nå bredere lagt opp …

Hovedmengden av oppgavene hentes fra gruppen Resonnerende fremstillinger, men også de andre gruppene bør være representert, særlig oppgavetyper som Personlig formet essay og Tolking av

Eksamenspensum i de enkelte disipliner er de emneområder den enkelte klasse har valgt til fordypning innenfor fagplanens rammer.

Kapittel 2: MÅL OG GRUNNPRINSIPPER

Skolen skal arbeide for å utvikle elevenes evne til å tenke selvstendig og å vurdere kritisk.

Tekstanalyse og tolkning kan naturlig knyttes til fordypningslesningen.