Ferdigheter og arbeidsmåter

Innholdet i allmenne fag kan i betydelig grad orienteres mot studieretningens yrkesopplæring

ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer og undervisningsformer

Materiale fra andre fagområder enn de som er nevnt her vil også kunne trekkes inn i kurset.

Dette utvidede faglige innhold vil medføre at ulike elevgrupperinger i sitt arbeid vil komme til å være opptatt av oppgaver som i sitt innhold til

Kapittel 6: LÆRESTOFF, ARBEIDSMÅTER OG HJELPEMIDLER › Arbeidsmåter

Det individuelle arbeidet må imidlertid også trekkes inn i den organiserte undervisningstid ved f. eks. at enkelte elever gis fri en del av tiden for å arbeide videre på det lærestoff en behandler i klassen, eller at de stilles friere i emnevalg.

I den brede og allsidige utdannelse gymnaset skal gi, vil oppgaver eller prosjekter av den allsidige art være viktige ledd i realiseringen av vesentlige sider

EMNEPLAN

Val av lesnad kan og tilmåtast arbeidsmetodar som gruppe-arbeid, sjølvstendige arbeidsprosjekt, samarbeid med andre fag som grensar opp til norrønt mål osv.

ARBEIDSMÅTER

Elevene må læres opp til på egen hånd å finne fram til opplysninger utenom lærebøkene og å skille mellom saklig opplysning og propaganda.✓

Del I. Perspektiver og generelle målsettinger › 1. Innledning

Stoff kan eventuelt skaffes til veie ved å pålegge elever å ta utklipp fra f.eks. to eller flere større aviser som representerer hvert sitt politiske syn.

ARBEIDSMÅTER › 4.2.1. Studieteknikk

En del av arbeidet med fordypningsemnene vil måtte foregå utenfor skolens lokaler, f.eks. i større bibliotek, gjennom kontakt med eksperter på deres arbeidssted, ved feltarbeider av forskjellig slag (undersøkelser, observasjoner, m.v.) og ved kortere eller lengre ekskursjoner.

Del I. Perspektiver og generelle målsettinger › HJELPEMIDLER › 2. Statistisk årbok (obligatorisk).

2. Statistisk årbok (obligatorisk).✓

Noen av arbeidsoppgavene bør derfor formes slik at elevene må ut i byen eller bygda for å samle inn opplysninger.

SAMFUNNSFAG › Emneliste for historie › 21. Arbeiderbevegelsen og sosialismen.

Det mål en b,?r sikte mot er at elevene skal lære å lese historiske fre.Tsytlllir.ger spørrende og kritisk, selv formulere problemstillinger og arbeide analytisk med historisk materiale på et elementært plan.

ARBEIDSMÅTAR › i 3. klasse.

216 Døme på slike emne er: Innsamling av ord og nemningar knytte til gammalt arbeidsliv (husflid, kledetilverknad, matstell, utearbeid osv.), målførestudium, språk i folkeviser og segner, emne frå norrøn mytologi, tru og skikk.

SAMFUNNSFAG › Emneliste for historie › 21. Arbeiderbevegelsen og sosialismen.

… 3 elevene i å trekke ut det vesentligste i en takst", å" stille spørsmål til taksten, å trekke ut årsaker og følger.

Skal en elev lære studieteknikk så godt at det blir til reell hjelp, må det legges opp til læringssituasjoner der denne kan benyttes.

For å løse denne oppgaven er det viktig at en lærer elevene å lære, at en i undervisningenlegger stor vekt på grunnleggende og sentrale kunnskaper

Kapittel 5: DIFFERENSIERING

For elever som står faglig sterkt, kan det bli aktuelt å gi materiale til større fordypning i emnet, stoff av st,. ire vanskegrad og veiledning til selvstendig arbeid.

Kapittel 8: SOSIALPEDAGOGISKE TILTAK

Rådgiveren bor ha ansvaret for at elevene får en videreføring i studieteknikk.

Elevenes studieferdighet, utviklingen av evnen til samarbeid, til å planlegge og gjennomføre større arbeidsoppgaver og til kritisk vurdering er vanskeligere å vurdere og vil derfor

I de ulike allmennfag kan stofflig differensiering gjennomføres f. eks. ved en ordning med kjernestoff og tilvalgsstoff.

Når det gjelder øvelse i skriftlig og muntlig bruk av språket, bør en del av øvingsstoffet tas fra aktuelt språkmateriale i den studieretning elevene har

SAMFUNNSFAG › Emneliste for historie › 21. Arbeiderbevegelsen og sosialismen.

Epokene er sammensatt slik at ikke-europeiske kulturer kommer med- Velger sian emneområder eller tematiske lengdesnitt, må en også sørge for å tilgodese det globale aspekt- Likevel er dat rimelig at hovedvekten legges på Europa, fordi det er der vår egen kultur har sine røtter.

Følgende emner behandles med grunnlag i norske eller nordiske forhold, men også i global sammenheng på de punkter hvor det er naturlig:

ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer og undervisningsformer

Individuelle oppgåver vil det være rik mulighet for å legge opp i faget, enten som en muntlig utgreiing om et emne eller som en skriftlig oppgave.

Sak/situasjonsbestemte oppgaver: a: Saklig skildring av ulik art Oversettelse Referat (fra tekster, båndopptak, foredrag, diskusjon) Rapport, resymé Kommentar (til tekster og båndopptak) Oversikt Personlig pregede

Det rent formelle må nå kunne reduseres til et minimum, og i stedet konsentreres innsatsen om skriftlig bruk av sidemålet, nå mest i lengre fremstillinger.

I. Muntlige bruk av språket

Den forutsetter også et visst tempo, i arbeidet, både rår det gjelder å orientere seg i tekster og å formulere skriftlig.

ARBEIDSMÅTER

Den planleggingen som gjennomføres for det enkelte årskurs må omfatte de forskjellige arbeidsmåter som tenkes benyttet, hva slags lærestoff og hjelpemidler som kan brukes, hvordan undervisningen kan deles i perioder, prøver etc.

B. Litterære hovedpunkter.

Oppgavene under a skal alle elever ha arbeidet med, i enklere eller vanskeligere utforming, 3,2.2 Emneliste for 2.

ARBEIDSMÅTER › 4.2.1. Studieteknikk

Arbeidsmåtene i faget må alltid kunne være gjenstand for drøfting mellom elever og lærere, og en må alltid være villig til å endre arbeidsopplegget.

Klasseundervisning basert på lekser til hver time har den fordel at læreren på en effektiv måte kan dirigere arbeidet, og man kan få fruktbare drøftinger

ARBEIDSMÅTER

Oppdragelse til selvstendig og kritisk tenkning og intellektuell redelighet forutsetter både problemorientert lærestoff og drøftinger i klassen.

I. Muntlige bruk av språket

Den forutsetter også et visst tempo, i arbeidet, både rår det gjelder å orientere seg i tekster og å formulere skriftlig.

Kapittel 6: LÆRESTOFF, ARBEIDSMÅTER OG HJELPEMIDLER › Arbeidsmåter

Dette er en læringsform som favoriserer de elevene som har god leseferdighet, evne til abstrakt tenking og som behersker rien terminologi de enkelte lærebøkene nytter.

Kapittel 6: LÆRESTOFF, ARBEIDSMÅTER OG HJELPEMIDLER › Arbeidsmåter

Abstrakt-konkret undervisning I skolen har det meste av læringen av kunnskapsstoff skjedd gjennom lesing av lærebøker.

Kapittel 6: LÆRESTOFF, ARBEIDSMÅTER OG HJELPEMIDLER

Gjennom undervisningen må en prove å fremme elevenes evne til å lese og forstå, til å formidle innsikt og meninger og til å utføre arbeide innen et yrke.

2. MÅL › 2.2. Kommentarar til målet.

Dei må’ lære det moderne ordtilfanget så godt at dei nokolunde lett kan lese islandske aviser, tidsskrift eller annan litteratur.

ARBEIDSMÅTAR › i 3. klasse.

Elevane skal og få trening i å gi språklege og reale forklaringar på problem i teksten.

2. MÅL › 2.2. Kommentarar til målet.

Som ei prøve på kor god ordkunnskapen er, skal elevane kunne omsetje til norsk vanleg islandsk normalprosa.

Elevene må oppmuntres til å bruke lærebøkene aktivt, streke under, nummerere momenter og notere i margen.

Del I. Perspektiver og generelle målsettinger › HJELPEMIDLER

Læreren må i tillegg til den teoretiske behandling i læreboka, forsøke å venne elevene til å hente inn stoff utenfra til å belyse og supplere lærebokstoffet.

EMNEPLAN

Så langt ein elles har tid, bør ein i tillegg lese ekstensivt utanom, da gjerne i aviser o.l.

Elevene må vennes til å gjøre notater og sammendrag og til å ordne stoffet for videre bruk, f. eks. til oppgaveskriving eller for gjennomgåing på

ARBEIDSMÅTER

Tekstanalyse op tolkning kan naturlig knyttes til fordypningsiesningen.

Her vil det komme godt med at elevene har fått trening i skumlesning og punktlesning f. eks. ved bruk av ordlister, leksika, korte referat.

Del I. Perspektiver og generelle målsettinger › 1. Innledning

Når det gjelder påbyggingskursene, er det spesielt viktig at man hele tiden har for øye at elevene skal lære seg å tenke logisk og vurdere saklig.

å gi elevene innblikk i andre tiders kulturverdier og særpreg ut fra deres egne forutsetninger

Arbeidsmetoden under langleksen kan være av forskjellig art: lærerforedrag, klasseundervisning, elevforedrag eller gruppearbeid.

GENERELL INFORMASJON › 3. EMNEPLAN

Ett mål for den muntlige opplæringen må være at elevene kan lese tydelig og riktig og at de kan oppfatte og formidle innholdet i tekster de arbeider «ed.

EMNEPLAN

Denne valfridomen bør kunne nyttast til å stimulere elevane til sjølve å orientere seg i stoffet og å vere med og leggje ein plan for litteraturlesinga.