Skriving emne

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

13 Da nu de unges livserfaring i regelen ikke er saa stor, at de ud fra den alene skulde kunne behandle et emne tilfredsstillende, bør man undgaa emner, som ikke kan forudsættes at have faaet ialfald nogen belysning gjennem skolens undervisning.

IV. Literaturhistorie.

Maalet er at elevene paa en med hensyn til indhold og form tilfredsstillende maate kan skriftlig behandle opgaver passende for deres alder og utvikling.

IV. Literaturhistorie.

Han bør da kræve av den enkelte at han omarbeider mangelfulde partier.

IV. Literaturhistorie.

Efterhaanden kan opgavene gjøres sværere og kravene til tankeindholdet og fremstillingen sættes op.

Elevene raaa fra første stund av vænnes til rigtig at opfatte hvad der er fortællingens hovedindhold eller hovedhandling, og at det er denne det først og fremst gjælder at gjengi, og at saa enkelthetene tilknyttes i den rette orden.

… opgaver vil læreren ha i dem som er git til middelskoleeksamen. Av og til kan man, navnlig av sproglige hensyn, la elevene oversætte fra fremmede sprog. Stilene kan ogsaa leilighetsvis avfattes i brevform. Der lægges den største vegt paa at elevene skriver i et rigtig og naturlig sprog, klart og anskuelig, og at de kan fastholde en bestemt sammenhæng. Ved …

Stil skrives hver annen uke; et par ganger i året bør man la elevene skrive en skolestil.

MÅL.

I dei fyrste skuleåri må ein arbeida ut dei fleste stilane i klassen ved samarbeid millom lærar og elevar; i dei høgare klassane tek ein skiftevis stilar, utarbeidde i klassen, og sjølvstendige stilar, soleis at ein smått um senn tek fleire og fleire frie stilar og færre og færre «klassestilar».

MÅL.

Alle skriftlege arbeid må læraren gå nøgje igjenom og retta tydeleg og vakkert, helst med raudt blekk.

Disse må velges således at elevene alltid har et realt stoff å skrive om, og således at de må forutsettes å ha full rede på dette.

MÅL. › 7. klasse › Skriftlige øvinger.

Gjennem skriftlige øvinger skal barna lære å for- telle det de har sett og oplevd. Barna må derfor begynne med små stiler så snart de kan skrive.

MÅL. › 4. klasse › 2. Grammatikk.

Stiler som gir igjen det barna taler, i sammenheng.

3. å fremstille tankene sine skriftlig i klar og riktig fonn uten grove ortografiske feil.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

… å uttale disse lydene. Likeså må de få øving i tydelig og rein uttale av s og r. 2. Muntlig fortelling: Barna forteller om ting eller hendinger de har søtt, opplevd eller hørt om. De andre barna korrigerer og supplerer. 3. Lesing: Korte stykker med innhold som er lett å oppfatte av barna, skal en fortrinsvis bruke som stille lesing.

Ved den skriftlige avgangsprøven i realskolen skal eksaminanden på hovedmålet skrive en stil av fortellende, skildrende eller lettere resonnerende art, og på sidemålet gjengi et stykke som blir lest opp to ganger.

IV. Gamalnorsk. › Klasse I

I hovudmålet skriv denne klassen 8—10 stilar av forteljande, skildrande eller lett resonnerande slag, og av desse om lag halvparten på skolen, 3—4 timar kvar gong.

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

5. Dei skal kunna skriva om emne som høver for alderen og vokstersteget deira.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Skriftlige øvinger.

I alt leverer elevene ca. 12 skriftlige arbeider.

LÆRESTOFF › 6. Sidemålet

Skriftformingen går inn som en del av norskfaget. Denne opplæringen bør ikke behandles isolert, men koordineres med norskfaget.

ARBEIDSMÅTER

Det kan være en støtte under bokstavutformingen å si hvordan bevegelsen blir utført.

GENERELL INFORMASJON › 3. EMNEPLAN

… (utgreiing, beskrivelse, orientering) Oversettelse Rapport, referat (fra tekster) , resymé (sammendrag) bi Konaaentar (til tekster og båndopptak) Referat (fra båndopptak og foredrag) Oversikt Personlig pregede fremstillinger a; Skildring, skisse Fortelling Oversettelse Brev, leserbrev b: Personlig fonnet essay Tolking «v litterær tekst Novelle, dikt, collage Reaonnerende fremstillinger* a: Enklere resonnerende oppgaver (evt, med dokumentasjon) Enkle tolkinger og presiseringer Yrkespregede oppgaver: Forretningsbrev …

ARBEIDSMÅTAR › 2. Munnleg bruk av språket

Frå første stund i skolen bør elevane og fa gje uttrykk for sine opplevingar, tankar og meiningar gjennom rørsler, ord, lyd og musikk.

LÆRESTOFF › 6. Sidemålet

* Skriftforminga går inn som ein del av norskfaget. Denne opplæringa bør ikkje stå isolert, men koordinerast med norskfaget.

LÆREMIDLER

… helst kantete fargeblyanter, blyanter 4-B-B. På seinere klassetrinn blyanter av ulik hardhetsgrad, f.eks. 2 B-B-HB-H og blyantforlengere. 3. Kulespisspenn og pannepenn. Disse kan også brukes til prydskrift. Pannepenn egner seg godt for nybegynnere. Til løkkeskrift trenger en kulespisspenn, til stolpeskrift en bredkantpenn eller formpenn. Trekkpapir og radérvann. Penner med nylonspiss og filtspiss, pensler og fargestifter. 4. Kladdebøker, skrivebøker og skriveark …

4. ARBEIDSMÅTER

Av og til bør elevene også få prøve seg på å gi resonnerende framstillinger.

2. MÅL

… Brev, leserbrev Personlig formet essay Tolking av litterær tekst Novelle, dikt, collage Resonnerende fremstillinger: Enklere resonnerende oppgaver (evt. med dokumentasjon) Enkle tolkinger og presiseringer Yrkespregede oppgaver: Forretningsbrev og søknader Arbeidsrapporter Fullmakter og avtaler 111. Språkkunnskap: Den teoretiske språkkunnskapen skal være med på å utvikle elevenes forståelse for språket og for dets virkemidler og bidra til å øke elevenes ferdighet i …

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

… oppgåvetypane det er gjort framlegg om.) Sakl situasjonsbundne oppgåver Sakleg skildring av ulik art Omsetjing Rapport, referat (frå tekstar, bandopptak, foredrag, diskusjon), resymé Kommentarar (til tekstar og bandopptak) Oversikt Personleg prega framstillingar Skildring, skisse Forteljing Omsetjing Lesarbrev Personleg forma essay Tolking av litterær tekst Novelle, dikt, collage Petitkåseri, humoreske Resonner ande framstillingar Debattinnlegg Tolkingar og presiseringar Argumentasjon og/eller dokumenterande oppgåver

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

Elevene bør få skrive tekster i ulike litterære genrer, skrive bok- og filmanmeldelser og dramatisere litteratur de arbeider med.

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

Når de ser teksten sin mange steg - også elevtekster - får de språklige forbilder og inspirasjon til å skrive.

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

Generelt: variert skriving skal elevene lære å uttrykke tanker, følelser og opplevelser.

KAPITTEL 20 NORSK › SIDEMÅLET › 4.-6. klasse

Flere tekster og flere slags tekster, også sakprosa. Utvidet kjennskap til hva som er likt og ulikt i de to målformene. Eksempler fra ordtilfang, ordlaging og ordbøyning (substantiv, verb). Mot slutten av mellomtrinnet: små skriveeksperimenter.

KAPITTEL 20 NORSK › LITTERATUR

Lage tekster selv: Litteraturarbeidet må veksle mellom det å lese litteratur i bøker og det å skrive tekster selv.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 5. klasse › Lese og skrive

Lære tekstbehandling i tilknyting til skriving av eigne tekstar og øve på tastaturbruk bruke kunnskapen sin om tekst til å gi grunngitte tilbakemeldingar på tekstar undervegs i skriveprosessen arbeide med rettskriving ut frå individuelle behov.

INNLEIING

Dei må oppmuntrast til å reagere på prestasjonane til kvarandre og gjere seg nytte av råd frå andre i si eiga skriving.

Kompetansemål › Skriftlige tekster

- skrive tekster i ulike kreative sjangere

Kompetansemål › Skriftlige tekster

- beskrive utviklingen av egne tekster

Kompetansemål › Skriftlige tekster

- skrive med sammenhengende og funksjonell håndskrift

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 2. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• lage tekster som kombinerer skrift med bilder

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 7. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• utforske og beskrive samspillet mellom skrift, bilder og andre uttrykksformer og lage egne sammensatte tekster