Skriving

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 2. Munnleg bruk av språket

Frå første stund i skolen bør elevane og fa gje uttrykk for sine opplevingar, tankar og meiningar gjennom rørsler, ord, lyd og musikk.✓

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › 6. Sidemålet

* Skriftforminga går inn som ein del av norskfaget. Denne opplæringa bør ikkje stå isolert, men koordinerast med norskfaget.✓

Norsk m/skriftforming › LÆREMIDLER

… helst kantete fargeblyanter, blyanter 4-B-B. På seinere klassetrinn blyanter av ulik hardhetsgrad, f.eks. 2 B-B-HB-H og blyantforlengere. 3. Kulespisspenn og pannepenn. Disse kan også brukes til prydskrift. Pannepenn egner seg godt for nybegynnere. Til løkkeskrift trenger en kulespisspenn, til stolpeskrift en bredkantpenn eller formpenn. Trekkpapir og radérvann. Penner med nylonspiss og filtspiss, pensler og fargestifter. 4. Kladdebøker, skrivebøker og skriveark …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

På begynnarsteget utfyller og stør dette faget opp under skriveopplæringa med måling, klipping og andre former for arbeid med materialar, sidan med teikneoppgåver kombinerte med tekstoppsetjing.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

Læreren må være oppmerksom på at elever som skriver med venstre hånd, kan få ekstra vanskeligheter når det gjelder belysning på skrivearket, øving av sammenhengende skrift og overgang til bruk av penn og blekk.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Skriftforminga på dette steget hjelper lydinnlæringa, men har og sin eigen funksjon.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Ho er eit ledd i det skrivehygieniske arbeidet skolen skal drive på alle steg.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

På begynnarsteget bør skriveundervisninga og leseundervisninga gå hand i hand. Dei første bokstavane elevane lærer å skrive, bør vere av same typen som dei dei lærer å lese.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Dei må øvast inn i stort format, så elevane kan utvikle leduge skriverørsler.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Tidspunktet vil være avhengig av elevenes skrivemotoriske utvikling og av deres leseferdighet.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

2. Tavlekrit i ymse fargar, fargestiftar med god fargestyrke, kolstiftar, tjukke, mjuke blyantar, helst kanta fargeblyantar, blyantar 4-B-B. På seinare klassesteg blyantar med ulik hardleik, t.d. 2 B-B-HB-H og blyantforlengjarar.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › 6. Sidemålet

Denne opplæringen bør ikke behandles isolert, men koordineres med norskfaget.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Denne rørsla må øvast til ho blir automatisk.

Norsk m/skriftforming › VURDERING

Orden og oppsetting må inngå i vurderingen, likeså avsetting av marg, oppdeling i avsnitt, overskrifter, understrekinger, rettinger av feilskrevne ord, illustrasjoner, skisser og dekorative elementer.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Dette er også tilfellet når ein øver inn elementa i dei ulike bokstavformene, ved overgang til samanhangande skrift, ved visse bokstavsamband og ved repetisjon av vanlege bokstavar.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Til vanleg vil det og vere lettast å skrive venstreskrå skrift for desse elevane.

Norsk m/skriftforming › MÅL

Undervisninga i skriftforming har som mål å hjelpe elevane til å utvikle ei tydeleg, rask og personleg handskrift som fell naturleg for dei, lære elevane å forme skriftteikn til spesielle formål , fremme sansen for orden og for god og klår oppsetjing av skriftlege arbeid.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Skrifttyper til spesielle oppgaver som plakater, diplomer, diagrammer 0.1. bør elevene få lære når behovet melder seg.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Ved høgrehallande skrift dreiar ein boka noko over mot venstre i høve til bordkanten.

Norsk m/skriftforming › MÅL

Undervisningen i skriftforming har som mål — å hjelpe elevene til å utvikle en tydelig, rask og personlig handskrift som faller naturlig for dem, , — å lære elevene å forme skrifttegn til spesielle formål, — å fremme elevenes sans for orden og for god og klar oppsetting av skriftlige arbeider.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

For ein stor del av elevane er det heldig at dei heilt frå først lærer å skrive utan linjer.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Det kan vere til hjelp under bokstavutforminga å seie korleis rørsla blir utført.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 10. Skrift til ulike formål

1 1 . Lese andres skrift

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

115 LÆREMIDDEL 1. Plastilin, garn, kartong, fargar, lim og sakser til den førebuande skriveundervisninga. Somme elevar har behov for spesielt materiale til retnings- og rørsletrening.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

… som slurv, men observeres og om nødvendig drøftes med de foresatte, skolelege og psykolog. Skrivestilling Eleven bør sitte rett foran bordkanten og langt nok tilbake på stolen. Begge skuldrene skal være i normalstilling. Hånden og en del av underarmen skal hvile ledig på bordplaten med lillefingersiden ned. Blyanten eller penneholderen vil for de fleste bli holdt mellom langfingerens og tommelfingerens …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

I tredje skoleåret reknar ein med at fleirtalet av elevane kan ta til å lære skrivebokstavar med enkel grunnform, det vil seie bokstavar som er lette å oppfatte og lette å forme.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Teikne og skrive bokstavar og ord i samband med lyd- og leseinnlæringa.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

113 Under skrivinga og etter at ein øvingsperiode er slutt, bør ein stanse opp og ta tid til øvingar som gjev avspenning.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Likeså har elevene bruk for å kunne lese forskjellige slags håndskrift. Slike leseøvinger bør gå inn som en del av skriveundervisningen.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Med utgangspunkt i dei grunnformene som elevane har lært i første skoleåret, kan dei ved å endre høgda, breidda og tjukna på bokstavane og ved hjelp av ymse slag pennar skape høvelege bokstavformer til diplom og plakatar.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

… lese. Skriftformingen på dette trinn støtter lydinnlæringen, men den har også sin egen funksjon. Den er et ledd i det skrivehygieniske arbeid skolen skal drive på alle trinn. Trykkbokstaver læres først. Leseverket bør avgjøre om det skal være de små eller de store bokstavene. De må øves inn i stort format, for at elevene skal kunne utvikle ledige skrivebevegelser. Etter …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Under sjølve innlæringsarbeidet kan innleggsark med vassrette linjer og fleire linjeavstandar vere til hjelp, og frå tid til anna også innleggsark med høgreskrå og loddrette linjer.

Norsk m/skriftforming › VURDERING

Vurdering av skrifta kan omfatte heilskapsinntrykket og visse delmoment.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Like eins har elevane bruk for å kunne lese ulike slag handskrift. Slike leseøvingar bør gå inn som ein del av skriveundervisninga .

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

- artikkel, kronikk - fri forming av poesi og prosa - klasseavis

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › gruppearbeid.

- lage dikt, forteljingar, eventyr, skriftleg og munnleg lage små melodiar med bruk av enkle instrument

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

Denne forma for skriving må i sterkare grad enn anna skriving underordne seg reglar for språk og ortografi.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

- reiseskildringar, dagbok

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn.

Dessuten nye arbeidsmåter: — diskusjon (klasse-, gruppe-) — redegjøring — fantasistil, gåtestil, fristil (individuelt, i gruppe, eller i klassen/ på tavla) — rim og rytme, lage dikt — alfabetøving, bruk av ordliste — skrive fakta (jeg vet-setninger) — enkel brevskrivning (reell) — lage fortelling på oppgitte nøkkelord

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… ikkje leggje for stor vekt på ulikskapen. Skriftlege øvingar: Vidareføring av dei oppgåvene som er nemnde for 7. klassesteget. Dessutan : Bokmeldingar, kritikk av filmar, radio- og fjernsynsprogram. Enkle resonnerande stilar. Skildringar. Utgreiingar. Meldingar. Formelle brev - førespurnader. Søknader. Lysingar - svare på lysingar Fullmakter. Telegram. Referat. Ein bør etter kvart leggje stor vekt på klåre formuleringar. Elevane bør venjast …

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

- utviding av ordforråd : gruppere ord /omgrep — lage setningar med oppgjevne ord 3. klassesteget

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

… på spørsmål frå tekst elevane har lese eller høyrt. Studiar av tala eller trykt tekst. Replikkforming i enkel dramatisk verksemd. Omsetjing. Enkel fri forming. Ordforklaringar. Forteljing til bilete. Ulike typar av referat. Språkhistorie: Hovuddraga i norsk språkhistorie. Skriftlege øvingar: Vidareføring av arbeidet frå 8. steget. Litteratur: Vidareføring av arbeidet frå 8. steget. På dette klassesteget bør ein i tilknyting til …

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

- moment til oppgjeve emne, ordne og strukturere stoff (disponere)

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn › Skriftlige øvinger

Referat, sammenhengende og punktvis, både fra tekster og fra møter og begivenheter elevene har vært med på. Spørsmål fra lest eller hørt tekst. Debattinnlegg — meningsytringer. Fortellinger. Intervju. Rapporter. Klasseavis. Fortellende stiler. Enkle skildrende stiler. Bildebeskrivelser og fortellinger på grunnlag av bilder. Personlige brev. Dagbøker og reisebrev. Utfylling av blanketter. Fritt valgte emner som gruppearbeid og individuelt arbeid. Litteratur: Tekster …

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn › Oppgavetyper.

Svare på spørsmål fra lest eller hørt tekst. Studier av talt eller trykt tekst. Replikkforming gjennom enkel dramatisk virksomhet. Oversettelse. Enkel fri forming. Ordforklaringer. Fortelling til bilder. Forskjellige typer av referater. Språkhistorie: Hovedtrekkene i norsk språkhistorie.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

Somme elevar har ein rik fantasi og stor evne til å uttrykkje seg, medan andre ikkje ser ut til å ha noko å skrive om.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

- klasseavis

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn › Skriftlige øvinger

Skriftlige øvinger Referat, sammenhengende og punktvis, både fra tekster og fra møter og begivenheter elevene har vært med på.