Skriving

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

Når eit skriftleg arbeid er gjennomgått og retta, vil det ofte vere unødvendig å føre det inn.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

Ofte far ein eit godt resultat om rettinga skjer i samarbeid mellom elev og lærar.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

Dersom elevane alt i dei første skoleåra får røyne at det er morosamt å fortelje om det dei har opplevd, også i skriftleg form, vil dei truleg fa ei mykje meir positiv holdning til seinare å ta fatt på den formelle sida ved opplæringa.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn › Skriftlige øvinger

Referat, sammenhengende og punktvis, både fra tekster og fra møter og begivenheter elevene har vært med på. Spørsmål fra lest eller hørt tekst. Debattinnlegg — meningsytringer. Fortellinger. Intervju. Rapporter. Klasseavis. Fortellende stiler. Enkle skildrende stiler. Bildebeskrivelser og fortellinger på grunnlag av bilder. Personlige brev. Dagbøker og reisebrev. Utfylling av blanketter. Fritt valgte emner som gruppearbeid og individuelt arbeid. Litteratur: Tekster …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

Men på alle klassesteg bør elevane oppmuntrast til og få høve til å bruke fri skriftleg framstelling.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

- enkel brevskriving (reell)

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

… sideformer. Oppgåvetypar. Svare på spørsmål frå tekst elevane har lese eller høyrt. Studiar av tala eller trykt tekst. Replikkforming i enkel dramatisk verksemd. Omsetjing. Enkel fri forming. Ordforklaringar. Forteljing til bilete. Ulike typar av referat. Språkhistorie: Hovuddraga i norsk språkhistorie. Skriftlege øvingar: Vidareføring av arbeidet frå 8. steget. Litteratur: Vidareføring av arbeidet frå 8. steget. På dette klassesteget bør ein …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

… oppgåve å skrive vidare ut frå situasjonen. Innføring i situasjonsstil kan elevane få i skriftleg form og. Av omsyn til dei elevane som har liten fantasi, vil det ofte vere nyttig å samtale om situasjonen. Dei svakare elevane kan slik få mange idear frå medelevane. Ordstilar. Etter at elevane har arbeidd med eit emne, kan læraren plukke ut nokre ord

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

Øvingar med praktisk sikte : korrespondanse, søknader, fullmakter, utfylling av vanlege blankettar 0.1.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF

Elevene skal lære å gi uttrykk for sine tanker, meninger og følelser, muntlig og skriftlig, i klar, logisk og riktig språkbruk.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

Attforteljing i tilknyting til eit stoff eleven arbeider med.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

… Ein skriv orda på tavla, elevane kjem med sine assosiasjonar, og ein samtalar om dei. På denne måten prøver ein å skape eit behov for å skrive. Gruppestilar. Dialog- og intervjustil. Skriftleg dramatisering. Attforteljing i tilknyting til eit stoff eleven arbeider med. Fristil. Øvingar med sikte på å utvide ordforrådet. Referat bl. a. frå radio- og fjernsynsprogram. Utdrag av tekst …

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › Språklære:

Munnleg og skriftleg analyse. Språkåtgåing. Kjennskap til sidemålet. Skriftlege øvingar: Skriftleg framstelling til ulik bruk. Varierte oppgåver som set større krav til sjølvstende, presisjon, sakkunne og innleving. Dessutan oppgåver tilpassa behova i dagleglivet. Litteratur: Ungdomslitteratur og annan litteratur, moderne og klassisk, poesi og prosa, skodespel, noveller, enkle essay og sakprosa.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

… tale. Skriftlege øvingar: Referat, samanhangande og punktvis, både frå tekstar og frå møte og hendingar elevane har vore med på. Spørsmål frå tekst elevane har lese eller høyrt. Debattinnlegg - meiningsytringar. Forteljingar. Intervju. Rapportar. Klasseavis. Forteljande stilar. Enkle skildrande stilar. Skildringar og forteljingar på grunnlag av bilete. Personlege brev. Dagbøker og reisebrev. Utfylling av blankettar. Fritt valde emne som gruppearbeid …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av språket

I tillegg til vanlige stiler kan følgende oppgaver og øvinger være verdifulle: Varierte oppgaver hentet fra emne- eller interesseområder. Beskrivelser og detaljskildringer med sakkunnskap som bakgrunnsstoff.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 6. Sammenhengende skrift

6. Sammenhengende skrift

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Både for auge og hand må retningsrørsla venstre - høgre øvast inn, og like eins den tilbakegåande rørsla til ny linje.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

Skriftvarianter og ulike skrifttyper bør elevene få kjennskap til på høyere trinn, både som grunnlag for å velge en personlig håndskrift og som leseøvelser av andres skrift.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Men alle andre lærarar som har fag der det skal skrivast, må gjere sitt til å fremme skriftkvaliteten.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

… som slurv, men observerast og om nødvendig drøftast med dei føresette, skolelege og psykolog. Skrivestilling Eleven bør sitje rett framfor bordkanten og langt nok tilbake på stolen. Begge skuldrene skal vere i normalstilling. Handa og ein del av underarmen skal kvile ledug på bordplata med veslefingersida ned. Dei fleste held blyanten eller penneskaftet mellom ytste leddet på langfingeren og tommelfingeren …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Etter hvert prøver en å finne fram til en størrelse på bokstavene som faller naturlig for hver enkelt elev.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

Filtpenn, fettstift, kritt og pensel egner seg godt til slike øvelser.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

En god blyant kan på de fleste klassetrinn anbefales til vanlig skrivearbeid.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Det løner seg å øve inn nye typar og samanbindingar med skrivereiskap som tvingar fram store former, og som tydeleg viser korleis rørslene blir utførte.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 2. Avspenningsrørsler

2. Avspenningsrørsler 3. Førebuande skriveundervisning 4. Grunnformer til trykkbokstavar og tal 5. Grunnformer til skrivebokstavar 6. Samanhangande skrift 7. Penn og blekk 8. Ordning og oppsetjing

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Bokstaven innordnes som et ledd i et større hele, slik at skriftformingen blir flytende.

Norsk m/skriftforming › VURDERING

Skrivefarten kan måles i antall bokstaver pr. korte tidsintervaller.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 12. Skrifthistorie

12. Skrifthistorie

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

… og skriftprøver gjennom året og frå år til år. 7. Plansjar med bokstavmodellar og tal, og lysbilete som viser detaljar i skrifta, bindingsmåtar,, ordavstand, halling o.a. Skrifthistoriske lysbiletseriar bør vere utarbeidde i fargar. I klasserom med vanlege pultsett må lærar og elev stadig syte for at uhøvelege storleikar blir bytte ut. Det bør vere fire-seks ulike høgder på bord og …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Da skjer skrivinga ved at underarmen blir ført i boge ut frå olbogeleddet, medan underarmen ved loddrett skrift blir parallellflytta.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

Læreren må hjelpe den enkelte elev til å få bokstavene så tydelige og pene som mulig ved å korrigere formen, forholdet mellom over-, under- og midtleddet og hellingen.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 8. Ordning og oppsetting

8. Ordning og oppsetting

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Læraren må hjelpe kvar elev til å få bokstavane så tydelege og pene som mogeleg ved å korrigere forma, forholdet mellom over-, under- og midtleddet og hallinga.

Norsk m/skriftforming › VURDERING

Vurdering av skriften kan omfatte helhetsinntrykket og visse delmomenter.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Elevane bør oppmuntrast til å ha god orden i alle skriftlege arbeid. Dei bør lære å setje opp særskilde oppgåver på ein tiltalande måte.

Norsk m/skriftforming › VURDERING

Helhetsinntrykket omfatter organiseringen av hele skrivefeltet og det samlede inntrykk av skrivearbeidet.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

Det bør settes krav til plassering av teksten, til samspillet mellom tetthet og åpenhet mellom bokstavene og mellom ordene innbyrdes og til forholdet mellom tekst, illustrasjoner og dekor.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

For somme kan det vere vanskeleg å velje ei bestemt hand.

Norsk m/skriftforming › LÆREMIDLER

… god fargestyrke, kullstifter, tykke, bløte blyanter, helst kantete fargeblyanter, blyanter 4-B-B. På seinere klassetrinn blyanter av ulik hardhetsgrad, f.eks. 2 B-B-HB-H og blyantforlengere. 3. Kulespisspenn og pannepenn. Disse kan også brukes til prydskrift. Pannepenn egner seg godt for nybegynnere. Til løkkeskrift trenger en kulespisspenn, til stolpeskrift en bredkantpenn eller formpenn. Trekkpapir og radérvann. Penner med nylonspiss og filtspiss, pensler og …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

… en med at flertallet av elevene kan begynne å lære skrivebokstaver med enkel grunnform, det vil si bokstaver som er lette å oppfatte og lette å forme. Sammenhengende skrift tar utgangspunkt i grunnformene. Disse gis siden mulighet for variasjon og utvikling. Når skrivedyktigheten øker, fører det til at den enkelte bokstav i et ord ikke blir det selvstendige tegn, slik …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

Øvingen kan like gjerne foregå i lufta, på tavla eller på et stort papirark som i skrivebøker.

Norsk m/skriftforming › VURDERING

Hvert skoleår bør en ta et par skriveprøver som kan være til støtte for vurdering av skriftutviklingen på lengre sikt.

5. Oppgavehefter og oppgavekort med gode skrifteksempler og forslag til øvelser med rettledninger for elev og lærer.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

I tilvenningstiden kan det være til hjelp å holde en liten gjenstand i den hånden som er ledig under skrivningen.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Ei utilfredsstillande og avvikande handskrift kan ha si årsak i spenningar på psykisk grunnlag.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

En vil derved kunne hindre at de blir tvunget til å velge en bestemt skriftstørrelse som ikke faller naturlig for dem.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Derfor bør alltid høgre handa veljast som skrivehand når dette fell naturleg for eleven. Er venstre handa absolutt leiande, må eleven få lære å skrive med den.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

Ofte vil en venstreskåret penn eller kulepenn være til hjelp, likeså et grep godt oppe på skriveredskapet.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

Muntlig framstilling med støtte i bilder, kart, statistikk, diagrammer og annet illustrasjonsmateriale.