Skriving

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

På dei lågaste klassestega skal ein vere varsam med å rette frie skriftlege arbeid.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

Skrivebevegelsen fra venstre til høyre har til forutsetning skrivning med høyre hånd.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 4. Grunnformer til trykkbokstaver og tall

4. Grunnformer til trykkbokstaver og tall

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 5. Oppgåvehefte og oppgåvekort med gode

5. Oppgåvehefte og oppgåvekort med gode skrifteksempel og framlegg til øvingar med rettleiingar for elev og lærar.

Norsk m/skriftforming › VURDERING

Heilskapsinntrykket omfattar organiseringa av heile skrivefeltet og det samla inntrykket av skrivearbeidet.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

… blyantar 4-B-B. På seinare klassesteg blyantar med ulik hardleik, t.d. 2 B-B-HB-H og bly antforlengj årar . 3. Kulespisspenn og pannepenn. Desse kan brukast til prydskrift og. Pannepenn høver godt for nybegynnarar. Til lykkjeskrift treng ein kulespisspenn, til stolpeskrift ein brei kantpenn eller formpenn. Trekkpapir og radérvatn. Pennar med nylonspiss og filtspiss, penslar og fargestiftar. 4. Kladdebøker, skrivebøker og skriveark …

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

Tegne og skrive bokstaver og ord i forbindelse med lyd- og leseinnlæringen.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

… dei tre første skoleåra bør ein bruke grunnformene. Sidan bør den personlege skrifta til læraren på skolen vere bunden av dei normene som gjeld for elevane. Formingsfaget gjev særleg god hjelp til skriveundervisninga. På begynnarsteget utfyller og stør dette faget opp under skriveopplæringa med måling, klipping og andre former for arbeid med materialar, sidan med teikneoppgåver kombinerte med tekstoppsetjing. Progresjon …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Skrivereiskapen er retta meir eller mindre oppover til høgre og kviler mot øvste leddet på peikefingeren.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

Hånden og en del av underarmen skal hvile ledig på bordplaten med lillefingersiden ned.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Leseverket bør avgjøre om det skal være de små eller de store bokstavene.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 7. Penn og blekk

7. Penn og blekk

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Skriverørsla frå venstre til høgre har til føresetnad at ein skriv med høgre handa.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Rableøvingar, rytmiske øvingar, bordøvingar og liknande kjem som medvitne føreøvingar til skrivinga.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Er venstre handa absolutt leiande, må eleven få lære å skrive med den.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 10. Skrift til ulike formål

1 1 , Lese skrifta til andre

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

Ved høyrehellende skrift dreies boka noe over mot venstre i forhold til bordkanten.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

I de tre første skoleårene bør grunnformene benyttes.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 10. Skrift til ulike formål

10. Skrift til ulike formål 1 1 , Lese skrifta til andre

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Det bør setjast krav til plassering av teksten, til samspelet mellom større og mindre ope rom mellom bokstavane og mellom orda innbyrdes og til forholdet mellom tekst, illustrasjonar og dekor.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

I mange tilfelle kan dei leikast inn uavhengig av bokstavform og lyd.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Når skrivedugleiken aukar, fører det til at den einskilde bokstaven i eit ord ikkje blir eit sjølvstendig teikn, slik som ved innlæringa.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

Denne bevegelse må øves til den blir automatisk.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Sidan lærer ein skrivebokstavar og samanhangande skrift. Tidspunktet er avhengig av den skrivemotoriske utviklinga og av leseevna til elevane. I tredje skoleåret reknar ein med at fleirtalet av elevane kan ta til å lære skrivebokstavar med enkel grunnform, det vil seie bokstavar som er lette å oppfatte og lette å forme.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

Dette er også tilfellet ved innøving av elementene i de forskjellige bokstavformene, ved overgang til sammenhengende skrift, ved bestemte bokstavforbindelser og ved repetisjon av vanlige bokstaver.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Den er et ledd i det skrivehygieniske arbeid skolen skal drive på alle trinn.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Dermed kan ein hindre at dei blir tvinga til å velje ein bestemt skriftstorleik som ikkje fell naturleg for dei.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Dei første bokstavane elevane lærer å skrive, bør vere av same typen som dei dei lærer å lese.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Det bør vere fire-seks ulike høgder på bord og stolar til ein klasse.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

7. Plansjar med bokstavmodellar og tal, og lysbilete som viser detaljar i skrifta, bindingsmåtar, ordavstand, halling o.a.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

Studielesing blir stadig meir kombinert med skriftlege oppgåver av fagleg og litterært slag.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av språket

Men på alle klassetrinn bør elevene oppmuntres til og få høve til å bruke fri skriftlig framstilling.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn › Skriftlige øvinger

… på. Spørsmål fra lest eller hørt tekst. Debattinnlegg — meningsytringer. Fortellinger. Intervju. Rapporter. Klasseavis. Fortellende stiler. Enkle skildrende stiler. Bildebeskrivelser og fortellinger på grunnlag av bilder. Personlige brev. Dagbøker og reisebrev. Utfylling av blanketter. Fritt valgte emner som gruppearbeid og individuelt arbeid. Litteratur: Tekster til skolebruk bør inneholde utdrag av norsk og utenlandsk litteratur, klassisk og moderne, stoff og emner …

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

- moment til oppgjeve emne, ordne og strukturere stoff (disponere)

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

- fantasistil, gåtestil, fristil (individuelt, i gruppe eller i klassen/på tavla)

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › ARBEIDSMÅTER

… at de kan lese og oppfatte innholdet i en tekst, finne fram til fakta og opplysninger i tilgjengelige kilder, bruke register og innholdsfortegnelse, formulere spørsmål og lage oppgaver, lage korte skriftlige sammendrag, redegjøre muntlig for en lest tekst ved hjelp av nøkkelord og liknende. Orienteringsfaget høver på en spesiell måte til å vekke elevenes interesse og stimulere til selvstendig arbeid. …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

… arbeida må ikkje på noko klassesteg vere avgrensa til lausrivne, ferdig formulerte stiloppgåver. I tillegg til vanlege stilar kan slike oppgåver og øvingar vere verdfulle : Varierte oppgåver henta frå emne- eller interesseområde. Utgreiingar og detaljskildringar med sakkunnskap som bakgrunnsstoff. Forteljingar med stoff frå fantasien og frå det verkelege livet. Oppgåver i tilknyting til bilete. Situasjonsstilar. Elevane blir sette inn …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

… for å skrive. Gruppestilar. Dialog- og intervjustil. Skriftleg dramatisering. Attforteljing i tilknyting til eit stoff eleven arbeider med. Fristil. Øvingar med sikte på å utvide ordforrådet. Referat bl. a. frå radio- og fjernsynsprogram. Utdrag av tekst med ordavgrensing. Debattinnlegg. Sakleg utgreiing. Personlege brev, dagbok, reisedagbok. Øvingar med praktisk sikte : korrespondanse, søknader, fullmakter, utfylling av vanlege blankettar 0.1. God skriftleg …

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF

Elevane skal lære å gje uttrykk for sine tankar, meiningar og kjensler, munnleg og skriftleg, med klår, logisk og rett språkbruk.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 6. Sidemålet

Med utgangspunkt i det elevane har lese og høyrt på sidemålet, kan dei etter kvart prøve å lage små fristilar eller gje att hovudinnhaldet av ei forteljing.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

Ut frå sine føresetnader skal dei øvast opp til å gje uttrykk for tankar, opplevingar og røynsler.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

- lage dikt, fortellinger og eventyr, skriftlig og muntlig lage små melodier med bruk av enkle instrumenter sette tekst til egne melodier

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

Dessutan : Bokmeldingar, kritikk av filmar, radio- og fjernsynsprogram. Enkle resonnerande stilar. Skildringar. Utgreiingar.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn.

Dessuten nye arbeidsmåter: — diskusjon (klasse-, gruppe-) — redegjøring — fantasistil, gåtestil, fristil (individuelt, i gruppe, eller i klassen/ på tavla) — rim og rytme, lage dikt — alfabetøving, bruk av ordliste — skrive fakta (jeg vet-setninger) — enkel brevskrivning (reell) — lage fortelling på oppgitte nøkkelord

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › 7.-9. klassetrinn › Skriftlige øvinger:

Skriftlig framstilling til ulik bruk. Varierte oppgaver som stiller større krav til selvstendighet, presisjon, saklighet og innleving. Dessuten oppgaver tilpasset dagliglivets behov. Litteratur: Ungdomslitteratur og annen litteratur, moderne og klassisk, poesi og prosa, skuespill, noveller, enkle essay og sakprosa.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

- fri forming av poesi og prosa

OG I OG PÅ HAVET

… at dei kan lese og oppfatte innhaldet i ein tekst, finne fram til fakta og opplysningar i tilgjengelege kjelder, bruke register og innhaldslister, formulere spørsmål og lage oppgåver, lage korte skriftlege samandrag, gjere munnleg greie for ein tekst ved hjelp av nøkkelord 0.1. Orienteringsfaget høver svært godt til å vekkje interesse og stimulere elevane til sjølvstendig arbeid. Ulike former for …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 2. Munnleg bruk av språket

Frå første stund i skolen bør elevane og få gje uttrykk for sine opplevingar, tankar og meiningar gjennom rørsler, ord, lyd og musikk.