Skriving

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

For somme kan det vere til hjelp å drive med momentskildringar i skisseform.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

Når interessa er vekt, får elevane i oppgåve å skrive vidare ut frå situasjonen.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av språket

… Gjenfortelling i tilknytning til et stoff eleven arbeider med. Fristil. Ovinger med sikte på å utvide ordforrådet. Referat bl. a. fra radio- og fjernsynsprogrammer. Utdrag av tekst med ordbegrensning. Debattinnlegg. Saklig utgreiing. Personlige brev, dagbok, reisedagbok. Øvinger med praktisk sikte : korrespondanse, søknader, fullmakter, utfylling av vanlige blanketter 0.1. God skriftlig framstilling preges av fantasi, originalitet, ekthet og klarhet. Den …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

God skriftleg framstelling skal vere ekte og klår og merkt av fantasi og originalitet. Det krevst god disposisjon, korrekt ortografi og teiknsetjing.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

… på spørsmål frå tekst elevane har lese eller høyrt. Studiar av tala eller trykt tekst. Replikkforming i enkel dramatisk verksemd. Omsetjing. Enkel fri forming. Ordforklaringar. Forteljing til bilete. Ulike typar av referat. Språkhistorie: Hovuddraga i norsk språkhistorie. Skriftlege øvingar: Vidareføring av arbeidet frå 8. steget. Litteratur: Vidareføring av arbeidet frå 8. steget. På dette klassesteget bør ein i tilknyting til …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av språket

Det er derfor om å gjøre å understreke at det skapende element er grunnleggende og må framelskes på alle utviklingstrinn.

a. Heimstadlære › ARBEIDSMÅTAR

Samtidig vil det vere naturleg for elevane å skrive om same emna.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Elevane bør venjast til å observere, skildre og definere.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

Opplæringa må først og fremst sikte mot å utvikle evna til elementær skriftleg framstelling med tanke på behova i kvardagen.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › Språklære:

Munnleg og skriftleg analyse. Språkåtgåing. Kjennskap til sidemålet. Skriftlege øvingar: Skriftleg framstelling til ulik bruk. Varierte oppgåver som set større krav til sjølvstende, presisjon, sakkunne og innleving. Dessutan oppgåver tilpassa behova i dagleglivet. Litteratur: Ungdomslitteratur og annan litteratur, moderne og klassisk, poesi og prosa, skodespel, noveller, enkle essay og sakprosa.

I tillegg til øvingar i fri skriftleg framstelling bør elevane få noko øving i praktisk skriving, t.d. referat, brev o.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › 1.-3. klassetrinn › Lesning:

Høyt- og stillelesning. Klar uttale. Naturlig betoning. God stemmebruk. Forståelse av skilletegn. Rollelesning. Improvisasjoner og dramatisering. Skrivning: Ord. Fri skriftlig framstilling. Øving i å skrive riktig de ordene elevene har bruk for.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

Det må bli ei viktig oppgåve for læraren å syte for at barnefantasien får rike impulsar og høve til å uttrykkje seg.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn › Lesning:

Studielesning kombineres stadig mer med skriftlige oppgaver av faglig og litterær art.

Norsk m/skriftforming › MÅL

- å utvikle evna til å bruke morsmålet i tale og skrift,

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

Etter at slike moment er vortne aktualiserte i samtaleform, får elevane i oppgåve å skrive detaljert om dei.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

… Fri skriftleg framstelling har først og fremst til formål å stimulere skapargleda og utvikle evna til å gje skriftleg uttrykk for dei tankar og idear ein har. Særleg gjeld dette dei første skoleåra. Men på alle klassesteg bør elevane oppmuntrast til og få høve til å bruke fri skriftleg framstelling. Opplæringa må først og fremst sikte mot å utvikle evna …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

Skriftleg opplæring kan ein ikkje sjå på isolert, men som ein del av heile morsmålsopplæringa.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

Elevane må få øving i å bruke språket når det er behov for å gje meldingar eller saklege orienteringar og utgreiingar.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

Det er derfor om å gjere å understreke at det skapande elementet er grunnleggjande og må stimulerast på alle utviklingssteg.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

Ved overgang fra trykkbokstaver til skrivebokstaver og siden ved overgangen til sammenhengende skrift er det viktig at læreren i samarbeid med elevene finner fram til det som er nytt, og legger til rette passende øvelser og arbeidsoppgaver.

Norsk m/skriftforming › LÆREMIDLER

Under selve innlæringsarbeidet kan innleggsark med vannrette linjer og flere linjeavstander være til hjelp, og fra tid til annen også innleggsark med høyreskrå og loddrette linjer.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

Derfor bør alltid høyre hånd velges som skrivehånd når dette faller naturlig for eleven.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

Nederste kant av skriveboka kan ved loddrett skrift være omtrent parallell med bordkanten.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

Det lønner seg å innøve nye typer og sammenbindinger med skriveredskap som tvinger fram store former, og som tydelig viser hvordan bevegelsene blir utført.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Ved overgang frå trykkbokstavar til skrivebokstavar og sidan ved overgangen til samanhangande skrift er det viktig at læraren i samarbeid med elevane finn fram til det som er nytt, og legg til rette høvelege øvingar og arbeidsoppgåver.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Skriftvariantar og ulike skrifttypar bør elevane få kjennskap til på høgare steg, både som grunnlag for å velje ei personleg handskrift og som øving i å lese skrifta til

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

… for at elevene skal kunne utvikle ledige skrivebevegelser. Etter hvert prøver en å finne fram til en størrelse på bokstavene som faller naturlig for hver enkelt elev. Skrivebokstaver og sammenhengende skrift læres siden. Tidspunktet vil være avhengig av elevenes skrivemotoriske utvikling og av deres leseferdighet. I tredje skoleår regner en med at flertallet av elevene kan begynne å lære skrivebokstaver …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Dei fleste held blyanten eller penneskaftet mellom ytste leddet på langfingeren og tommelfingeren og med ytste leddet på peikefingeren laust ovanpå.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Ein skifter mellom rørsler med heile armen, håndledds og fingerrørsler, og gjer øvingane med og utan skrivereiskap.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Elevane vil da lettare utvikle naturleg pust, god kroppsholdning og leduge rørsler.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Når grunnformene er godt innlært, vil de fleste elevene ha interesse av å få kjennskap til andre skrifttyper og til skriftens historie for å ha bedre grunnlag for å vurdere og utvikle sin egen skrift.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Til vanleg vil det og vere lettast å skrive venstreskrå skrift for desse elevane.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

Blyanten eller penneholderen vil for de fleste bli holdt mellom langfingerens og tommelfingerens ytterste ledd med pekefingerens ytterste ledd løst ovenpå.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Førebuande skriveundervisning Elevane er svært ulike i skrivemotorisk utvikling når dei tek til på skolen.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

På alle trinn må en legge vekt på å gjøre skriveundervisningen gledes- og interessebetont.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

Skriveredskapet, som er rettet mer eller mindre oppover til høyre, hviler mot pekefingerens øverste ledd.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Ein del elevar treng ekstra hjelp for å kunne meistre dei grunnleggjande skriverørslene. I mange tilfelle kan dei leikast inn uavhengig av bokstavform og lyd.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

Selv om en må ta hensyn til de enkelte elevers personlige tempo, bør en ira 4. klassetrinn av forsøke å øke elevenes skrive - hastighet, men uten at dette fører til forsert og dårlig skrift.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Ein god blyant kan på dei fleste klassesteg høve godt til vanleg skrivearbeid.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

… format, så elevane kan utvikle leduge skriverørsler. Etter kvart prøver ein å finne fram til ein storleik på bokstavane som fell naturleg for kvar einskild elev. Sidan lærer ein skrivebokstavar og samanhangande skrift. Tidspunktet er avhengig av den skrivemotoriske utviklinga og av leseevna til elevane. I tredje skoleåret reknar ein med at fleirtalet av elevane kan ta til å lære …

Norsk m/skriftforming › LÆREMIDLER

7. Plansjer med bokstavmodeller og tall, og lysbilder som viser detaljer i skriften, bindingsmåter, ordavstand, helling og annet.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

Men alle andre lærere som har fag hvor det skal skrives, må gjøre sitt til å fremme skriftkvaliteten.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

I klasserom med vanlege pultsett må lærar og elev stadig syte for at uhøvelege storleikar blir bytte ut.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

I mange tilfeller kan de lekes inn uavhengig av bokstavform og lyd.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

Elevene bør oppmuntres til å ha god orden i alle skriftlige arbeider. De bør lære å sette opp spesielle oppgaver på en tiltalende måte. Når det gjelder slike arbeider, bør de velge bokstaver og skriveredskap som passer til teksten som skal skrives.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

De må øves inn i stort format, for at elevene skal kunne utvikle ledige skrivebevegelser.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › gruppearbeid.

- setje tekst til eigne melodiar 2. klassesteget

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Munnleg framstelling med stønad i bilete, kart, statistikk, diagram og anna illustrasjonsmateriale.