Skriving

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

For de fleste vil høyrehellende skrift være naturlig og fremme skrivehastigheten.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Etter kvart prøver ein å finne fram til ein storleik på bokstavane som fell naturleg for kvar einskild elev.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

For dei fleste vil høgrehallande skrift vere naturleg og fremme skrivefarten.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

Både forøvelsene og selve skriftformingen må i førstningen innskrenkes til korte perioder.

På grunnlag av målet for skriftforming og det som er omtala under arbeids- og lærestoff og arbeidsmåtar,

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

4. Kladdebøker, skrivebøker og skriveark av god kvalitet.

Skrifttypar til spesielle oppgåver som plakatar, diplom, diagram o.l. bør elevane fa lære når behovet melder seg. Det same gjeld ulike måtar å setje opp

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

Til noen formål vil enkelte elever ha utbytte av å lære teknisk skrift.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

Under skrivningen og etter at en øvingsperiode er slutt, bør en stanse opp og ta tid til øvelser som gir avspenning.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Skriftformingen på dette trinn støtter lydinnlæringen, men den har også sin egen funksjon.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › 6. Sidemålet

Skriftformingen går inn som en del av norskfaget.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

Hånden som ikke skriver, holdes på papiret og styrer det langsomt oppover etter som det blir skrevet på det nedover siden.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Når læraren skriv på tavla eller i bøkene til elevane, må han prøve å bruke ei klår, kultivert skrift.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

De første bokstavene elevene lærer å skrive, bør være av samme type som bokstavene de lærer å lese.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 5. Grunnformer til skrivebokstaver

5. Grunnformer til skrivebokstaver

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Til visse formål vil somme elevar ha nytte av å lære teknisk skrift.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Skriveundervisninga vidare Når grunnskrifta er godt innøvd, kan læraren la elevane øve seg i å auke og minske skriftstorleiken til bruk for spesielle formål, t.d. stor skrift til overskrifter og til adresser på pakkar og lita skrift til utfylling av skjema, posttilvisingar 0.1.

Norsk m/skriftforming › LÆREMIDLER

1. Plastilin, garn, kartong, farger, lim og sakser til den forberedende skriveundervisning.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Samanhangande skrift tek utgangspunkt i grunnformene, som seinare kan varierast og utviklast.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Ofte vil ein venstreskoren penn eller kulepenn vere til hjelp, like eins eit grep godt oppe på skrivereiskapen.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

I tilvenjingstida kan det vere til hjelp å halde ein liten ting i den handa som er ledig når ein skriv.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Når skrivedyktigheten øker, fører det til at den enkelte bokstav i et ord ikke blir det selvstendige tegn, slik som ved innlæringen.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Når grunnformene er godt innlærte, vil dei fleste elevane ha interesse av å få kjennskap til andre skrifttypar og til skrifthistorie, så dei kan ha betre grunnlag for å vurdere og utvikle si eiga skrift.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

… av teksten, til samspillet mellom tetthet og åpenhet mellom bokstavene og mellom ordene innbyrdes og til forholdet mellom tekst, illustrasjoner og dekor. Skriftforming og andre fag Norsklæreren har ansvaret for undervisningen i skriftforming. Men alle andre lærere som har fag hvor det skal skrives, må gjøre sitt til å fremme skriftkvaliteten. Når læreren skriver på tavla eller i elevenes bøker, …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

Skrivestilling Eleven bør sitte rett foran bordkanten og langt nok tilbake på stolen.

Norsk m/skriftforming › LÆREMIDLER

Til løkkeskrift trenger en kulespisspenn, til stolpeskrift en bredkantpenn eller formpenn.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Stolen er passeleg høg når elevane i naturleg sitjestilling har begge beina støtt på golvet.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Handa og ein del av underarmen skal kvile ledug på bordplata med veslefingersida ned.

Norsk m/skriftforming › VURDERING

Skrivefarten kan målast i bokstavar pr. korte tidsintervall.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Nedste kanten av skriveboka kan ved loddrett skrift vere om lag parallell med bordkanten.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

… eit stoff eleven arbeider med. Fristil. Øvingar med sikte på å utvide ordforrådet. Referat bl. a. frå radio- og fjernsynsprogram. Utdrag av tekst med ordavgrensing. Debattinnlegg. Sakleg utgreiing. Personlege brev, dagbok, reisedagbok. Øvingar med praktisk sikte : korrespondanse, søknader, fullmakter, utfylling av vanlege blankettar 0.1. God skriftleg framstelling skal vere ekte og klår og merkt av fantasi og originalitet. Det …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

Forteljingar med stoff frå fantasien og frå det verkelege livet.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

Da formålet med denne forma for skriftleg framstelling er å frigjere evna til å uttrykkje seg skriftleg, må formelle krav komme heilt i bakgrunnen.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › 4. Skriftleg bruk av språket

4. Skriftleg bruk av språket

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › Språklære:

Ordklassar og enkel setningsanalyse. Skriftlege øvingar: Meir øving i skriftleg framstelling. I tillegg til øvingar i fri skriftleg framstelling bør elevane få noko øving i praktisk skriving, t.d. referat, brev 0.1. 7.-9. klassesteget Taleopplæring: Samtale om aktuelle hendingar, diskusjonar, møteteknikk, telefonering, referat, elev-foredrag, intervju. 7. Mønsterplan. Nyn. Leseopplæring: Meir øving i leseteknikk Lyrikklesing. Replikkforming. Sidemålslesing. Noko lesing av svensk og …

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Små setningar og forteljingar i tilknyting til heimstadlæra.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

… orda på tavla, elevane kjem med sine assosiasjonar, og ein samtalar om dei. På denne måten prøver ein å skape eit behov for å skrive. Gruppestilar. Dialog- og intervjustil. Skriftleg dramatisering. Attforteljing i tilknyting til eit stoff eleven arbeider med. Fristil. Øvingar med sikte på å utvide ordforrådet. Referat bl. a. frå radio- og fjernsynsprogram. Utdrag av tekst med ordavgrensing. …

I tillegg til øvingar i fri skriftleg framstelling bør elevane få noko øving i praktisk skriving, t.d. referat, brev o.

LÆRESTOFF

Ved sida av formelle skriftlege øvingar som skal gje trening i å skrive norsk ortografisk og grammatisk rett, må elevane også få øving i å skrive fritt og naturleg.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › gruppearbeid.

- lage dikt, forteljingar, eventyr, skriftleg og munnleg

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn › Skriftlige øvinger

… har vært med på. Spørsmål fra lest eller hørt tekst. Debattinnlegg — meningsytringer. Fortellinger. Intervju. Rapporter. Klasseavis. Fortellende stiler. Enkle skildrende stiler. Bildebeskrivelser og fortellinger på grunnlag av bilder. Personlige brev. Dagbøker og reisebrev. Utfylling av blanketter. Fritt valgte emner som gruppearbeid og individuelt arbeid. Litteratur: Tekster til skolebruk bør inneholde utdrag av norsk og utenlandsk litteratur, klassisk og moderne, …

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn › Skriftlige øvinger

Referat, sammenhengende og punktvis, både fra tekster og fra møter og begivenheter elevene har vært med på. Spørsmål fra lest eller hørt tekst. Debattinnlegg — meningsytringer. Fortellinger. Intervju. Rapporter. Klasseavis. Fortellende stiler. Enkle skildrende stiler. Bildebeskrivelser og fortellinger på grunnlag av bilder. Personlige brev. Dagbøker og reisebrev. Utfylling av blanketter. Fritt valgte emner som gruppearbeid og individuelt arbeid. Litteratur: Tekster …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

… i sving. Ein skriv orda på tavla, elevane kjem med sine assosiasjonar, og ein samtalar om dei. På denne måten prøver ein å skape eit behov for å skrive. Gruppestilar. Dialog- og intervjustil. Skriftleg dramatisering. Attforteljing i tilknyting til eit stoff eleven arbeider med. Fristil. Øvingar med sikte på å utvide ordforrådet. Referat bl. a. frå radio- og fjernsynsprogram. Utdrag …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

… avgrensa til lausrivne, ferdig formulerte stiloppgåver. I tillegg til vanlege stilar kan slike oppgåver og øvingar vere verdfulle : Varierte oppgåver henta frå emne- eller interesseområde. Utgreiingar og detaljskildringar med sakkunnskap som bakgrunnsstoff. Forteljingar med stoff frå fantasien og frå det verkelege livet. Oppgåver i tilknyting til bilete. Situasjonsstilar. Elevane blir sette inn i ein viss situasjon ved at læraren …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

… vere verdfulle : Varierte oppgåver henta frå emne- eller interesseområde. Utgreiingar og detaljskildringar med sakkunnskap som bakgrunnsstoff. Forteljingar med stoff frå fantasien og frå det verkelege livet. Oppgåver i tilknyting til bilete. Situasjonsstilar. Elevane blir sette inn i ein viss situasjon ved at læraren fortel eller les opp noko som fengslar. Når interessa er vekt, får elevane i oppgåve å …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

… intervjustil. Skriftleg dramatisering. Attforteljing i tilknyting til eit stoff eleven arbeider med. Fristil. Øvingar med sikte på å utvide ordforrådet. Referat bl. a. frå radio- og fjernsynsprogram. Utdrag av tekst med ordavgrensing. Debattinnlegg. Sakleg utgreiing. Personlege brev, dagbok, reisedagbok. Øvingar med praktisk sikte : korrespondanse, søknader, fullmakter, utfylling av vanlege blankettar 0.1. God skriftleg framstelling skal vere ekte og klår …

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

Skriftlege øvingar: Referat, samanhangande og punktvis, både frå tekstar og frå møte og hendingar elevane har vore med på.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære :

- lage setningar med oppgjevne ord 3. klassesteget

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn › Skriftlige øvinger

… sammenhengende og punktvis, både fra tekster og fra møter og begivenheter elevene har vært med på. Spørsmål fra lest eller hørt tekst. Debattinnlegg — meningsytringer. Fortellinger. Intervju. Rapporter. Klasseavis. Fortellende stiler. Enkle skildrende stiler. Bildebeskrivelser og fortellinger på grunnlag av bilder. Personlige brev. Dagbøker og reisebrev. Utfylling av blanketter. Fritt valgte emner som gruppearbeid og individuelt arbeid. Litteratur: Tekster til …