Skriving

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Forberedende skriveundervisning

3. Forberedende skriveundervisning

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

Rableøvelser, rytmiske øvelser, bordøvelser og liknende kommer som bevisste forøvelser til skrivning.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

For elever som skriver med venstre hånd, kan det være en fordel å legge arket slik at det heller til høyre.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 8. Ordning og oppsetjing

8. Ordning og oppsetjing

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Sjølv om ein må ta omsyn til det personlege tempoet hos elevane, bør ein frå 4. klassesteget av prøve å auke skrivefarten, men utan at dette fører til forsert og dårleg skrift.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 5. Oppgåvehefte og oppgåvekort med gode

6. Kvar elev bør ha ein lausbladperm så han kan samle arbeid og skriftprøver gjennom året og frå år til år.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Elevane bør oppmuntrast til å ha god orden i alle skriftlege arbeid. Dei bør lære å setje opp særskilde oppgåver på ein tiltalande måte. Når det gjeld slike arbeid, bør dei velje bokstavar og skrivereiskapar som høver til teksten som skal skrivast.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Når sitjestillinga er rett, vil olbogen indikere høveleg bordhøgd.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

For en stor del av elevene er det heldig at de fra begynnelsen av lærer å skrive uten linjer.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

For tidlege krav om skrivefart og for stor skrivemengd utan avbrot og kvilepausar vil skade handskrifta.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

I tredje skoleår regner en med at flertallet av elevene kan begynne å lære skrivebokstaver med enkel grunnform, det vil si bokstaver som er lette å oppfatte og lette å forme.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 9. Vurdering av skrift

9. Vurdering av skrift

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Til lykkjeskrift treng ein kulespisspenn, til stolpeskrift ein brei kantpenn eller formpenn.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Øvinga kan like gjerne gå føre seg i lufta, på tavla eller på eit stort papirark som i skrivebøker.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Læraren må hjelpe kvar elev til å fa bokstavane så tydelege og pene som mogeleg ved å korrigere forma, forholdet mellom over-, under- og midtleddet og hallinga.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Handa som ikkje skriv, held papiret og styrer det sakte oppover etter som det blir skrive på det nedover sida.

Norsk m/skriftforming › VURDERING

Skriftstørrelsen bør være hensiktsmessig i forhold til funksjon og skriveredskap.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

Med utgangspunkt i de grunnformene som elevene har lært i sitt første skoleår, kan de ved å endre bokstavenes høyde, bredde og tykkelse og ved hjelp av forskjellige penner skape egnede bokstavformer til diplomer og plakater.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Ein bør bruke god tid på dei ulike delane av skriveundervisninga.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Når grunnformene er godt innlærte, vil dei fleste elevane ha interesse av å få kjennskap til andre skrifttypar og til skrifthistorie, så dei kan ha betre grunnlag for å vurdere og utvikle si eiga skrift.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Skrivestilling Eleven bør sitje rett framfor bordkanten og langt nok tilbake på stolen.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Men alle andre lærarar som har fag der det skal skrivast, må gjere sitt til å fremme skriftkvali teten.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

Den videre skriveundervisning Når grunnskriften er godt innøvd, kan læreren la elevene øve seg i å øke og minske skriftstørrelsen til bruk for spesielle formål, f. eks. stor skrift til overskrifter og til adresser på pakker og liten skrift til utfylling av skjemaer, postanvisninger og liknende.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

For tidlige krav om skrivehastighet og for stor skrivemengde uten avbrudd og hvilepauser vil skade håndskriften.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Eit krumt ryggstø skal gje stønad til krossbeinet i ryggen.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

En bør bruke god tid på de ulike deler av skriveundervisningen.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

Da vil skrivningen foregå ved at underarmen føres i bue ut fra albuleddet, mens underarmen ved loddrett skrift parallell-forskyves.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

… Varierte oppgåver henta frå emne- eller interesseområde. Utgreiingar og detaljskildringar med sakkunnskap som bakgrunnsstoff. Forteljingar med stoff frå fantasien og frå det verkelege livet. Oppgåver i tilknyting til bilete. Situasjonsstilar. Elevane blir sette inn i ein viss situasjon ved at læraren fortel eller les opp noko som fengslar. Når interessa er vekt, får elevane i oppgåve å skrive vidare ut …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

Etter kvart må krava til rettskriving og korrekt språkbruk få større vekt for alle former for skriftleg framstelling, men dei formelle krava må ikkje øydeleggje skrivegleda til elevane.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn.

Dessuten nye arbeidsmåter: — diskusjon (klasse-, gruppe-) — redegjøring — fantasistil, gåtestil, fristil (individuelt, i gruppe, eller i klassen/ på tavla) — rim og rytme, lage dikt — alfabetøving, bruk av ordliste — skrive fakta (jeg vet-setninger) — enkel brevskrivning (reell) — lage fortelling på oppgitte nøkkelord

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

Ved val av skriftlege oppgåver bør læraren ta omsyn til individuelle skilnader hos elevane.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

- lage forteljing på oppgjevne nøkkelord

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

I den skriftlege opplæringa må ein ikkje i byrjinga setje så strenge formelle krav at elevane far inntrykk av at rettskriving og teiknsetjing er det viktigaste ved skriftleg framstelling.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av språket

108 Fortellinger med stoff fra fantasien og fra virkelighetens verden.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn › Skriftlige øvinger

Referat, sammenhengende og punktvis, både fra tekster og fra møter og begivenheter elevene har vært med på. Spørsmål fra lest eller hørt tekst. Debattinnlegg — meningsytringer. Fortellinger. Intervju. Rapporter. Klasseavis. Fortellende stiler. Enkle skildrende stiler. Bildebeskrivelser og fortellinger på grunnlag av bilder. Personlige brev. Dagbøker og reisebrev. Utfylling av blanketter. Fritt valgte emner som gruppearbeid og individuelt arbeid. Litteratur: Tekster …

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære :

- fullføre ei forteljing

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › Lesing:

Høgt- og stillelesing. Tydeleg uttale. Naturleg tonefall. God røystbruk. Å forstå skiljeteikn. Rollelesing. Improvisasjon og dramatisering. Skriving: Ord. Fri skriftleg framstelling. Øving i å skrive rett dei orda elevane har bruk for. 4.-6. klassesteget Taleopplæring: Fri forteljing. Samtalar. Forteljing med hjelp av notat. Øving i å bruke språket i sosiale situasjonar. Leseopplæring: Innøving av leseteknikkar. Sidemålslesing.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

Innføring i situasjonsstil kan elevane få i skriftleg form og.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære :

- lage spørsmål og svar

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn › Oppgavetyper.

Svare på spørsmål fra lest eller hørt tekst. Studier av talt eller trykt tekst. Replikkforming gjennom enkel dramatisk virksomhet. Oversettelse. Enkel fri forming. Ordforklaringer. Fortelling til bilder. Forskjellige typer av referater. Språkhistorie: Hovedtrekkene i norsk språkhistorie.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn › Lesning:

Lesestoff: Lesning av variert litteratur. Større kjennskap til forfattere og bakgrunn. Avislesning. Selvlagede artikler og kronikker. Leseøving som tidligere skoleår. Større krav til kritisk holdning. Etisk, estetisk vurdering. Sannsynlighetsvurdering. Holde innledning til diskusjon. Holde forberedte diskusjonsinnlegg. Øve saklig debatt (dialogformen). Lesestoff og oppgaver differensieres etter elevenes muligheter.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

… oppgåvetypar frå tidlegare skoleår. Dessutan nye arbeidsmåtar: — rundebordskonferanse intervju planleggje, leie, vere med i festprogram eller framføring ved gruppearbeid sak- og biletstudium, ekskursjonar samle opplysningar, finne fakta, notere reiseskildringar, dagbok finne og notere nøkkelord til ei forteljing, fortelje på nytt med hjelp av nøkkelorda lese og lage avsnittsoverskrifter slå opp i bøker i klassebibliotek (innhaldsliste og register) enkel rubrisering …

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

100 # Sjølvlaga artiklar og kronikkar. Leseøving som i tidlegare skoleår. Større krav til kritisk holdning. Etisk, estetisk vurdering. Sannsynsvurdering. Halde innleiing til diskusjon. Halde førebudde diskusjonsinnlegg. Sakleg debatt (dialogforma). Lesestoff og oppgåver blir differensierte etter kva elevane kan makte.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av språket

Opplæringen må først og fremst sikte mot å utvikle elevenes elementære ferdighet i skriftlig framstilling med tanke på dagliglivets behov.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av språket

De skal ut fra sine forutsetninger øves opp til å gi uttrykk for tanker, opplevelser og erfaringer.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av språket

Etter at slike momenter er blitt aktualisert i samtaleform, far elevene i oppgave å skrive detaljert om dem.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

… i tilknyting til eit stoff eleven arbeider med. Fristil. Øvingar med sikte på å utvide ordforrådet. Referat bl. a. frå radio- og fjernsynsprogram. Utdrag av tekst med ordavgrensing. Debattinnlegg. Sakleg utgreiing. Personlege brev, dagbok, reisedagbok. Øvingar med praktisk sikte : korrespondanse, søknader, fullmakter, utfylling av vanlege blankettar 0.1. God skriftleg framstelling skal vere ekte og klår og merkt av fantasi …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 6. Sidemålet

Med utgangspunkt i talespråket og det elevene har lest og hørt på sidemålet, kan de etter hvert prøve å lage små fristiler eller gjengi hovedinnholdet av en fortelling.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

Dei formelle krava aukar opp gjennom klassestega, men kravet om rett skrivemåte må ikkje på noko steg få øydeleggje skrivegleda.