Skriving

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

I tvilstilfelle må læraren observere vedkommande elev nøye og søkje råd hos dei føresette og skolepsykolog før eleven blir oppmuntra til å bruke ei bestemt hand.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Med utgangspunkt i dei grunnformene som elevane har lært i første skoleåret, kan dei ved å endre høgda, breidda og tjukna på bokstavane og ved hjelp av ymse slag pennar skape høvelege bokstavformer til diplom og plakatar.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

Er venstre hånd absolutt ledende, må eleven få lære å skrive med denne.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

En utilfredsstillende og avvikende håndskrift kan ha sin årsak i psykisk betingede spenninger.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 2. Avspenningsbevegelser

2. Avspenningsbevegelser

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Det samme gjelder forskjellige måter å sette opp den slags arbeider på.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Ved overgang frå trykkbokstavar til skrivebokstavar og sidan ved overgangen til samanhangande skrift er det viktig at læraren i samarbeid med elevane finn fram til det som er nytt, og legg til rette høvelege øvingar og arbeidsoppgåver.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

Grunnleggende skriveundervisning Et viktig moment ved de grunnleggende skriveøvelsene er at elevene får se skriftformingen bli utført.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

Det kan være en støtte under bokstavutformingen å si hvordan bevegelsen blir utført.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

Det vil vanligvis også være lettest å skrive venstreskrå skrift for disse elevene.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Disse gis siden mulighet for variasjon og utvikling.

Norsk m/skriftforming › VURDERING

Når læreren gir rettledning om skriften, gjelder det alltid å finne årsaken til dårlig skrift.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Læraren må vere merskam på at elevar som skriv med venstre hand, kan få ekstra vanskar med lyset på skrivearket, ved øving av samanhangande skrift og overgang til bruk av penn og blekk.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

3. Kulespisspenn og pannepenn. Desse kan brukast til prydskrift og. Pannepenn høver godt for nybegynnarar. Til lykkjeskrift treng ein kulespisspenn, til stolpeskrift ein brei kantpenn eller formpenn. Trekkpapir og radérvatn. Pennar med nylonspiss og filtspiss, penslar og fargestiftar.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Dei må øvast inn i stort format, så elevane kan utvikle leduge skriverørsler.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Ei utilfredsstillande og avvikande handskrift kan ha si årsak i spenningar på psykisk grunnlag. Forholdet må ikkje undervurderast som slurv, men observerast og om nødvendig drøftast med dei føresette, skolelege og psykolog.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

… tjukke, mjuke blyantar, helst kanta fargeblyantar, blyantar 4-B-B. På seinare klassesteg blyantar med ulik hardleik, t.d. 2 B-B-HB-H og bly antforlengj årar . 3. Kulespisspenn og pannepenn. Desse kan brukast til prydskrift og. Pannepenn høver godt for nybegynnarar. Til lykkjeskrift treng ein kulespisspenn, til stolpeskrift ein brei kantpenn eller formpenn. Trekkpapir og radérvatn. Pennar med nylonspiss og filtspiss, penslar og …

Norsk m/skriftforming › VURDERING

Skriftstorleiken bør rette seg etter funksjon og skrive reiskap.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Å skrive bokstavar og ord bør vere eit ledd i den første leseundervisninga. Bokstavane formar ein med leduge rørsler i stort format, og assosierer stadig med lyden ved å seie og skrive han.

Norsk m/skriftforming › MÅL

Undervisninga i skriftforming har som mål å hjelpe elevane til å utvikle ei tydeleg, rask og personleg handskrift som fell naturleg for dei, tære elevane å forme skriftteikn til spesielle formål, fremme sansen for orden og for god og klår oppsetjing av skriftlege arbeid.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

7. Plansjar med bokstavmodellar og tal, og lysbilete som viser detaljar i skrifta, bindingsmåtar,, ordavstand, halling o.a.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

115 LÆREMIDDEL 1. Plastilin, garn, kartong, fargar, lim og sakser til den førebuande skriveundervisninga.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Elevar som skifter skole, må få halde på skriftforma si og få hjelp til å utvikle ho vidare dersom skrivedugleiken er god. Råd om omlegging må i kvart tilfelle ta omsyn til klassesteget, skrivedugleiken og innstillinga hos eleven.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

En veksler mellom helarmsbevegelser, håndledds- og fingerbevegelser, og utfører øvelsene med og uten skriveredskap.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

Både for øye og hånd må retningsbevegelsen venstre-høyre øves inn, og likeså den tilbakegående bevegelsen til ny linje.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

For noen kan det være vanskelig å velge en bestemt hånd.

Norsk m/skriftforming › VURDERING

Orden og oppsetjing må vere med i vurderinga, like eins avsetjing av marg, oppdeling i avsnitt, overskrifter, understrekingar, rettingar av feilskrivne ord, illustrasjonar, skisser og dekorative element.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

… særlig god støtte til skriveundervisningen. På begynnertrinnet utfyller og støtter dette faget skriveopplæringen gjennom maling, klipping og andre former for arbeid med materialer, siden gjennom tegneoppgaver kombinert med tekstoppsetting. Progresjon På grunnlag av målet for skriftforming og det som er omtalt under arbeids- og lærestoff og arbeidsmåter, kan en skjematisk antyde en progresjon for faget: Klassetrinn. 1 . Rett kroppsbruk

Norsk m/skriftforming › VURDERING

Kvart skoleår bør ein ta eit par skriveprøver som kan vere til hjelp for vurdering av skriftutviklinga på lengre sikt.

Norsk m/skriftforming › LÆREMIDLER

6. Hver elev bør ha en løsbladperm for å kunne samle arbeider og skriftprøver gjennom året og fra år til år.

Norsk m/skriftforming › VURDERING

Skriftstorleiken bør rette seg etter funksjon og skrivereiskap.

Norsk m/skriftforming › VURDERING

Elevenes skriftlige arbeid må bli gjenstand for vurdering, både med omsyn til orden, oppsetting og skriftform.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Grunnleggjande skriveundervisning Eit viktig moment i dei grunnleggjande skriveøvingane er at elevane får sjå skriftforminga bli utført.

Norsk m/skriftforming › LÆREMIDLER › 5. Oppgavehefter og oppgavekort med gode

Samlinger av håndskriftprøver med eksempler fra ulike alderstrinn og fra voksne.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 5. Oppgåvehefte og oppgåvekort med gode

Samlingar av handskriftprøver med eksempel frå ulike alderssteg og frå vaksne.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn › Oppgavetyper.

Svare på spørsmål fra lest eller hørt tekst. Studier av talt eller trykt tekst. Replikkforming gjennom enkel dramatisk virksomhet. Oversettelse. Enkel fri forming. Ordforklaringer. Fortelling til bilder. Forskjellige typer av referater. Språkhistorie: Hovedtrekkene i norsk språkhistorie.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

… vere naturleg å bruke sideformer. Oppgåvetypar. Svare på spørsmål frå tekst elevane har lese eller høyrt. Studiar av tala eller trykt tekst. Replikkforming i enkel dramatisk verksemd. Omsetjing. Enkel fri forming. Ordforklaringar. Forteljing til bilete. Ulike typar av referat. Språkhistorie: Hovuddraga i norsk språkhistorie. Skriftlege øvingar: Vidareføring av arbeidet frå 8. steget. Litteratur: Vidareføring av arbeidet frå 8. steget. På …

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… 7. klassesteget. Dessutan : Bokmeldingar, kritikk av filmar, radio- og fjernsynsprogram. Enkle resonnerande stilar. Skildringar. Utgreiingar. Meldingar. Formelle brev - førespurnader. Søknader. Lysingar - svare på lysingar Fullmakter. Telegram. Referat. Ein bør etter kvart leggje stor vekt på klåre formuleringar. Elevane bør venjast til å observere, skildre og definere. Litteratur: Vidareføring av arbeidet frå 7. klassesteget. 9. klassesteget Studieteknikk: Ein …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

Dei skriftlege arbeida må ikkje på noko klassesteg vere avgrensa til lausrivne, ferdig formulerte stiloppgåver.

God skriftleg framstelling skal vere ekte og klår og merkt av fantasi og originalitet.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn › Skriftlige øvinger

Referat, sammenhengende og punktvis, både fra tekster og fra møter og begivenheter elevene har vært med på. Spørsmål fra lest eller hørt tekst. Debattinnlegg — meningsytringer. Fortellinger. Intervju. Rapporter. Klasseavis. Fortellende stiler. Enkle skildrende stiler. Bildebeskrivelser og fortellinger på grunnlag av bilder. Personlige brev. Dagbøker og reisebrev. Utfylling av blanketter. Fritt valgte emner som gruppearbeid og individuelt arbeid. Litteratur: Tekster …

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

- dialog og kommentar — artikkel, kronikk

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

… om dei. På denne måten prøver ein å skape eit behov for å skrive. Gruppestilar. Dialog- og intervjustil. Skriftleg dramatisering. Attforteljing i tilknyting til eit stoff eleven arbeider med. Fristil. Øvingar med sikte på å utvide ordforrådet. Referat bl. a. frå radio- og fjernsynsprogram. Utdrag av tekst med ordavgrensing. Debattinnlegg. Sakleg utgreiing. Personlege brev, dagbok, reisedagbok. Øvingar med praktisk sikte …

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

… i dette arbeidet bør ein ikkje leggje for stor vekt på ulikskapen. Skriftlege øvingar: Vidareføring av dei oppgåvene som er nemnde for 7. klassesteget. Dessutan : Bokmeldingar, kritikk av filmar, radio- og fjernsynsprogram. Enkle resonnerande stilar. Skildringar. Utgreiingar. Meldingar. Formelle brev - førespurnader. Søknader. Lysingar - svare på lysingar Fullmakter. Telegram. Referat. Ein bør etter kvart leggje ,tor vekt på …

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

Personlege brev. Dagbøker og reisebrev. Utfylling av blankettar. Fritt valde emne som gruppearbeid og individuelt arbeid.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

Fri skriftleg framstelling har først og fremst til formål å stimulere skapargleda og utvikle evna til å gje skriftleg uttrykk for dei tankar og idear ein har.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

Når ein skal rette skriftlege arbeid, må ein ta omsyn til alder og nivå hos elevane.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

- lage dikt, fortellinger og eventyr, skriftlig og muntlig lage små melodier med bruk av enkle instrumenter sette tekst til egne melodier

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › gruppearbeid.

- lage små melodiar med bruk av enkle instrument - setje tekst til eigne melodiar 2.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

Rettskriving Undervisninga i rettskriving har som mål at elevane lærer å skrive dei vanlegaste orda rett.