Skriving

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Filtpenn, feittstift, krit og pensel høver godt til slike øvingar.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

… og mindre ope rom mellom bokstavane og mellom orda innbyrdes og til forholdet mellom tekst, illustrasjonar og dekor. 1 . Rett kroppsbruk Skriftforming og andre fag Norsklæraren har ansvaret for undervisninga i skriftforming. Men alle andre lærarar som har fag der det skal skrivast, må gjere sitt til å fremme skriftkvali teten. Når læraren skriv på tavla eller i bøkene …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Sjølv om ein må ta omsyn til det personlege tempoet hos elevane, bør ein frå 4. klassesteget av prøve å auke skrivefarten, men utan at dette fører til forsert og dårleg skrift.

Det kan vere lette pusteøvingar, ryggbøying og strekking, heil avspenning i arm, hand og fingrar, forutan frigjering frå skulder- og nakkestramming og samanbiting av tennene.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Sidan bør den personlege skrifta til læraren på skolen vere bunden av dei normene som gjeld for elevane.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Teikne og skrive bokstavar og ord i samband med lyd- og leseinnlæringa.

Norsk m/skriftforming › VURDERING

Det skriftlege arbeidet til elevane må bli vurdert, både med omsyn til orden, oppsetjing og skriftform.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Det kan vere lette pusteøvingar, ryggbøying og strekking, heil avspenning i arm, hand og fingrar, forutan frigjering frå skulder- og nakkestramming og samanbiting av tennene.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Leseverket bør avgjere om det skal vere dei små eller dei store bokstavane.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

Det kan være lette pusteøvelser, ryggbøyning og strekking, hel avspenning i arm, hånd og fingrer, foruten frigjøring fra skulder- og nakkestramming og sammenbiting av tennene.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Både føreøvingane og sjølve skriftforminga må i førstninga avgrensast til korte periodar.

Norsk m/skriftforming › VURDERING

Når læraren gjev rettleiing om skrifta, gjeld det alltid å finne årsaka til dårleg skrift.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Like eins har elevane bruk for å kunne lese ulike slag handskrift. Slike leseøvingar bør gå inn som ein del av skriveundervisninga.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

På begynnertrinnet bør skriveundervisningen og leseundervisningen gå hånd i hånd.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Formingsfaget gjev særleg god hjelp til skriveundervisninga. På begynnarsteget utfyller og stør dette faget opp under skriveopplæringa med måling, klipping og andre former for arbeid med materialar, sidan med teikneoppgåver kombinerte med tekstoppsetjing.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Skriftforminga på dette steget hjelper lydinnlæringa, men har og sin eigen funksjon. Ho er eit ledd i det skrivehygieniske arbeidet skolen skal drive på alle steg.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

På begynnarsteget bør skriveundervisninga og leseundervisninga gå hand i hand.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Når det gjeld slike arbeid, bør dei velje bokstavar og skrivereiskapar som høver til teksten som skal skrivast.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Derfor bør alltid høgre handa veljast som skrivehand når dette fell naturleg for eleven.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 5. Oppgåvehefte og oppgåvekort med gode

Kvar elev bør ha ein lausbladperm så han kan samle arbeid og skriftprøver gjennom året og frå år til år.

Norsk m/skriftforming › VURDERING

Vurderinga bør omfatte spesielle oppgåver og skriftprøver, men også skriving i andre fag.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Her vil undervisning om korleis bokstavane og skrifta har utvikla seg gjennom tidene, vere til hjelp og gje verdfullt stoff til skriveopplæringa.

Viktig er det òg at elevane ven seg til sjølv å kontrollere og rette sine eigne skriftlege arbeid.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av språket

Viktig er det også at elevene vennes til selv å kontrollere og rette sine egne skriftlige arbeider.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

Rettskriving. Ein tek rettskrivinga i samband med det skriftlege arbeidet til elevane og lagar spesielle øvingsoppgaver for elevar som treng det.

LÆRESTOFF

Ved sida av formelle skriftlege øvingar som skal gje trening i å skrive norsk ortografisk og grammatisk rett, må elevane også få øving i å skrive fritt og naturleg.

ARBEIDSMÅTAR

Ein må sikre seg at elevane far ei grundig innføring i norsk rettskriving.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › 4.-6. klassetrinn › Skriftlige øvinger:

I tillegg til øvinger i fri skriftlig framstilling bør elevene også få noe øving i praktisk skrivning, f. eks. referat, brev 0.1.

Varierte oppgåver som set større krav til sjølvstende, presisjon, sakkunne og innleving.

ARBEIDSMÅTAR

Elevane skal få allsidig språkkunnskap ved øving i å forstå norsk tale, uttrykkje seg munnleg på norsk i daglegdagse situasjonar, lese og forstå norske tekstar og uttrykkje seg skriftleg på norsk innanfor eit sentralt tilfang av ord , uttrykk og grammatiske mønster.

Norsk m/skriftforming › VURDERING

Både lærerens daglige vurdering og den mer formelle vurdering bør gjelde resultater og framgang på så mange felter som mulig, således leseferdighet, oppfatningsevne, evne til å fortelle, skildre, vurdere og resonnere, evne til skriftlig framstilling av hendinger, opplevelser og egne tanker.

Norsk m/skriftforming › VURDERING

Både den daglege vurderinga og den meir formelle vurderinga bør gjelde resultat og framgang på så mange felt som mogeleg, såleis leseevne, oppfatningsevne, evne til å fortelje, skildre, vurdere og resonnere, evne til skriftleg framstelling av hendingar, opplevingar og eigne tankar.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn › Lesning:

Studielesning kombineres stadig mer med skriftlige oppgaver av faglig og litterær art.

a. Heimstadlære › MÅL

Undervisninga i heimstadlære skal ta sikte — å vekkje elevane til ansvar, omsorg og respekt for medmenneske, på — å hjelpe elevane til å jinne seg til rette i heim, skole og samfunn, — å utvikle evna til å gje uttrykk for opplevingar og tankar i forteljing, skriftleg arbeid, forming, dramatisering, musikk 0.1.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

Fri muntlig og skriftlig forming: Ut fra sin egen opplevelse, fantasi og skapertrang må elevene få uttrykke seg fritt ved å arbeide med mime og dramatisk virksomhet fabulere med ord og meninger

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 5. Språklære

På dei lågaste klassestega far elevane øve opp språkøyre og språksans ved å høyre på språket, ved å lese og tale det og ved å bruke det i fri skriving.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

Evne til å bruke morsmålet munnleg er eit vilkår for å kunne uttrykkje tankar og opplevingar i skriftleg form.

Norsk m/skriftforming › VURDERING

111 felt som mogeleg, såleis leseevne, oppfatningsevne, evne til å fortelje, skildre, vurdere og resonnere, evne til skriftleg framstelling av hendingar, opplevingar og eigne tankar.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av språket

Ferdighet i å bruke morsmålet muntlig er en viktig forutsetning for å kunne gi uttrykk for tanker og opplevelser i skriftlig form.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

På begynnertrinnet utfyller og støtter dette faget skriveopplæringen gjennom maling, klipping og andre former for arbeid med materialer, siden gjennom tegneoppgaver kombinert med tekstoppsetting.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Formingsfaget gjev særleg god hjelp til skriveundervisninga. På begynnarsteget utfyller og stør dette faget opp under skriveopplæringa med måling, klipping og andre former for arbeid med materialar, sidan med teikneoppgåver kombinerte med tekstoppsetjing.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

På begynnarsteget utfyller og stør dette faget opp under skriveopplæringa med måling, klipping og andre former for arbeid med materialar, sidan med teikneoppgåver kombinerte med tekstoppsetjing.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

Det bør settes krav til plassering av teksten, til samspillet mellom tetthet og åpenhet mellom bokstavene og mellom ordene innbyrdes og til forholdet mellom tekst, illustrasjoner og dekor.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Det bør setjast krav til plassering av teksten, til samspelet mellom større og mindre ope rom mellom bokstavane og mellom orda innbyrdes og til forholdet mellom tekst, illustrasjonar og dekor.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › grammatikk.

Norsklæreren kan sørge for at teksten til sanger som innøves i musikktimene, blir gjennomgått i norsktimene, og i formingstimene kan elevene illustrere tekster som leses i norsktimene.