Skriving

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Skriftlige øvinger.

I alt leverer elevene ca. 12 skriftlige arbeider.

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger.

En veksler mellom forskjellige former for skriftlige øvinger; en bør heller ha mange korte skriftlige øvinger enn få lange.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Skriftlige øvinger.

Det vil på dette trinn være bedre med forholdsvis mange, korte oppgaver som kan besvares i en eller to timer på skolen, enn med færre, lengre hjemmearbeider.

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger.

— En gruppe lager en arbeidsbok om skolen, byen, bygda, til forsendelse til en annen utenbys/utenbygds klasse.

IV. Arbeidsplan.

… alle elevene høve til å utfolde seg i samsvar med sine forutsetninger, og at ingen elev får en urimelig arbeidsbør i forbindelse med de skriftlige oppgåvene. Kursplanen krever særoppgaver, både muntlige og skriftlige. Læreren bør tidlig i skoleåret gi en orientering om dette, slik at elevene får rommelig tid til å samle inn stoff. En må være omhyggelig når en …

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Skriftlige øvinger.

Elevene må få nødvendig instruksjon i hvordan de ulike oppgaver kan legges an, og læreren må søke å hjelpe den enkelte elev med de skriftlige arbeidene på skolen.

VI. Plan 3. › 4. Skriftlig prøve

2. Fortellende, skildrende eller resonnerende stil, gjerne i tilknytning til den framlagte tekst.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Skriftlige øvinger.

I løpet av det siste året bør elevene 5 —6 ganger få skrive noen lengre oppgaver i 3 —4 skoletimer, eller de får et oppgavesett med to ulike slag oppgaver som skal besvares på en skoledag.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Skriftlige øvinger.

Av andre skriftlige øvinger kan en legge noe vekt på skrivning av brev eller enkle brevformularer.

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger.

Etter hvert tar klassen fatt på å skrive stiler under lærerens rettleiing.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Skriftlige øvinger.

En bør skrive 6 —B korte oppgaver på skolen, og 5 —6 lengre oppgaver hjemme.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Skriftlige øvinger.

En kan bruke referater av opplest eller framlagt tekst, billedteksting, brev, arbeidsbeskrivelser, fortellinger som bygger på elevenes egne opplevelser eller utnytter deres lyst til fantasering.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Skriftlige øvinger.

Ellers bør elevene skrive minst ett intervju eller ett møtereferat.

Det er viktig at læreren hver gang gir valg mellom flere stiler, og at den enkelte eleven får hjelp med å finne en oppgave som han kan mestre.

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 9. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger.

De skriftlige øvingene må være enkle og knytte seg til lest tekst eller til elevenes egne opplevelser.

III. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk

Det vil være hensiktsmessig om læreren i begynnelsen av det første året gir elevene enkle prøver i stille lesning for å undersøke deres oppfatningsevne, og lar dem skrive korte utgreiinger, f. eks. om: Mine beste bøker. Mine hobbyer. Lag eller foreninger jeg er med i. Reiser jeg har gjort.

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger.

Den første tiden skriver elevene fortellinger og skildringer om seg selv og sine opplevelser, med tanke på at læreren skal lære å kjenne elevene, og elevene hverandre.

111. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk. › 5. Skriftlige øvinger

De skriftlige øvingene må ikke på noen linje eller på noe klassetrinn konsentrere seg bare om tradisjonell stilskrivning.

VI. Plan 3. › 9. skoleår › Skriftlige øvinger.

92 — i måned) eller gi skildringer av kjente menn og kvinner, f. eks. diktere, malere, komponister, vitenskapsmenn, oppdagere. Klasseavis. Spesialnummer av klasseavis. Korrespondanse med andre klasser, skoler, skip. Skriftlige øvinger i sidemålet. En fortsetter med skriftlige øvinger i sidemålet for å øve inn rettskrivning, formverk og ordtilfang. — En nytter et variert øvingsutvalg: omsetting til sidemålet, gjenfortelling, brevskrivning, svar …

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen. › Språklære.

… ordbilder, synonymer, autonymer, lånord og fremmedord, med øvinger. e) Språkhistorie, målføre, stilarter. f) Sidemålet, kort oversikt over rettskrivning og formverk, med øvinger. Denne delen bør omfatte minstekravene etter Plan 3. Hjelpebok i norsk muntlig og skriftlig. Denne boka bør inneholde den nødvendige instruksjon i disse emnene: Stilskrivning (fortellende, skildrende, resonnerende stil) Referat. Brevskrivning Meldinger og andre skriv, søknader Foredrag. Diskusjon.

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse.

De skriftlige øvingene må være enkle, og knytte seg til lest tekst eller til elevenes egne opplevelser. Referater av enkel sak-tekst og svar på spørsmål til en tekst kan være bra oppgaveformer, like ens korte beskrivelser av utført arbeid eller oppdrag.

IV. Plan 1. › 4. Skriftlig prøve

Ved en skriftlig prøve skal eksaminanden besvare tre oppgaver: 1. referat av framlagt ukjent tekst med litterært eller faglig innhold, og svar på spørsmål i tilknytning til teksten; 2. enkel fortelling eller skildring, gjerne med tilknytning til den tekst som er lagt fram; 3. søknads- eller brevskrivning.

IV. Plan 1. › 4. Skriftlig prøve

referat av framlagt ukjent tekst med litterært eller faglig innhold, og svar på spørsmål i tilknytning til teksten; 2. enkel fortelling eller skildring, gjerne med tilknytning til den tekst som er lagt fram; 3.

111. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk. › 5. Skriftlige øvinger

— For hvert klassetrinn må det settes økte krav til presisjon, tankeinnhold, saklighet og rettskrivning.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 8. skoleår › Skriftlige øvinger.

Dette stoffet skal til slutt legges fram i form av et kort foredrag eller en yrkesstil.

IV. Plan 1.

… egne opplevelser. Referater av enkel sak-tekst og besvarelse av spørsmål til en tekst kan være bra oppgaveformer, like ens korte beskrivelser av utført arbeid eller oppdrag. Brev- og søknadsskrivning må også komme med. Tradisjonell stilskrivning vil ikke alltid være heldig for disse elevene. Språklæren for disse elevene bør trolig ikke innta noen særlig framskutt plass og opptre som egen disiplin. …

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger.

En gir avvekslende oppgaver som appellerer til fantasien og som bygger på iakttakinger.

111. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk. › 5. Skriftlige øvinger

Elevene skal etter sine individuelle forutsetninger øves opp til å gi skriftlige uttrykk for sine tanker, følelser, opplevelser og erfaringer.

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger.

Ellers bør elevene skrive minst ett intervju eller ett møtereferat.

VI. Plan 3. › 9. skoleår › Skriftlige øvinger.

— En nytter et variert øvingsutvalg: omsetting til sidemålet, gjenfortelling, brevskrivning, svar på spørsmål i tilknytning til framlagt tekst, omlaging av direkte tale til indirekte tale og omvendt, referat, utfylling av historie, teksting av billedserie.

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger.

Læreren rettleier om innledning og avslutning, avsnittinndeling og overganger, om setningsbygning og ordvalg.

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger.

— En gruppe lager et fyldig brev eller en forsendelse til et skip i utenriks fart.

IV. Arbeidsplan.

Det er viktig at læreren hver gang gir valg mellom flere stiler, og at den enkelte eleven får hjelp til å finne en oppgave som han kan mestre.

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger.

Dessuten skal elevene skrive minst en intervjustil i løpet av året.

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger.

… for et bestemt formål. En lager noen referater av foredrag og diskusjoner i klassen, av radioprogram og avisartikler eller av lange faglige stykker i leseboka eller frilesningsheftene. Elevene må få instruksjon i referatteknikk. Til sammen bør det bli ca. 10 skriftlige øvinger på skolen, og io hjemmearbeider. Særoppgaver. Hver elev får i løpet av året en skriftlig særoppgave. Han kan …

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger.

En veksler fortsatt mellom ulike oppgavetyper, og har flere korte skriftlige skolearbeider enn lange hjemmearbeider.

IV. Plan 1.

Tradisjonell stilskrivning vil ikke alltid være heldig for disse elevene.

VI. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen. › Språklære.

Denne boka bør inneholde den nødvendige instruksjon i disse emnene: Stilskrivning (fortellende, skildrende, resonnerende stil). Referat. Brevskrivning. Meldinger og andre skriv, søknader.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Skriftlige øvinger.

Likedan må elevene få høve til å skrive en fritt valgt intervjustil i løpet av skoleåret.

VI. Plan 3. › 9. skoleår › Skriftlige øvinger.

… og prøver å finne oppgaver som kan engasjere den enkelte elev. En skriver også noen fagoppgaver, der det blir nødvendig å gjøre iakttakinger eller bruke oppslagsverk. En legger vekt på komposisjon og språkform. En lager noen referater av faglige stykker; elevene lager en kladd hjemme, og klassen diskuterer seg fram til det beste referatet ved hjelp av tavleskrivning. En legger …

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger.

4 —5 stiler skrives på skolen i dobbelttimer etter at elevene hver gang har fått noen dager til å samle stoff, og læreren får da anledning til å rettleie hver enkelt elev om stoffvalg og komponering.

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger.

Elevene skriver 4 —5 enkle brev til venner og slektninger.

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger.

En lager noen referater av foredrag og diskusjoner i klassen, av radioprogram og avisartikler eller av lange faglige stykker i leseboka eller frilesningsheftene.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Skriftlige øvinger.

Elevene skal gis muligheter for allsidig utvikling av den skriftlige ferdighet.