111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.
… å uttale disse lydene. Likeså må de få øving i tydelig og rein uttale av s og r. 2. Muntlig fortelling: Barna forteller om ting eller hendinger de har søtt, opplevd eller hørt om. De andre barna korrigerer og supplerer. 3. Lesing: Korte stykker med innhold som er lett å oppfatte av barna, skal en fortrinsvis bruke som stille lesing.
III. Norsk. › II. Minstekrav. 1 › Innleiing. › 3. Rettskriving.
111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.
… sjølve. Men læraren må på jamnen kontrollretta til slutt. I stilskriving kan ein retta på denne måten: 1) Kvart barn rettar sjølvstendig, 2) læraren kontrollerer kladdane, 3) borna fører stilen inn i arbeidsboka. Dei orda som elevane har skrivi gali, skriv dei rett inn i serskilde hefte, og dei bør få oppgåver som er skikka til å rydja ut mistaka. …
III. Norsk. › II. Minstekrav. › Innleiing. › 3. Rettskriving.
111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.
… Alt som borna sjølve kan retta, bør dei og retta sjølve. Men læraren må på jamnen kontrollretta til slutt. I stilskriving kan ein retta på denne måten: 1) Kvart barn rettar sjølvstendig, 2) læraren kontrollerer kladdane, 3) borna fører stilen inn i arbeidsboka. Dei orda som elevane har skrivi gali, skriv dei rett inn i serskilde hefte, og dei bør …
111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing. › 3. Rettskriving.
111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.
… om noko dei har sett eller høyrt. Læraren skriv opp det borna fortel, så nær opp til barnet si eiga framstelling som råd er. Læraren les opp. Klassa rettar og kjem med framlegg. 5. Grammatikk: Elevane skal kjenna att namnord og gjerning sord. Å kunna føra namnordet attende til übunden og bun- den form eintal med hjelp av den übundne …
111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing. › 3. Rettskriving.
111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.
3. Stilskriving. Undersøkinger har vist at barna i slutten av 7. skoleår gjennomgående skriver stiler på ca. 290—380 ord, og at de gjennomsnittlig skriver✓
111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.
66 3. Rettskriving: Nødvendig repetisjon av rettskrivingslæren. 4. Stilskriving: Fristil. Gruppestil. Telegramstil. Lyisinger. Søknader. Organisasjon møtereferater. Ordningen av klassetilstellinger (program, plakater) m. v. 5. Grammatikk: Repetisjon av grammatikken. Nytt: omsynsledd, tidledd, stedledd, mål-ledd, apposisjon. Arbeidsoppgåver: se 6. skoleår. 6. Skilletegn: Komma for å skille ut apposisjon, tankestrek, og kolon foran oppregning, ellers som i 6. klasse.
111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.
… skj, ski, skg, skei, skøg, sj, gj, ggj, gi, gg, gei, gøg, j. Dessuten ut — ft, kt — gt, gs — ks. Ordrett tale. 4, Stilskriving (arbeidsoppgåver): Fristil. Gruppestil. Referatstil (eks. fra et møte, en filmframsyning, av noe en har lest). 5. Grammatikk; En gjennomgår alle ordklasser i sammenheng. Særlig vekt legger en på å få barna til å …
Av emner som barn gjerne skriver om, kan nevnes: Turer, reiser, ferier, naturskildringer, heimstadskildringer, festdager, fornøyelser og leik, fantasioppgaver (selvlagede fortellinger), skildring av personer og
III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.
… ikkje orda i stavingar med strek imellom i bøkene sine. Ein skal og venja dei til å ikkje dela ord når ein tek til med ny line. 1 5, Stilskriving: Små stilar. Borna teiknar ofte situasjonar dei skriv om. 6. Førebuande grammatikkopplæring. Øving i å sjå eitt og same ordet i ulike former. Ein må ikkje bruka dei grammatiske namna …
111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.
… gy, gei, gøy, j. Dobbeltkonsonant: Sammenskriving av to ord (alltid) og avledningsendelser (B: letthet, letne N: lettleik, letna). 4. Stilskriving: Fri-stil. Stilskriving om emner som interesserer det enkelte bam. Gruppestil. Klassen eller grupper av klassen lager samle-hefter om emner som interesserer. Stilene kan illustreres. 5. Grammatikk; Ordklasser: De alminneligste pronomen: personlige pronomen, refleksivt pronomen seg, eiendomspronomen, relativt pronomen som, übestemt …
III. Norsk › II. Minstekrav. 2
(Alfabetet må de lære utenat.) 3. Stilskriving. Undersøkinger har vist at barna i slutten av 7. skoleår gjennomgående skriver stiler på ca. 290 —380 ord, og at de gjennomsnittlig skriver ca. 95 pst. av alle ordene riktig.
Fri stil. Stilskriving om emne som interesserer det einskilde barnet. Gruppestil. Klassa eller grupper av klassa lagar samlehefte om emne som interesserer.
Borna skriv om det som interesserer dei. Berre reint unnataksvis gjev læraren same oppgåve for heile klassa.
111. Norsk. › I. Mål.
111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.
V. Historie. › 111. Rettleiing.
Hver elev har ei bok som han fører inn de skriftlige arbeidsoppgåvene sine i.
111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.
I norsk kan elevane skriva stilar og andre arbeid med emne frå soga
111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.
… kei f køg, skj, ski, skg, skei, skøg, sj, gj, ggj, gi, gg, gei, gøg, j. Dessuten ut — ft, kt — gt, gs — ks. Ordrett tale. 4, Stilskriving (arbeidsoppgåver): Fristil. Gruppestil. Referatstil (eks. fra et møte, en filmframsyning, av noe en har lest). 5. Grammatikk; En gjennomgår alle ordklasser i sammenheng. Særlig vekt legger en på å få …
111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.
… skuleåret legg ein serleg vekt på vakker og vitug høgtlesing for kameratane. Utfyllande lesing: Bøker. Faglitteratur. 3. Rettskriving: Ein tek opp att det ein treng av rettskrivings læra. 4. Stilskriving: Fri stil. Gruppestil. Referatstil. Telegramstil. Lysing. Søknader. Samskipnad — referat. Ordning av klassetilstellingar (program, plakatar) o. 1. 5. Grammatikk: Å ta opp att heile grammatikken. Nytt : omsijnsled, tid-led, stadled, …
III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.
Stilskriving: Små stiler. Barna tegner ofte situasjoner de skriver om.
111. Norsk. › I. Mål.
Ein åtvarar mot å bruka for mykje av «resonnerande oppgåver».
111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.
66 3. Rettskriving: Nødvendig repetisjon av rettskrivingslæren. 4. Stilskriving: Fristil. Gruppestil. Telegramstil. Lyisinger. Søknader. Organisasjon møtereferater. Ordningen av klassetilstellinger (program, plakater) m. v. 5. Grammatikk: Repetisjon av grammatikken. Nytt: omsynsledd, tidledd, stedledd, mål-ledd, apposisjon. Arbeidsoppgåver: se 6. skoleår. 6. Skilletegn: Komma for å skille ut apposisjon, tankestrek, og kolon foran oppregning, ellers som i 6. klasse.
111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.
66 3. Rettskriving: Nødvendig repetisjon av rettskrivingslæren. 4. Stilskriving: Fristil. Gruppestil. Telegramstil. Lyisinger. Søknader. Organisasjon møtereferater. Ordningen av klassetilstellinger (program, plakater) m. v. 5. Grammatikk: Repetisjon av grammatikken. Nytt: omsynsledd, tidledd, stedledd, mål-ledd, apposisjon. Arbeidsoppgåver: se 6. skoleår. 6. Skilletegn: Komma for å skille ut apposisjon, tankestrek, og kolon foran oppregning, ellers som i 6. klasse.
III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.
IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.
111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.
… serleg vekt på vakker og vitug høgtlesing for kameratane. Utfyllande lesing: Bøker. Faglitteratur. 3. Rettskriving: Ein tek opp att det ein treng av rettskrivings læra. 4. Stilskriving: Fri stil. Gruppestil. Referatstil. Telegramstil. Lysing. Søknader. Samskipnad — referat. Ordning av klassetilstellingar (program, plakatar) o. 1. 5. Grammatikk: Å ta opp att heile grammatikken. Nytt : omsijnsled, tid-led, stadled, apposisjon, mål-led- Arbeidsoppgåver: …
111. Norsk. › I. Mål. › Innleiing.
4. å gjengi¹ fortellinger og opplevelser og å bruke sine erfaringer og kunnskaper i muntlig eller skriftlig framstilling,
Dette gjeld med den føresetnaden at borna skriv om emne som dei kjenner godt og likar å skriva om.
111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.
4. Stilskriving: Fri-stil. Stilskriving om emner som interesserer det enkelte bam.
4. Stilskriving (arbeidsoppgaver): Fristil. Gruppestil. Referatstil (eks. fra et møte, en filmframsyning, av noe en har lest).
111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.
III. Norsk. › II. Minstekrav. 1 › Innleiing. › 3. Rettskriving.
Meir verdfulle enn avskrifta er likevel arbeidsoppgåver som fremjar barnet si evne til å f inna fram til stø og konsekvent rettskriving gjennom eige arbeid, men dei krev gjerne mykje tid, så ein ofte er nøydd til å ikkje ta med så mange slike oppgåver.
111. Rettleiing. › 1. Innleiing.
111. Rettleiing. › 1. Innleiing.
Avskrift som ikke er gjennomgått på forhand, bør en ikke bruke på noe trin i skolen.
IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.
IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.
B: kj, ki, ky, 1 Minstekravene i rettskriving gjelder overalt bare de ord som er vanligst, og som hører til ordpensumet for klassetrinet.
3. Rettskriving: E—æ — vanskeligere tilfelle. Fortsatt innøving av o—u, kort og lang å-lyd, -nd, -ld, -rd, stum g, hj, (B: hv), dobbeltkonsonant,
Forma på bokstavane og måten ein skriv dei på er i samsvar med etterrøknader ved Winnetka-skulen i Sambandsstatane og med kontrolletterrøknader ved Tøyen skule, Oslo.
111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.
57 Framgangsmåten ved prentskrift. 1234567890 # * Kik il w B lb, L>l W y C t W «il W w »2, E 1 …
IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.
56 Framgangsmåten ved trykkskrift. 1234567890 # & K; t k p(i & k l'l Vv. …
111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.
64 4. Stilskriving: Fri stil. Stilskriving om emne som interesserer det einskilde barnet. Gruppestil. Klassa eller grupper av klassa lagar samlehefte om emne som interesserer. Ein kan illustrera stilane. 5. Grammatikk: Ordklasser: Pronomen ein vanleg råkar på: personlege pronomen, refleksivt pronomen seg, dei ymse eigedomspronomen, relativt pronomen som, übundne pronomen (N: all og nokon — B: all og noen). — …
111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.
… avskrift. 4. Muntlig for te Iling: Som tredje skoleår. 5. Stilskriving: Barna skriver om det som interesserer dem. Av og til gir læreren samme oppgave for hele klassen. Barna illustrerer stilene sine. 6. Grammatikk: Bøyingsformer av substantivet i entall °9 flertall. Den übestemte og den bestemte artikkel. De tre kjønn. Sideordnende konjunksjon og (og —å). Sideordning ay substantiver, verb og …
