Skriving

III. Norsk. › II. Minstekrav. 1

… Dette gjeld med den føresetnaden at borna skriv om. emne som dei kjenner godt og likar å skriva om. Av emne som born gjerne skriv om, kan ein nemna: Turar, ferder, fritider, naturskildringar,heimstadskildringar, festdagar, moro og leik, fantasioppgåver (forteljingar dei sjølve har laga), å skildra personar og mønsterskapnader, dyreskildringar, idrott, liv og arbeid heime, oppgåver som er henta frå skulearbeidet.

III. Norsk. › II. Minstekrav. 1

(Alfabetet må dei læra utanåt.) 3. Stilskriving. Etterrøknader har vist at borna i slutten på siste skuleåret skriv stilar på om lag 250 —300 ord, der ca. 90 pst. av orda er skrivne rett.

111. Norsk» › 4. skoleår

51 «Resonnerende oppgåver» 1 i vanlig mening må en være varsom med å gi.

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

Stilskriving: Små stiler. Barna tegner ofte situasjoner de skriver om.

Gruppestil.

Klassen eller grupper av klassen lager samle-hefter om emner som interesserer.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

4. Stilskriving: Borna skriv ora det som interesserer dei. Berre reint unnataksvis gjev læraren same oppgåve for heile klassa.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

4. Stilskriving: Borna skriv om det som interesserer dei.

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

5. Stilskriving: Korte stiler etter selwalt emne eller etter tegning.

111. Norsk. › I. Mål.

å lesa både bokmål og nynorsk, med tydeleg uttale og nokolunde rett tonelag, å skjøna og fortelja att 1 det dei les, og å kunna skaffa seg kunnskapar ved lesing, 3. å skriva greitt, naturleg og nokolunde målrett (og med nokolunde rette skiljeteikn) om emne som høyrer til røynsle- og kunnskapsområdet på alderssteget.

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

66 3. Rettskriving: Nødvendig repetisjon av rettskrivingslæren. 4. Stilskriving: Fristil. Gruppestil. Telegramstil. Lyisinger. Søknader. Organisasjon møtereferater. Ordningen av klassetilstellinger (program, plakater) m. v. 5. Grammatikk: Repetisjon av grammatikken. Nytt: omsynsledd, tidledd, stedledd, mål-ledd, apposisjon. Arbeidsoppgåver: se 6. skoleår. 6. Skilletegn: Komma for å skille ut apposisjon, tankestrek, og kolon foran oppregning, ellers som i 6. klasse.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… og vitug høgtlesing for kameratane. Utfyllande lesing: Bøker. Faglitteratur. 3. Rettskriving: Ein tek opp att det ein treng av rettskrivingslæra. 4. Stilskriving: Fri stil'. Gruppestil. Referatstil. Telegramstil. Lysing. Søknader. Samskipnad referat. Ordning av klassetilstellingar (program, plakatar) o. 1. 5. Grammatikk : Å ta opp att heile grammatikken. Nytt: omsynsled, tid-led, stadled, apposisjon, mål-led. Arbeidsoppgåver: sjå 6. skuleåret. 6. Skiljeteikn: Komma …

I. Mål.

ig, 3. å skrive greitt, og noenlunde språkriktig (og med noenlunde riktige skilletegn) om emner som hører til alderstrinets erfaringsog kunnskapsområde.

V. Historie. › 111. Rettleiing.

I norsk kan elevene skrive stiler og andre arbeider med emner fra historia, og i tegnetimene kan barna tegne ting som har interesse for historieundervisningen.

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Et kort muntlig eller skriftlig sammendrag av innholdet.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

4. Rettskriving: x Dobbeltkonsonant etter kort vokal i alminnelige ord (B: gutt, slutt, satt N: sekk, slått, sett). Enkeltkonsonant etter lang vokal og i småord (far, han, til). Hv i hva, hvem, hvor, hvit. Lang og kort å-lyd i alminnelige ord. Diftonger i alminnelige ord. -ng, -nk.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

3. Rettskriving: E —æ vanskeligere tilfelle. (Æ—omlyd av å, æ-lyd foran to konsonanter erle, ferd.) Lang og kort å-lyd. Kort o-lyd blir skrevet med u. -nd, -rd, -Id.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

Barna deler ikke ordene i stavelser med bindestrek imellom i bøkene sine. En skal også venne dem til å unngå å dele ord ved overgang til ny linje.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Setja skiljeteikn i ei oppgåve der desse teikna er "utelatne.

-ng, -nk.

Diktaten. Til diktat bør ein òg nytta avstytte setningar, (ein sparer tid på det viset òg), såleis helst ikkje samanhangande forteljingar med mange øvingsord som

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

En skal også venne dem til å unngå å dele ord ved overgang til ny linje. 2 * 5.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

3. Reglene for e — æ, dobbelt- og enkeltkonsonant, (B: hv), lang og kort å-lyd, diftonger, og deling av ord.

3. Rettskriving: Ein tek opp att det ein treng av rettskrivingslæra.

111. Norsk. › I. Mål.

4. N: e —æ, o—å, u —o; B: hv —v, e —æ, o—å, u —o.

Dette må ein passa på gjennom alle skuleåra.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

… vara, kjenna brenna, kjende brende, dam kam, demma kjemma, nær vær, lang tang, tanke banke. Barna skriver alle de rimord som de kan finne til oppgitte øvingsord. Å finne eksempler til rettskrivingsregler. Eks.: Hvorfor skriver vi å-lyden forskjellig i ord som: B: odd, tåle N: odd, bråna ? Hva er det for regel som bestemmer skrivemåten av stygg, stygt? Synonyme …

Rettskriving:

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

63 Arbeidsoppgåver: Å finna ord med nemnd rettskriving. Setja skiljeteikn i ei oppgåve der desse teikna er utelatne. Diktat. Utanåtavskrift. Avskrift, 4.

3. Rettskriving:¹ Reglane om e—æ, dobbel og einskild medlyd, (B: hv), lang og stutt å-lyd, tvilyd, og om å dela ord.

III. Norsk › II. Minstekrav. 2

Carita Hassler Goranssons undersøkinger viser at pikene har skrevet stavelisten 91 pst. riktig i 7. klasse. Det tilsvarende tall for guttene er 86 pst. I hennes undersøking er tatt med 335 av språkets vanligste ord.

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Arbeidsoppgåver: Å finne ord med en bestemt rettskriving. Sette skilletegn i en oppgave hvor disse er utelatt.

Meir verdfulle enn avskrifta er likevel arbeidsoppgåver som fremjar barnet si evne til å finna fram til stø og konsekvent rettskriving gjennom eige arbeid

4. Rettskriving:¹ Dobbelmedlyd etter stutt sjølvlyd i vanlege ord (N: sekk, slutt, sett — B: gutt, stutt, satt).

Rettskriving:

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing. › 3. Rettskriving.

Avskrift. Avskrift som ikkje er gjennomgått på førehand, bør ein ikkje bruka på noko steg i skulen. Serleg verdlaus er ho i småklassene. Gjennomgått avskrift kan ein bruka, men snarast råd er bør ein koma over til utanåtavskrifta, 1 som ein kan nytta frå andre skuleåret. Meir verdfulle enn avskrifta er likevel arbeidsoppgåver som fremjar barnet si evne til å …

111. Norsk. › I. Mål. › 1. Dobbelmedlyd.

1. Dobbelmedlyd. 2. -nd, -rd, -Id. 3- N: gj, g, ggj, hj, lj, j, skj, sk, sj, kj, k, kkj; B: gj, g, hj, lj, j, skj, sj, kj, k. 4. N: e —æ, o—å, u —o; B: hv —v, e —æ, o—å, u —o. 5. N: og—å, at—att; B: og—å. 6. B: hver —vær, hvert —vært, får —for, viste …

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

gå fram på denne måten med rettingen: 1) Hvert enkelt barn retter på egen hand, 2) læreren kontrollerer kladdene, 3) barna fører stilen inn i bøkene sine.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Retting. Alt som barna seiv kan rette, bør de også rette seiv. Men læreren må i regelen kontrollrette til slutt.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

… kan retta, bør dei og retta sjølve. Men læraren må på jamnen kontrollretta til slutt. I stilskriving kan ein retta på denne måten: 1) Kvart barn rettar sjølvstendig, 2) læraren kontrollerer kladdane, 3) borna fører stilen inn i arbeidsboka. Dei orda som elevane har skrivi gali, skriv dei rett inn i serskilde hefte, og dei bør få oppgåver som er …

111. Rettleiing. › 1. Innleiing. › 3. Rettskriving

Retting. Alt som barna seiv kan rette, bor de også rette seiv. Men læreren må i regelen kontrollrette til slutt.

Dei andre borna rettar eller fyller ut.

Læraren skriv opp det borna fortel, så nær opp til barnet si eiga framstelling som råd er. Læraren les opp. Klassa rettar og kjem med

111. Norsk. › I. Mål. › Innleiing. › 3. Rettskriving.

I stilskriving kan ein retta på denne måten: 1. Kvart barn rettar sjølvstendig, 2. læraren kontrollerer kladdane, 3. borna fører stilen inn i arbeidsboka. Dei orda som elevane har skrivi gali, skriv dei rett inn i serskilde hefte, og dei bør få oppgåver som er skikka til å rydja ut mistaka.

111. Norsk. › I. Mål. › Innleiing. › 3. Rettskriving.

Retting. Alt som borna sjølve kan retta, bør dei og retta sjølve. Men læraren må på jamnen kontrollretta til slutt.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

De ord som elevene har skrevet galt, skriver de riktig inn i bøkene, eller — om en vil — i særskilte hefter, og elevene bør så få oppgåver som er egnet til å utrydde feilene.

Formen av bokstavene og måten en skriver dem på er i samsvar med undersøkinger ved Winnetka-skolen i U. S. A. og med kontrollprøver ved Tøyen

Framgangsmåten ved trykkskrift.

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

… letthet, letne N: lettleik, letna). 4. Stilskriving: Fri-stil. Stilskriving om emner som interesserer det enkelte bam. Gruppestil. Klassen eller grupper av klassen lager samle-hefter om emner som interesserer. Stilene kan illustreres. 5. Grammatikk; Ordklasser: De alminneligste pronomen: personlige pronomen, refleksivt pronomen seg, eiendomspronomen, relativt pronomen som, übestemt pronomen (B: all og noen —N: all og nokon). Sideordnende konjunksjoner men og …

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

1 5, Stilskriving: Små stilar. Borna teiknar ofte situasjonar dei skriv om.