Skriving

4. Stilskriving (arbeidsoppgåver): Fri stil.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… vekt på vakker og vitug høgtlesing for kameratane. Utfyllande lesing: Bøker. Faglitteratur. 3. Rettskriving: Ein tek opp att det ein treng av rettskrivings læra. 4. Stilskriving: Fri stil. Gruppestil. Referatstil. Telegramstil. Lysing. Søknader. Samskipnad — referat. Ordning av klassetilstellingar (program, plakatar) o. 1. 5. Grammatikk: Å ta opp att heile grammatikken. Nytt : omsijnsled, tid-led, stadled, apposisjon, mål-led- Arbeidsoppgåver: sjå …

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

4. Stilskriving: Fristil. Gruppestil. Telegramstil. Lysinger. Søknader. Organisasjon — møtereferater. Ordningen av klassetilstellinger (program, plakater) m. v.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

4. Stilskriving (arbeidsoppgåver): Fri stil. Gruppestil. Referatstil (t. d. frå eit møte, ei filmframsyning, av eit eller anna ein har lesi).

Einfelte sambindingar av ord, stutte setningar, blir snart til «stilar» som blir det skriftlege uttrykk for noko av det barnet munnleg har fortalt.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… og vitug høgtlesing for kameratane. Utfyllande lesing: Bøker. Faglitteratur. 3. Rettskriving: Ein tek opp att det ein treng av rettskrivings læra. 4. Stilskriving: Fri stil. Gruppestil. Referatstil. Telegramstil. Lysing. Søknader. Samskipnad — referat. Ordning av klassetilstellingar (program, plakatar) o. 1. 5. Grammatikk: Å ta opp att heile grammatikken. Nytt : omsijnsled, tid-led, stadled, apposisjon, mål-led- Arbeidsoppgåver: sjå 6. skuleåret. 6. …

Dette gjelder under forutsetning av at barna skriver om emner som de kjenner godt og liker å skrive om.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

6. Stilskriving: Korte stilar etter sjølvvalt emne eller etter teikning.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Avskrift, 4. Stilskriving: Borna skriv om det som interesserer dei. Berre reint unnataksvis gjev læraren same oppgåve for heile klassa.

3. å skriva greitt, naturleg og nokolunde målrett (og med nokolunde rette skiljeteikn) om emne som høyrer til røynsle- og kunnskapsområdet på alderssteget.

IV. Heimstadlære › 111. Rettleiing.

Enkle sambindinger av ord, små setninger blir snart til «stiler» som det skriftlige uttrykk for noe av det barnet ved sin muntlige fortelling har meddelt.

I norsktimane kan ein lata borna skriva små stilar om det ein har arbeidt med i heimstadopplæringa.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

1 5. Stilskriving: Små stilar. Borna teiknar ofte situasjonar dei skriv om.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

Gruppestil. Klassen eller grupper av klassen lager samle-hefter om emner som interesserer.

I. Mål.

Av emner som barn gjerne skriver om, kan nevnes: Turer, reiser, ferier, naturskildringer, heimstadskildringer, festdager, fornøyelser og leik, fantasioppgaver (selvlagede fortel 1 inger), skildring av personer og idealskikkelser, dyreskildringer, idrett, liv og arbeid heime, oppgåver som er hentet fra skolearbeidet.

111. Norsk. › I. Mål.

å lesa einfelt prosa eller poesi vitug og greitt, 6. å få samanheng i samtale, forteljing, lesing eller skriftleg ut greiing, 7.

Minstekrava i rettskriving gjeld overalt berre dei vanlegaste ord som høyrer til ordpensumet for skuleåret.

III. Norsk › II. Minstekrav. 2

4 Undersøkinger har vist at i klasser hvor elevene har alminnelig gode evner, vil de kunne greie gjennomsnittlig 70—80 pst. av disse rettskrivingsvanskeligheter når vanskelighetene finnes i ord som barna seiv bruker i stilene sine — altså alminnellge ord.

Rettskriving:

IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

En skal også venne dem til å unngå å dele ord ved overgang til ny linje.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Dessutan vt—ft, kt — gt, gs — ks.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

3. Rettskriving: E —æ, vanskelegare tilfelle. Framhald med å øva o — u, stutt og lang å-ljod, -nd, -Id, -rd, stum g, hj, (B: hv), dobbelmedljod, N: kj, kkj, ki, kg, kei, køg, skj, ski, sky, skei, skøy, sj, gj, ggj, gi, gy, gei, gøy, j — B: kj, ki, ky, kei, køy, skj, ski, sky, skei, skøy, sj, gj, …

Ein skal òg venja dei til å ikkje dela ord når dei tek til med ny line.

III. Norsk. › II. Minstekrav.

Minstekrav i rettskrivinga i det heile må ein fastset ja nøgnare med mogeleg godkjende ordpensa.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing. › 3. Rettskriving.

Avskrift som ikkje er gjennomgått på førehand, bør ein ikkje bruka på noko steg i skulen.

Rettskriving.

III. Norsk › I. Mål.

å få klar sammenheng i samtale, fortelling, lesing eller skriftlig framstilling, 7. å skrive ortografisk riktig de alminnelige ord som hører til alderstrinet.

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

3. Rettskriving: E —æ — vanskeligere tilfelle. Fortsatt innøving av o — u, kort og lang å-lyd, -nd, -Id, -rd, stum g, hj, (B: hv), dobbeltkonsonant, B: kj, ki, ky, kei, køy, skj, ski, sky, skei, skøy, sj, gj, gi, gy, gei, gøy, j, — N: kj, kkj, ki, ky, kei, køy, skj, ski, sky, skei, skøy, sj, gj, ggj, …

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

Barna deler ikke ordene i stavelser med bindestrek imellom i bøkene sine.

111. Norsk. › I. Mål.

Carita Hassler Gåransons etterrøknader syner at gjentene har skrivi stavelista 91 pst. rett i 7. klassa.

111. Norsk. › I. Mål.

… k, kkj; B: gj, g, hj, lj, j, skj, sj, kj, k. 4. N: e —æ, o—å, u —o; B: hv —v, e —æ, o—å, u —o. 5. N: og—å, at—att; B: og—å. 6. B: hver —vær, hvert —vært, får —for, viste —visste, hvis —viss —vis. N tyder nynorsk og B bokmål. Der det ikkje står noko serleg teikn, gjeld …

Minstekrava i rettskriving gjeld overalt berre dei vanlegaste ord som høyrer til ordpensumet for skuleåret.

111. Norsk. › I. Mål.

2. Rettskriving. Elevane skal greia dei fleste av desse rettskrivingsvanskane:J

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing. › 3. Rettskriving.

Borna lærer avskrifta (nokre setningar eller sers stutte bolkar) og skriv så utan å sjå i boka.

2. Rettskriving. Elevene skal greie de fleste av følgende rettskrivingsvanskeligheter⁴:

Arbeidsoppgaver: Å finne ord med en bestemt rettskriving. Sette skilletegn i en oppgave hvor disse er utelatt. Diktat. Utenatavskrift, avskrift.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing. › 3. Rettskriving

Avskrift som ikke er gjennomgått på forhånd, bør en ikke bruke på noe trin i skolen.

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

3. Rettskriving: En videre øving av e — æ, dobbelt- og enkeltkonso- nant, lang og kort å-lyd, diftonger, deling av ord , B: kj, ki, ky, skj,

2. Rettskriving. Elevene skal greie de fleste av følgende rettskrivingsvanskeligheter⁴:

Framhald med å øva o—u, stutt og lang å-lyd, -nd, -ld, -rd, stum g, hj, (B: hv), dobbelmedlyd, N: kj, kkj, ki, ky, kei, kø

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

For å spare tid kan en også bruke avkortede setninger, altså ikke sammenhengende fortellinger med mange øvingsord som ødelegger en god språkføring: Eks.: Ved repetisjon eller gjennomgåing 1 Barna tærer avskritten (noen setninger eller korte avsnitt) og skriver så uten å se i boka.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing. › 3. Rettskriving.

… gutt—slutt, han—kan, til—vil, bare —fare, kjenne—brenne, kjente—brente, dam —kam, demme — kjemme, nær —vær, lang—tang, tanke —banke. Borna skriv alle rimord dei kan finna til oppgjevne øvingsord. Å finna døme til rettskrivingsreglar. Døme: Kvifor skriv vi å-lyden ulikt i ord som N: odd, bråna B: odd, tåle. Kva for regel er det som fastset skrivemåten for stygg, stygt? Borna lærer …

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

3. Rettskriving: E —æ — vanskelegare tilfelle. (Æ-ljodbrigde av å, æ-ljod framfor to medljodar — erle, ferd.) Lang og stutt å-ljod. Stutt o-ljod skriv ein med u. -nd, -rd, -Id.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Ordpensum. Det har vist seg å være av betydning for barna å ha et høvelig og nøye utarbeidet ordpensum for hver klasse.

Rettskriving.

III. Norsk. › II. Minstekrav. 1 › Innleiing. › 3. Rettskriving.

I stilskriving kan ein retta på denne måten: 1) Kvart barn rettar sjølvstendig, 2) læraren kontrollerer kladdane, 3) borna fører stilen inn i arbeidsboka.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing. › 3. Rettskriving

I stilskriving kan en f. eks. gå fram på denne måten med rettingen: 1. Hvert enkelt barn retter på egen hand, 2. læreren kontrollerer kladdene, 3. barna fører stilen inn i bøkene sine.

I stilskriving kan ein retta på denne måten: 1. Kvart barn rettar sjølvstendig, 2. læraren kontrollerer kladdane, 3. borna fører stilen inn i arbeidsboka.

Stilene kan illustreres.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.

Barna får daglig øving i å skrive på veggtavla og finne igjen de samme ordene på plansjene.