Skriving

111. Norsk. › I. Mål.

3- N: gj, g, ggj, hj, lj, j, skj, sk, sj, kj, k, kkj; B: gj, g, hj, lj, j, skj, sj, kj, k.

III. Norsk › II. Minstekrav. 2

B: og—å, —N: og—å, at —att, 6. B: hver —vær, hvert —vært, får —for, viste —visste, hvis —viss —vis.

III. Norsk. › II. Minstekrav. › Innleiing. › 3. Rettskriving.

Gjennomgått avskrift kan ein bruka, men snarast råd er bør ein koma over til utanåtavskrifta, 1 som ein kan nytta frå andre skuleåret.

III. Norsk. › II. Minstekrav. › Innleiing. › 3. Rettskriving.

Av slike arbeidsoppgåver kan ein nemna: Å finna fram til analog skrivemåte. , Døme: N: gut —stut, han —kan, til—vil, fara —vara, kjenna — brenna, kjende —brende, dam —kam, demma —kjemma, nær — vær, lang —tang, tanke —banke — B: gutt —slutt, han —kan, til —vil, bare —fare, kjenne —brenne, kjente —brente, dam — kam, demme —kjemme, nær —vær, lang …

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… kv B: hv i nokre vanlege ord. Stum g (N: farleg, tidleg B: farlig, seige), bøyingsformer (N: brennabrende, stygg —stygt, mogen—mogne B: brenne—brente, stygg—stygt, moden —modne). Arbeidsoppgåver: Å finna ord med nemnd rettskriving. Setja skiljeteikn i ei oppgåve der desse teikna er "utelatne. Diktat. Utanåtavskrift. Avskrift. Stilskriving: Borna skriv om det som interesserer dei. Berre reint unnataksvis gjev læraren same …

3. Rettskriving: E—æ — vanskeligere tilfelle. Fortsatt innøving av o—u, kort og lang å-lyd, -nd, -ld, -rd, stum g, hj, (B: hv), dobbeltkonsonant,

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Verdifulle er ymse slag arbeidsoppgåver som utvikler barnets evne til gjennom eget arbeid å finne fram til en sikker og konsekvent rettskriving, men de krever gjerne atskillig tid, så en ofte er nødt til å ta bare et mindre antall av den slags oppgåver.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

Det har synt seg at det er til stor nytte for borna å ha eit høveleg og nøye utarbeidd ordpensum for kvart skuleår.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

B: kj, ki, ky, 1 Minstekravene i rettskriving gjelder overalt bare de ord som er vanligst, og som hører lil ordpensumet for klassetrinet.

Etterrøknader har vist at i klasser der elevane har vanleg gode evner, vil dei kunna greia 70—80 pst. jamtover av rettskrivingsvanskane når vanskane finst i

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing. › 3. Rettskriving.

Kva for regel er det som fastset skrivemåten for stygg, stygt?

4. Rettskriving:¹ Dobbelmedlyd etter stutt sjølvlyd i vanlege ord (N: sekk, slutt, sett — B: gutt, stutt, satt).

111. Norsk. › I. Mål.

2. -nd, -rd, -Id. 3- N: gj, g, ggj, hj, lj, j, skj, sk, sj, kj, k, kkj; B: gj, g, hj, lj, j, skj, sj, kj, k. 4. N: e —æ, o—å, u —o; B: hv —v, e —æ, o—å, u —o. 5. N: og—å, at—att; B: og—å. 6. B: hver —vær, hvert —vært, får —for, viste —visste, hvis …

Arbeidsoppgåver: Å finna ord med ei nemnd rettskriving. Diktat. Avskrift. Utanåtavskrift.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing. › 3. Rettskriving.

Meir verdfulle enn avskrifta er likevel arbeidsoppgåver som fremjar barnet si evne til å finna fram til stø og konsekvent rettskriving gjennom eige arbeid, men dei krev gjerne mykje tid, så ein ofte er nøydd til å ikkje ta med så mange slike oppgåver.

I. Mål.

Minstekravet i rettskrivingen i det hele må eventuelt fastsettes nøyere ved godkjente ordpensa.

Ordensumet for klassa brukar ein både til lese- og skriveøvingar, og ein bør krevja det lært med omsyn til både lesing og rettskriving.

III. Norsk. › II. Minstekrav. › Innleiing. › 3. Rettskriving.

Diktaten. Til diktat bør ein og nytta avstytte setningar, (ein sparer tid på det viset og), såleis helst ikkje samanhangande forteljingar med mange øvingsord som øydelegg god målføring.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing. › 3. Rettskriving

Verdifulle er ymse slag arbeidsoppgåver som utvikler barnets evne til gjennom eget arbeid å finne fram til en sikker og konsekvent rettskriving, men de krever gjerne atskillig tid, så en ofte er nødt til å ta bare et mindre antall av den slags oppgåver.

Lang og stutt å-lyd i vanlege ord.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing. › 3. Rettskriving.

Men læraren må på jamnen kontrollretta til slutt.

Barna illustrerer stilene sine.

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Referatstil (eks. fra et møte, en filmframsyning, av noe en har lest).

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing. › 4. Grammatikk

… tid få noen greie på hva alle elever i klassen kan og forstår av det som er gjennomgått. Arbeidsoppgåver. Eks.: Å finne ordklasser eller setningsdeler. Å gruppere ordene i en oppgave etter ordklasser og i bestemte bøyingsformer. Å lage setninger med gitte setningsdeler. Opplæringa i grammatikk ligger ganske særlig godt til rette for gruppearbeid av elevene eller for individuell opplæring.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… Gruppestil. Referatstil (t. d. frå eit møte, ei filmframsyning, av eit eller anna ein har lesi). 5. Grammatikk: Ein går igjennom alle ordklassene i samanheng. Serleg legg ein vinn på å …

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Nye arbeidsoppgåver: Framstilling ay hovedinnholdet ved avkortede setninger.

V. Historie. › III. Rettleiing.

I norsk kan elevene skrive stiler og andre arbeider med emner fra historia, og i tegnetimene kan barna tegne ting som har interesse for historieundervisningen.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Stilskriving: Borna skriv om det som interesserer dei.

4. Stilskriving (arbeidsoppgåver): Fri stil. Gruppestil. Referatstil (t. d. frå eit møte, ei filmframsyning, av eit eller anna ein har lesi).

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Stilskriving om emne som interesserer det einskilde barnet.

I. Mål. › 4. skoleår 150—200 ord pr. minutt.

Av emner som barn gjerne skriver om, kan nevnes: Turer, reiser, ferier, naturskildringer, heimstadskildringer, festdager, fornøyelser og leik, fantasioppgaver (selvlagede fortellinger), skildring av personer og idealskikkelser, dyreskildringer, idrett, liv og arbeid heime, oppgåver som er hentet fra skolearbeidet.

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

5. Stilskriving: Barna skriver om det som interesserer dem. Av og til gir læreren samme oppgave for hele klassen.

5. Stilskriving: Små stilar.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… gy, /'. Dobbelmedlyd: Å setja saman to ord (alltid) og avleiingsendingar (N: lettleik, letna. B: letthet, letne). 4. Stilskriving: Fri stil. Stilskriving om emne som interesserer det einskilde barnet. Gruppestil. Klassa eller grupper av klassa lagar samlehefte om emne som interesserer. Ein kan illustrera stilane. 5. Grammatikk: Ordklasser: Pronomen ein vanleg råkar på: personlege pronomen, refleksivt pronomen seg, dei ymse …

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… vakker og vitug høgtlesing for kameratane. Utfyllande lesing: Bøker. Faglitteratur. 3. Rettskriving: Ein tek opp att det ein treng av rettskrivings læra. 4. Stilskriving: Fri stil. Gruppestil. Referatstil. Telegramstil. Lysing. Søknader. Samskipnad — referat. Ordning av klassetilstellingar (program, plakatar) o. 1. 5. Grammatikk: Å ta opp att heile grammatikken. Nytt : omsijnsled, tid-led, stadled, apposisjon, mål-led- Arbeidsoppgåver: sjå 6. skuleåret. …

V. Historie. › III. Rettleiing.

2. Å gi en kort muntlig eller skriftlig framstilling 1 (sammendrag) av et lengre avsnitt i leseboka eller i annen litteratur (6. og 7. klasse).

Stilskriving om emner som interesserer det enkelte barn.

6. Stilskriving: Stutte stilar etter sjølvvalt emne eller etter teikning.

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

Klassen eller grupper av klassen lager samle-hefter om emner som interesserer.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Berre reint unnataksvis gjev læraren same oppgåve for heile klassa.

111. Norsk. › I. Mål.

å skriva greitt, naturleg og nokolunde målrett (og med nokolunde rette skiljeteikn) om emne som høyrer til røynsle- og kunnskapsområdet på alderssteget.

Framgangsmåten ved prentskrift.

Formen av bokstavene og måten en skriver dem på er i samsvar med undersøkinger ved Winnetka-skolen i U.S.A. og med kontrollprøver ved Tøyen skole, Oslo.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

c) Borna øver seg dagleg i å skriva på veggtavla og finna att dei same orda på plansjane.

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

… 4. Muntlig fortelling: Barna forteller om noe de har sett eller hdrt. Læreren skriver opp det barna forteller så nært til barnets egen framstilling som råd er. Læreren leser opp. Klassen retter og kommer med forslag. 5. Stilskriving: Korte stiler etter selwalt emne eller etter tegning. 6. Grammatikk: Gjenkjenning av substantivet og verbet, seiv om disse står i avvikende bøyingsformer.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… om noko dei har sett eller høyrt. Læraren skriv opp det borna fortel, så nær opp til barnet si eiga framstelling som råd er. Læraren les opp. Klassa rettar og kjem med framlegg. 5. Grammatikk: Elevane skal kjenna att namnord og gjerning sord. Å kunna føra namnordet attende til übunden og bun- den form eintal med hjelp av den übundne …

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Læraren skriv opp det borna fortel, så nær opp til barnet si eiga framstelling som råd er. Læraren les opp. Klassa rettar og kjem med framlegg.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

… kan retta, bør dei og retta sjølve. Men læraren må på jamnen kontrollretta til slutt. I stilskriving kan ein retta på denne måten: 1. Kvart barn rettar sjølvstendig, 2. læraren kontrollerer kladdane, 3. borna fører stilen inn i arbeidsboka. Dei orda som elevane har skrivi gali, skriv dei rett inn i serskilde hefte, og dei bør få oppgåver som er …