Skriving

III. Norsk › I. Mål.

3. å skrive greitt, naturlig og noenlunde språkriktig (og med noenlunde riktige skilletegn) om emner som hører til alderstrinets erfaringsog kunnskapsområde.

3. Stilskriving. Etterrøknader har vist at borna i slutten på siste skuleåret skriv stilar på om lag 250—300 ord, der ca. 90 pst. av orda

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

66 3. Rettskriving: Nødvendig repetisjon av rettskrivingslæren. 4. Stilskriving: Fristil. Gruppestil. Telegramstil. Lyisinger. Søknader. Organisasjon møtereferater. Ordningen av klassetilstellinger (program, plakater) m. v. 5. Grammatikk: Repetisjon av grammatikken. Nytt: omsynsledd, tidledd, stedledd, mål-ledd, apposisjon. Arbeidsoppgåver: se 6. skoleår. 6. Skilletegn: Komma for å skille ut apposisjon, tankestrek, og kolon foran oppregning, ellers som i 6. klasse.

111. Norsk. › I. Mål.

Ein åtvarar mot å bruka for mykje av «resonnerande oppgåver».

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… ein serleg vekt på vakker og vitug høgtlesing for kameratane. Utfyllande lesing: Bøker. Faglitteratur. 3. Rettskriving: Ein tek opp att det ein treng av rettskrivingslæra. 4. Stilskriving: Fri stil'. Gruppestil. Referatstil. Telegramstil. Lysing. Søknader. Samskipnad referat. Ordning av klassetilstellingar (program, plakatar) o. 1. 5. Grammatikk : Å ta opp att heile grammatikken. Nytt: omsynsled, tid-led, stadled, apposisjon, mål-led. Arbeidsoppgåver: sjå …

III. Norsk. › II. Minstekrav.

1 Elevane skal læra å bruka ei høveleg ordliste, (Alfabetet må dei læra utanåt.) 3. Stilskriving. Etterrøknader har vist at borna i slutten på siste skuleåret skriv stilar på om lag 250—300 ord, der ca. 90 pst, av orda er skrivne rett.

111. Norsk. › I. Mål.

å lesa både bokmål og nynorsk, med tydeleg ntale og nokolunde rett tonelag, å skjøna og fortelja att 1 det dei les, og å kunna skaffa seg kunnskapar ved lesing, 3. å skriva greitt, naturlig og nokolunde målrett (og med nokolunde rette skiljeteikn) om emne som høyrer til røynsle- og kunnskapsområdet på alderssteget.

5. Stilskriving: Små stilar. Borna teiknar ofte situasjonar dei skriv om.

Å skriva setningar med oppgjevne setningsleder.

Stilskriving om emner som interesserer det enkelte barn. Gruppestil. Klassen eller grupper av klassen lager samle-hefter om emner som interesserer.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Klassa eller grupper av klassa lagar samlehefte om emne som interesserer.

Av emner som barn gjerne skriver om, kan nevnes: Turer, reiser, ferier, naturskildringer, heimstadskildringer, festdager, fornøyelser og leik, fantasioppgaver (selvlagede fortellinger), skildring av personer og

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

61 4. Stilskriving: Fri-stil. Stilskriving om emner som interesserer det enkelte barn. Gruppestil. Klassen eller grupper av klassen lager samle-hefter om emner som interesserer.

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

4. Stilskriving ( arbeidsoppgåver ); Fristil. Gruppestil. Referatstil (eks. fra et møte, en filmframsyning, av noe en har lest).

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Stum g (N: farleg, tidleg B: farlig, seige), bøyingsformer (N: brennabrende, stygg —stygt, mogen—mogne B: brenne—brente, stygg—stygt, moden —modne).

III. Norsk › II. Minstekrav. 2

Minstekravet i rettskrivingen i det hele må eventuelt fastsettes nøyere ved godkjente ordpensa. 1 Elevene skal lære å bruke en høvelig ordliste.

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

Arbeidsoppgåver; Å finne ord med en bestemt rettskriving. Avskrift. Diktat. Utenatavskrift.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

3. Rettskriving: 2 Reglane om e —æ, dobbel og einskild medl jod, (B: hv,l, lang og stutt å-ljod, tviljod, og om å dela ord.

III. Norsk. › II. Minstekrav.

Etterrøknader har vist at borna i slutten på siste skuleåret skriv stilar på om lag 250—300 ord, der ca. 90 pst, av orda er skrivne rett. (Ein tel då med alle orda, endå om dei finst fleire gonger i same stilen.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… j, B: kj, ki, ky, skj, ski, sky, sj, gj, gi, gy, j, i ord ein vanleg råkar på. Arbeidsoppgåver: Å finna ord med ei nemnd rettskriving. Diktat. Avskrift. Utanåtavskrift. 4. Munnleg forteljing: Borna fortel om noko dei har sett eller høyrt. Læraren skriv opp det borna fortel, så nær opp til barnet si eiga framstelling som råd er. Læraren …

I. Mål. › 4. skoleår 150—200 ord pr. minutt.

4 Undersøkinger har vist at i klasser hvor elevene har alminnelig gode evner, vil de kunne greie gjennomsnittlig 70—80 pst. av disse rettskrivingsvanskeligheter når vanskelighetene finnes i ord som barna seiv bruker i stilene sine — altså alminnelige ord.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing. › 3. Rettskriving

… krever gjerne atskillig tid, så en ofte er nødt til å ta bare et mindre antall av den slags oppgåver. Her nevnes noen eksempler på slike oppgåver: Å finne fram til analog skrivemåte. Eks.: B: gutt — slutt, han — kan, til — vil, bare — fare, kjenne — brenne, kjente — brente, dam — kam, demme — kjemme, nær …

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Ein skal og venja dei til å ikkje dela ord når ein tek til med ny line.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing. › 3. Rettskriving

Barna skriver alle de rimord som de kan finne til oppgitte øvingsord.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

En bør bruke en gjennomgått avskrift, og så snart som mulig utenatavskriften 1 som en kan ta til med allerede fra 2. skoleår av.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

Arbeidsoppgåver: Å finne ord med en bestemt rettskriving. Avskrift. Diktat. Utenatavskrift.

III. Norsk. › II. Minstekrav. 1

Minstekrav i rettskrivinga i det heile må ein fastsetja nøgnare med mogeleg godkjende ordpensa. 1 Elevane skal læra å bruka ei høveleg ordliste.

Æ-lyd i vanlege ord (N: er, her, der, nær, bær, svær — B: er, her, der, nær, bær, trær, være, bære).

Rettskriving:

IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

… en del arbeidsoppgåver, og høgtlesing. I sjuende skoleår legger en særlig vekt på en forstandig og vakker høgtlesing for kameratene. Dramatisering av fortellinger. Utfyllende lesing: Bøker. Faglitteratur. 3. Rettskriving: Nødvendig repetisjon av rettskrivingslæren. 4. Stilskriving: Fristil. Gruppestil. Telegramstil. Lysinger. Søknader. Organisasjon møtereferater. Ordn ingen av klassetilstellinger (program, plakater) m. v. 5. Grammatikk: Repetisjon av grammatikken. Nytt: omsynsledd, tidsledd, stedsledd, målsledd, …

IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Arbeidsoppgåver: Å finne ord med en bestemt rettskriving. Sette skilletegn i en oppgave hvor disse er utelatt. Diktat. Utenatavskrift, avskrift.

Einskild medlyd etter lang sjølvlyd i småord (far, han, til).

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

Dei orda som elevane har skrivi gali, skriv dei rett inn i serskilde hefte, og dei bør få oppgåver som er skikka til å rydja ut mistaka.

Rettskriving.

I. Mål. › 4. skoleår 150—200 ord pr. minutt.

B: og—å, —N: og—å, at—att, 6. B: hver— vær, hvert— vært, får—for, viste—visste, hvis—viss—vis.

111. Norsk. › I. Mål.

Det tilsvarande talet for gutane er 86 pst.

3. Rettskriving: E—æ, vanskelegare tilfelle. Framhald med å øva o—u, stutt og lang å-lyd, -nd, -ld, -rd, stum g, hj, (B: hv), dobbelmedlyd,

3. E—æ vanskelegare tilfelle. (I-lydbrigde av å, ce-lyd framfor to medlydar erle, ferd.) Lang og stutt å-lyd. Stutt o-lyd skriv ein med u. -nd, -rd,

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing. › 3. Rettskriving.

Døme: N: gut—stut, han—kan, til—vil, fara—vara, kjennabrenna, kjende—brende, dam —kam, demma —kjemma, nær —vær, lang—tang, tanke—banke B: gutt—slutt, han—kan, til—vil, bare —fare, kjenne—brenne, kjente—brente, dam —kam, demme — kjemme, nær —vær, lang—tang, tanke —banke.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… ky, kei, køy, skj, ski, sky, skei, skøy, sj, gj, ggj, gi, gy, gei, j B: kj, ki, ky, skj, ski, sky, sj, gj, gi, gy, j. Hj i nokre vanlege ord. N: kj, kv B: hv i nokre vanlege ord. Stum g (N: farleg, tidleg B: farlig, seige), bøyingsformer (N: brennabrende, stygg —stygt, mogen—mogne B: brenne—brente, stygg—stygt, moden —modne). …

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… imellom i bøkene sine. Ein skal og venja dei til å ikkje dela ord når ein tek til med ny line. 1 5. Stilskriving: Små stilar. Borna teiknar ofte situasjonar dei skriv om. 6. Førebuande grammatikkopp læring. Øving i å sjå eitt og same ordet i ulike former. Ein må ikkje bruka dei grammatiske namna på dette steget. 1. Taleøvingar: …

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… oppgåve der desse teikna er utelatne. Diktat. Utanåtavskrift. Avskrift. 4. Stilskriving: Borna skriv om det som interesserer dei. Berre reint unnataksvis gjev læraren same oppgåve for heile klassa. Borna illustrerer stilane sine. 5. Grammatikk: Å bøya namnordet i eintal og fleirtal. Den übundne og den bundne artikkelen. Dei tre kjønna. Det jamstellande bindeordet og (og — å). Å jamstella naranord, …

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

64 4. Stilskriving: Fri stil. Stilskriving om emne som interesserer det einskilde barnet. Gruppestil. Klassa eller grupper av klassa lagar samlehefte om emne som interesserer. Ein kan illustrera stilane. 5. Grammatikk: Ordklasser: Pronomen ein vanleg råkar på: personlege pronomen, refleksivt pronomen seg, dei ymse eigedomspronomen, relativt pronomen som, übundne pronomen (N: all og nokon — B: all og noen). — …

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

De ord som elevene har skrevet galt, skriver de riktig inn i bøkene, eller om en vil i særskilte hefter, og elevene bør så få oppgåver som er egnet til å utrydde feilene.

Men læraren må på jamnen kontrollretta til slutt.

Alt som barna selv kan rette, bør de også rette selv.

Dei andre borna rettar eller fyller ut.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

… Alt som borna sjølve kan retta, bør dei og retta sjølve. Men læraren må på jamnen kontrollretta til slutt. I stilskriving kan ein retta på denne måten: 1. Kvart barn rettar sjølvstendig, 2. læraren kontrollerer kladdane, 3. borna fører stilen inn i arbeidsboka. Dei orda som elevane har skrivi gali, skriv dei rett inn i serskilde hefte, og dei bør …

Formen av bokstaverte og måten en skriver dem på er i samsvar med undersøkinger ved Winnetka-skolen i U.S.A. og med kontrollprøver ved Tøyen skole. Oslo.

Forma på bokstavane og måten ein skriv dei på er i samsvar med etterrøknader ved Winnetka-skulen i Sambandsstatane og med kontrolletterrøknader ved Tøyen skule, Oslo.