Skriving

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

3. Rettskriving: E —æ — vanskeligere tilfelle. ( Æ—omlyd av å, æ-lyd foran to konsonanter — erle, ferd.) Lang og kort å-lyd. Kort o-lyd blir skrevet med u. -nd, -rd, -Id.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… bøyingsformer (N: brennabrende, stygg —stygt, mogen—mogne B: brenne—brente, stygg—stygt, moden —modne). Arbeidsoppgåver: Å finna ord med nemnd rettskriving. Setja skiljeteikn i ei oppgåve der desse teikna er "utelatne. Diktat. Utanåtavskrift. Avskrift. Stilskriving: Borna skriv om det som interesserer dei. Berre reint unnataksvis gjev læraren same oppgåve for heile klassa. Borna illustrerer stilane sine. Grammatikk: A bøya namnordet i eintal og …

Gjennomgått avskrift kan ein bruka

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Arbeidsoppgåver: Å finna ord med ei nemnd rettskriving.

111. Norsk. › I. Mål.

48 Minstekrav i rettskrivinga i det heile må ein fastsetja nøgnare med mogleg godkjende ordpensa. l Elevane skal læra å bruka ei høveleg ordliste.

Rettskriving:

III. Norsk. › II. Minstekrav.

Tala gjev noko rettleiing om kva borna jamtover kan greia, men ein må her og seinare vera merksam på at skilnaden på klassene kan vera sers stor.

Avskrift. Avskrift som ikkje er gjennomgått på førehand, bør ein ikkje bruka på noko steg i skulen.

Borna deler ikkje orda i stavingar med strek imellom i bøkene sine.

7. å skriva ortografisk rett dei vanlege ord som høyrer til alderssteget.

III. Norsk. › I. Mål.

… ut einfelte problem eller situasjonar, 4) å fortelja att 1 forteljingar og hendingar dei har opplevt, å bruka røynslene og kunnskapane sine i munnleg eller skriftleg utgreiing, 5) å lesa einfelt prosa eller poesi vitug og greitt, 6) å få samanheng i samtale, forteljing, lesing eller skriftleg utgreiing, 7) å skriva ortografisk rett dei vanlege ord som høyrer til alderssteget.

III. Norsk. › II. Minstekrav. › Innleiing. › 3. Rettskriving.

Borna skriv alle rimord dei kan finna til oppgjevne øvingsord.

III. Norsk. › II. Minstekrav.

Carita Hassler Gdransons etterrøknader syner at gjentene har skrivi stavelista 9l pst. rett i 7. klassa. Det tilsvarande talet for gutane er 86 pst. I hennar etterrøknad er det teki med 335 av dei vanlegaste orda i målet.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing. › 3. Rettskriving

Avskrift. Avskrift som ikke er gjennomgått på forhånd, bør en ikke bruke på noe trin i skolen.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

De ord som elevene har skrevet galt, skriver de riktig inn i bøkene, eller — om en vil — i særskilte hefter, og elevene bør så få oppgåver som er egnet til å utrydde feilene.

III. Norsk. › II. Minstekrav. › Innleiing. › 3. Rettskriving.

57 Å f inna døme til rettskrivingsreglar. Døme: Kvifor skriv vi å-ljoden ulikt i ord som N: odd, bråna — B: odd, tåle. Kva for regel er det som fastset skrivemåten for stygg, stygt?

IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.

Klassens ordpensum bruker en både som lese- og skriveøvinger, og det bør kreves lært både med omsyn til lesing og rettskriving.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

3. Rettskriving: E —æ — vanskeligere tilfelle. (Æ — omlyd av å, æ-lyd foran to konsonanter — erle, ferd.) Lang og kort å-lyd. Kort o-lyd blir skrevet med u. -nd, -rd, -Id.

Rettskriving:

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… gei, gøy, j, B: kj, ki, ky, skj, ski, sky, sj, gj, gi, gy, j, i ord ein vanleg råkar på. Arbeidsoppgåver: Å finna ord med ei nemnd rettskriving. Diktat. Avskrift. Utanåtavskrift. 4. Munnleg forteljing: Borna fortel om noko dei har sett eller høyrt. Læraren skriv opp det borna fortel, så nær opp til barnet si eiga framstelling som råd …

111. Norsk. › I. Mål.

1 I Hans Bergersen: Arbeidsopgaver i rettskrivning er det sett opp eit ordpensum for bokmålet.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

1 Minstekrava i rettskriving gjeld overalt berre dei vanlegaste ord som høyrer til ordpensumet for skuleåret.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing. › 3. Rettskriving.

Til diktat bør ein og nytta avstytte setningar, (ein sparer tid på det viset og), såleis helst ikkje samanhangande forteljingar med mange øvingsord som øydelegg god målføring.

I. Mål.

4 Undersøkinger har vist at i klasser hvor elevene har alminnelig gode evner, vil de kunne greie gjennomsnittlig 70—80 pst. av disse rettskrivingsvanskeligheter når vanskelighetene finnes i ord som barna seiv bruker i stilene sine altså alminnelige ord.

3. Rettskriving: E—æ, vanskelegare tilfelle.

Minstekravene i rettskriving gjelder overalt bare de ord som er vanligst, og som hører til ordpensumet for klassetrinet.

3. Rettskriving: Ein gjennomgår meir om e — æ, einskild og dobbel medljod, lang og stutt å-ljod, tviljodar, å dela ord,

Alt som borna sjølve kan retta, bør dei òg retta sjølve.

elevene bør så få oppgaver som er egnet til å utrydde feilene.

4. Muntlig fortelling: Barna forteller om noe de har sett eller hørt. Læreren skriver opp det barna forteller så nært til barnets egen framstilling som

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

Læreren skriver opp det barna forteller så nært til barnets egen framstilling som råd er. Læreren leser opp. Klassen retter og kommer med forslag.

læreren må i regelen kontrollrette til slutt.

III. Norsk. › II. Minstekrav.

Ein åtvarar mot å bruka for mykje av «resonnerande oppgåver». 2 4.

IV. Heimstadlære. › II. Minstekrav.

Einfelte sambindingar av ord, stutte setningar, vert snart til «stilar» som vert det skriftlege uttrykk for noko av det barnet munnleg har fortalt.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Borna kan og lima inn bilete av dyra i arbeidsbøkene og skriva små stilar om dei. Desse stilane tek ein i norsktimane.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… skuleåret legg ein serleg vekt på vakker og vitug høgtlesing for kameratane. Utfyllande lesing: Bøker. Faglitteratur. 3. Rettskriving: Ein tek opp att det ein treng av rettskrivingslæra. 4. Stilskriving: Fri stil'. Gruppestil. Referatstil. Telegramstil. Lysing. Søknader. Samskipnad referat. Ordning av klassetilstellingar (program, plakatar) o. 1. 5. Grammatikk : Å ta opp att heile grammatikken. Nytt: omsynsled, tid-led, stadled, apposisjon, mål-led. …

V. Historie. › 111. Rettleiing.

2. Å gi en kort muntlig eller skriftlig framstilling l (sammendrag) av et lengre avsnitt i leseboka eller i annen litteratur (6. og 7. klasse).

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Eit stutt munnleg eller skriftleg samandrag av innhaldet.

3. å skrive greitt, naturlig og noenlunde språkriktig (og med noenlunde riktige skilletegn) om emner som hører til alderstrinets erfarings- og kunnskapsområde.

111. Norsk. › I. Mål.

) Dette gjeld med den føresetnaden at borna skriv om emne som dei kjenner godt og likar å skriva om.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Referatstil (t. d. frå eit møte, ei filmframsyning, av eit eller anna ein har lesi).

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

6. Stilskriving: Stutte stilar etter sjølvvalt emne eller etter teikning.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

5. Stilskriving: Korte stiler etter selvvalt emne eller etter tegning.

IV. Heimstadlære. › III. Rettleiing.

I morsmålstimene kan en la barna skrive små stiler om det en har arbeidd med i heimstadopplæringa.

111. Norsk. › I. Mål.

Etterrøknader har vist at borna i slutten på siste skuleåret skriv stilar på om lag 250 —300 ord, der ca. 90 pst. av orda er rett skrivne.

III. Norsk. › II. Minstekrav.

Av emne som born gjerne skriv om, kan ein nemna: Turar, ferder, fritider, naturskildringar,heimstadskildringar, festdagar, moro og leik, fantasioppgåver (forteljingar dei sjølve har laga), å skildra personar og mønsterskapnader, dyreskildringar, idrott, liv og arbeid heime, oppgåver som er henta frå skulearbeidet.

Ein kan illustrera stilane.

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

… avskrift. 4. Muntlig for te Iling: Som tredje skoleår. 5. Stilskriving: Barna skriver om det som interesserer dem. Av og til gir læreren samme oppgave for hele klassen. Barna illustrerer stilene sine. 6. Grammatikk: Bøyingsformer av substantivet i entall °9 flertall. Den übestemte og den bestemte artikkel. De tre kjønn. Sideordnende konjunksjon og (og —å). Sideordning ay substantiver, verb og …

Borna illustrerer stilane sine.

Formen av bokstavene og måten en skriver dem på er i samsvar med undersøkinger ved Winnetka-skolen i U.S.A. og med kontrollprøver ved Tøyen skole, Oslo.