Skriving

III. Norsk › II. Minstekrav. 2

«Resonnerende oppgåver» 2 i vanlig mening må en være varsom med å gi.

Ein åtvarar mot å bruka for mykje av «resonnerande oppgåver».²

V. Soge. › III. Rettleiing.

I norsk kan elevane skriva stilar og andre arbeid med emne frå soga, og i teiknetimane kan borna teikna ting som har interesse for sogeopplæringa.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… j B: kj, ki, ky, skj, ski, sky, sj, gj, gi, gy, /'. Dobbelmedlyd: Å setja saman to ord (alltid) og avleiingsendingar (N: lettleik, letna. B: letthet, letne). 4. Stilskriving: Fri stil. Stilskriving om emne som interesserer det einskilde barnet. Gruppestil. Klassa eller grupper av klassa lagar samlehefte om emne som interesserer. Ein kan illustrera stilane. 5. Grammatikk: Ordklasser: Pronomen …

I norsktimane kan ein la borna skriva små stilar om det ein har arbeidd med i heimstadopplæringa.

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

66 3. Rettskriving: Nødvendig repetisjon av rettskrivingslæren. 4. Stilskriving: Fristil. Gruppestil. Telegramstil. Lyisinger. Søknader. Organisasjon møtereferater. Ordningen av klassetilstellinger (program, plakater) m. v. 5. Grammatikk: Repetisjon av grammatikken. Nytt: omsynsledd, tidledd, stedledd, mål-ledd, apposisjon. Arbeidsoppgåver: se 6. skoleår. 6. Skilletegn: Komma for å skille ut apposisjon, tankestrek, og kolon foran oppregning, ellers som i 6. klasse.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… på vakker og vitug høgtlesing for kameratane. Utfyllande lesing: Bøker. Faglitteratur. 3. Rettskriving: Ein tek opp att det ein treng av rettskrivings læra. 4. Stilskriving: Fri stil. Gruppestil. Referatstil. Telegramstil. Lysing. Søknader. Samskipnad — referat. Ordning av klassetilstellingar (program, plakatar) o. 1. 5. Grammatikk: Å ta opp att heile grammatikken. Nytt : omsijnsled, tid-led, stadled, apposisjon, mål-led- Arbeidsoppgåver: sjå 6. …

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Av og til gir læreren samme oppgave for hele klassen.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

4. Stilskriving (arbeidsoppgåver): Fristil. Gruppestil. Referatsti! eks. fra et møte, en filmframsyning, av noe en har lest).

Teikning og skriftleg utgreiing, stuttare eller lengre, er gjennom alle skuleåra ein viktig del av opplæringa.

I. Mål.

å gjengi l fortellinger og opplevelser og å bruke sine erfaringer og kunnskaper i muntlig eller skriftlig framstilling, 5.

å bruka røynslene og kunnskapane sine i munnleg eller skriftleg utgreiing,

III. Norsk › II. Minstekrav. 2

Av emner som barn gjerne skriver om, kan nevnes; Turer, reiser, ferier, naturskildringer, heimstadskildringer, festdager, fornøyelser og leik, fantasioppgaver (selvlagede fortellinger), skildring av personer og idealskikkelser, dyreskildringer, idrett, liv og arbeid heime, oppgåver som er hentet fra skolearbeidet.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

61 4. Stilskriving: Fri-stil. Stilskriving om emner som interesserer det enkelte barn.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Etter at borna har fått leseboka, skal dei ved hjelp av denne boka kunna: 1) skriva einfelte avskrifter, 2) svara på lette spørsmål.✓

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

c) Borna øver seg dagleg i å skriva på veggtavla og firma att dei same orda på plansjane,✓ d) Klassa skriv opp ei rad med namn på dyr, ting eller delar av skuleromet e.

III. Norsk. › I. Mål.

… greitt og klårt på spørsmål, 3) å greia ut einfelte problem eller situasjonar, 4) å fortelja att 1 forteljingar og hendingar dei har opplevt, å bruka røynslene og kunnskapane sine i munnleg eller skriftleg utgreiing, 5) å lesa einfelt prosa eller poesi vitug og greitt, 6) å få samanheng i samtale, forteljing, lesing eller skriftleg utgreiing, 7) å skriva ortografisk …

111. Norsk»

… dem de snakker til, 2) å svare greitt og klart på spørsmål, 3) å forklare enkle problem er eller situasjoner, 4) å gjengi l fortellinger og opplevelser og å bruke sine erfaringer og kunnskaper i muntlig eller skriftlig framstilling, 5) å lese enkel prosa eller poesi forstandig og greitt, 6) å få klar sammenheng i samtale, fortolling, lesing eller skriftlig …

Det frie bruket av morsmålet i tale og skrift fremjar sjølvverksemda — i fullt samsvar med arbeidsskuletanken.

111. Norsk»

… å forklare enkle problem er eller situasjoner, 4) å gjengi l fortellinger og opplevelser og å bruke sine erfaringer og kunnskaper i muntlig eller skriftlig framstilling, 5) å lese enkel prosa eller poesi forstandig og greitt, 6) å få klar sammenheng i samtale, fortolling, lesing eller skriftlig framstilling, 7) å skrive ortografisk riktig de alminnelige ord som hører til alderstrinet.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

… særlig øve seg opp i konsentrasjon om stoffet. De gode lesevaner som barna får gjennom stillelesingen, må læreren prøve å overføre på lesing i orienteringsfagene. Dramatisering. Fra første til siste skoleår skal en utnytte leikemomentet. Barna skal f. eks. få lov til å «leike seg» gjennom innholdet av et lesebokstykke, som egner seg til det. Barna skal seiv lage replikkene,

III. Norsk. › II. Minstekrav. › Innleiing.

Det frie bruket av morsmålet i tale og skrift fremjar sjølvverksemda — i fullt samsvar med arbeidsskuletanken.

III. Norsk › I. Mål.

4. å gjengi 1 fortellinger og opplevelser og å bruke sine erfaringer og kunnskaper i muntlig eller skriftlig framstilling, 5.

I. Mål.

å forklare enkle problemer eller situasjoner, 4. å gjengi l fortellinger og opplevelser og å bruke sine erfaringer og kunnskaper i muntlig eller skriftlig framstilling, 5.

III. Norsk › I. Mål.

å lese enkel prosa eller poesi forstandig og greitt, 6. å få klar sammenheng i samtale, fortelling, lesing eller skriftlig framstilling, 7.

V. Soge. › 111. Rettleiing.

I norsk kan elevane skriva stilar og andre arbeid med emne frå soga, og i teiknetimane kan borna teikna ting som har interesse for sogeopplæringa.

IV. Heimstadlære. › III. Rettleiing.

Fortelling og skriftlig framstilling slutter seg på naturlig måte til heimstadlæren.

6. å få klar sammenheng i samtale, fortelling, lesing eller skriftlig framstilling,

111. Norsk. › I. Mål.

… og skjøna dei, 2) å svara greitt og klårt på spørsmål, 3) å greia ut einfelte problem eller situasjonar, 4) å fortelja att 1 forteljingar og hendingar dei har opplevt, å bruka røynslene og kunnskapane sine i munnleg eller skriftleg utgreiing, 5) å lesa einfelt prosa eller poesi vitug og greitt, 6) å få samanheng i samtale, forteljing, lesing eller …

III. Norsk. › II. Minstekrav. › Innleiing. › 3. Rettskriving.

Avskrift. Avskrift som ikkje er gjennomgått på førehand, bør ein ikkje bruka på noko steg i skulen.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Arbeidsoppgåvar: Å finna ord med ei nemnd rett- skriving. Diktat. Avskrift. Utanåtavskrift.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… finna gjerningsord i ei oppgjeven tekst og føra dei attende til infinitivforma med hjelp av infinitivmerket (70 —80). 6. Stilskriving: Stutte stilar etter sjølvvalt emne eller etter teikning. 7. Skiljeteikn: Punktum. 4. skuleåret. 1. Taleøvingar: Vanskelegare ord i lesebokteksta skriv ein opp på tavla (eller på plansjar) og les. 2. Lesing i dette og dei skuleåra som etter kjem, skal …

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing. › 3. Rettskriving.

Alt som borna sjølve kan retta, bør dei og retta sjølve.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… seige), bøyingsformer (N: brennabrende, stygg —stygt, mogen—mogne B: brenne—brente, stygg—stygt, moden —modne). Arbeidsoppgåver: Å finna ord med nemnd rettskriving. Setja skiljeteikn i ei oppgåve der desse teikna er "utelatne. Diktat. Utanåtavskrift. Avskrift. Stilskriving: Borna skriv om det som interesserer dei. Berre reint unnataksvis gjev læraren same oppgåve for heile klassa. Borna illustrerer stilane sine. Grammatikk: A bøya namnordet i eintal …

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

3. Rettskriving: 3 Reglene for e — æ, dobbelt- og enkeltkonsonant, ( B: hv), lang og kort å-lyd, diftonger, og deling av ord.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing. › 3. Rettskriving

Diktaten. For å spare tid kan en også bruke avkortede setninger, altså ikke sammenhengende fortellinger med mange øvingsord som ødelegger en god språkføring: Eks.: Ved repetisjon eller gjennomgåing 1 Barna lærer avskriften (noen setninger eller korte avsnitt) og skriver så uten å se i boka.

III. Norsk. › II. Minstekrav.

4 Etterrøknader har vist at i klasser der elevane har vanleg gode evner, vil dei kunna greia 70 —80 pst. jamtover av rettskrivingsvanskane når vanskane finst i ord som borna sjølve brukar i stilane sine — altså vanlege ord.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing. › 3. Rettskriving.

Døme: Kvifor skriv vi å-lyden ulikt i ord som N: odd, bråna B: odd, tåle.

III. Norsk. › II. Minstekrav. 1

Etterrøknader har vist at borna i slutten på siste skuleåret skriv stilar på om lag 250 —300 ord, der ca. 90 pst. av orda er skrivne rett. (Ein tel då med alle orda, endå om dei finst fleire gonger i same stilen.

111. Norsk. › I. Mål.

Der det ikkje står noko serleg teikn, gjeld det båe målformer.

III. Norsk › II. Minstekrav. 2

290 —380 ord, og at de gjennomsnittlig skriver ca. 95 pst. av alle ordene riktig.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

… sj, gj, gi, gy, j, — N: kj, kkj, ki, ky, kei, køy, skj, ski, sky, skei, skøy, sj, gj, ggj, gi, gy, gei, gøy, j, B: hv, hj, — N: kj, kv i noen alminnelige ord, stum g (B: farlig, seige, — N: farleg, tidleg), bøyings- former (B: brenne —brente, stygg —stygt, moden—modne, — N: brenna—brende, stygg —stygt, mogen—mogne).

III. Norsk. › I. Mål.

å skriva greitt, naturlig og nokolunde målrett (og med nokolunde rette skiljeteikn) om emne som høyrer til røynsle- og kunnskapsområdet på alderssteget.

der ca. 90 pst. av orda er rett skrivne. (Ein tel då med alle orda, endå om dei finst fleire gonger i same stilen.

5. Stilskriving: Små stilar. Borna teiknar ofte situasjonar dei skriv om.

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

… imellom i bøkene sine. En skal også venne dem til å unngå å dele ord ved overgang til ny linje. 2 * 5. Stilskriving: Små stiler. Barna tegner ofte situasjoner de skriver om. 6. Skilletegn : Punktum, 7. Førebuende grammatikkopplæring: Øving iå se ett og samme ord i forskjellige former. En bør ikke bruke de grammatiske navn på dette trin.

Forma på bokstavane og måten ein skriv dei på er i samsvar med etterrøknader ved Winnetka-skulen i Sambandsstatane og med kontrolletterrøknader ved Tøyen skule, Oslo

Barna får daglig øving i å skrive på veggtavla og finne igjen de samme ordene på plansjene

Formen av bokstavene og måten en skriver dem på er i samsvar med undersøkinger ved Winnetka-skolen i U.S.A. og med kontrollprøver ved Tøyen skole. Oslo.

I stilskriving kan en f. eks. gå fram på denne måten med rettingen: 1. Hvert enkelt barn retter på egen hand, 2. læreren kontrollerer kladdene,