Skriving

Små stilar eller avskrift.

Borna kan sjølve laga replikkane eller få dei ferdig utforma

7. å skrive ortografisk riktig de alminnelige ord som hører til alderstrinet.

IV. Heimstadlære. › III. Rettleiing.

Tegning og skriftlig framstilling, kortere eller lengre, er gjennom alle skoleår en viktig del av opplæringa.

Etter at borna har fått leseboka, skal dei ved hjelp av denne boka kunna: 1. skriva einfelte avskrifter, 2. svara på lette spørsmål.

111. Norsk. › I. Mål.

å greia ut einfelte problem eller situasjonar, 4. å fortelja atti forteljingar og hendingar dei har opplevd, å bruka røynslene og kunnskapane sine i munnleg eller skriftleg utgreiing, 5.

IV. Heimstadlære. › I. Mål.

2. Å øve barna i muntlig fortelling, tegning, ymse småarbeid og skriftlig framstilling.

IV. Heimstadlære. › I. Mål.

Å øve barna i muntlig fortelling, tegning, ymse småarbeid og skriftlig framstilling.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Læraren skriv opp det borna fortel, så nær opp til barnet si eiga framstelling som råd er. Læraren les opp. Klassa rettar og kjem med framlegg.

Å læra borna å gjeva uttrykk for åtgåingane sine med munnleg forteljing, med teikning og ymse småarbeid, og med skriftleg utgreiing.

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

… bindestrek imellom i bøkene sine. En skal også venne dem til å unngå å dele ord ved overgang til ny linje. 2 5, Stilskriving: Små stiler. Barna tegner ofte situasjoner de skriver om. 6. Skilletegn: Punktum. 7. Førebu ende grammatikkopplæring: Øving i å se ett og samme ord i forskjellige former. En bør ikke bruke de grammatiske navn på dette …

2. Å gi en kort muntlig eller skriftlig framstilling¹ (sammendrag) av et lengre avsnitt i leseboka eller i annen litteratur (6. og 7. klasse).

V. Soge. › I. Mål.

2) Å greia ut om eit emne som elevane har hatt til arbeids- oppgåve på skulen, når dei får stø seg til arbeidsboka, og dei sjølve får velja emne.

Den frie bruken av morsmålet i tale og skrift fremjar sjølvverksemda — i fullt samsvar med arbeidsskuletanken.

2. Å læra borna å gjeva uttrykk for åtgåingane sine med munnleg forteljing, med teikning og ymse småarbeid, og med skriftleg utgreiing.

IV. Heimstadlære. › II. Minstekrav.

Teikning og skriftleg utgreiing, stuttare eller lengre, er gjennom alle skuleåra ein viktig del av opplæringa, I norsktimane kan ein lata borna skriva små stilar om det ein har arbeidt med i heimst adopplær inga.

I norsk kan elevene skrive stiler og andre arbeider med emner fra historia, og i tegnetimene kan barna tegne ting som har interesse for historieundervisningen.

V. Historie. › 11. Minstekrav. › Rettleiing.

2) Å gi en kort muntlig eller skriftlig framstilling 1 (sammendrag) av et lengre avsnitt i leseboka eller i annen litteratur (6. og 7. klasse).

6. å få samanheng i samtale, forteljing, lesing eller skriftleg utgreiing,

111. Norsk. › I. Mål.

Av emne som born gjerne skriv om, kan ein nemna: Turar, ferder, fritider, naturskildringar, heimstadskildringar, festdagar, moro og leik, fantasioppgåver (forteljingar dei sjølve har laga), å skildra personar og mønsterskapnader, dyreskildringar, idrott, liv og arbeid heime, oppgåver som er henta frå skulearbeidet.

111. Norsk. › I. Mål.

… ut einfelte problem eller situasjonar, 4) å fortelja att 1 forteljingar og hendingar dei har opplevt, å bruka røynslene og kunnskapane sine i munnleg eller skriftleg utgreiing, 5) å lesa einfelt prosa eller poesi vitug og greitt, 6) å få samanheng i samtale, forteljing, lesing eller skriftleg utgreiing, 7) å skriva ortografisk rett dei vanlege ord som høyrer til alderssteget.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… imellom i bøkene sine. Ein skal og venja dei til å ikkje dela ord når ein tek til med ny line. 1 5, Stilskriving: Små stilar. Borna teiknar ofte situasjonar dei skriv om. 6. Førebuande grammatikkopplæring. Øving i å sjå eitt og same ordet i ulike former. Ein må ikkje bruka dei grammatiske namna på dette steget. 1. Taleøvingar: Å …

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Den frie bruk av morsmålet i tale og skrift fremmer selvvirksomheten i fullt samsvar med arbeidsskoletanken.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Ordpensumet for klassa brukar ein både til lese- og skriveøvingar, og ein bør krevja det lært både med omsyn til lesing og rettskriving.

med mogleg godkjende ordpensa.¹ Elevane skal læra å bruka ei høveleg ordliste. (Alfabetet må dei læra utanåt.)

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

… og enkeltkonsonant, ( B: hv), lang og kort å-lyd, diftonger, og deling av ord. B: kj, ki, ky, 1 Minstekravene i rettskriving gjelder overalt bare de ord som er vanllgst, og som hører til ordpensumet for klassetrinet. 2 Dette gjelder alle klassetrin. 3 Både her og seinere gjelder det vesentlig bare ord som barna vanlig bruker. Se også merknad 1.

111. Norsk. › I. Mål.

Etterrøknader har vist at borna i slutten på siste skuleåret skriv stilar på om lag 250 —300 ord, der ca. 90 pst. av orda er rett skrivne.

III. Norsk. › II. Minstekrav.

5. Skiljeteikn: Punktum, spørjeteikn, kolon og nokolunde rett bruk av komma.

111. Norsk. › I. Mål.

Der det høver, er minstekrava serleg i rettskriving, grammatikk og i å bruka skiljeteikn sette med kursiv i arbeidsplanen.

I. Mål. › 4. skoleår 150—200 ord pr. minutt.

Punktum, spørretegn, kolon og noenlunde riktig bruk av komma.

I. Mål. › 4. skoleår 150—200 ord pr. minutt.

290 —380 ord, og at de gjennomsnittlig skriver ca. 95 pst. av alle ordene riktig.

III. Norsk. › II. Minstekrav. › 6. Dei grammatiske nemningane.

Der det høver, er minstekrava — serleg i rettskriving, grammatikk og i å bruka skiljeteikn — sette med kursiv i arbeidsplanen.

Forma på bokstavane og måten ein skriv dei på er i samsvar med etterrøknader ved Winnetka-skulen i Sambandsstatane og med kontrolletterrøknader ved Tøyen skule, Oslo.