Skriving

For at kunne optages i en høiere Almueskole kræves, at Børnene kunne gjøre Rede for de vigtigste Fortællinger af det gamle og nye Testamente, samt Luthers Catechismus, at de kunne læse reent, skrive Sammenskrift og kjende de fire Regnemaader i hele Tal.

VI. Prinsipielle læreplanproblemer › Norsk

Skriftforming Som allerede nevnt blir det foreslått å kalle skrivefaget skriftforming for å gi det en betegnelse som peker direkte mot selve den prosess å forme bokstaver og bygge opp en skrift som kan bli elevenes naturlige bruksskrift i skolen og senere som voksne.

VI. Prinsipielle læreplanproblemer › Norsk

… forme bokstaver og bygge opp en skrift som kan bli elevenes naturlige bruksskrift i skolen og senere som voksne. Det er grunn til å understreke at det dreier seg om et viktig læringsområde, og at det blir av større betydning jo mer arbeidet i skolen individualiseres og jo mer elevene lærer å arbeide selvstendig. Normalplanutvalget kan ikke se at de …

VI. Prinsipielle læreplanproblemer › Norsk

Normalplanutvalget kan ikke se at de forskningsresultater som foreligger gir støtte for et bestemt valg av bokstavformer, progresjon, læremidler o. 1.

VI. Prinsipielle læreplanproblemer › Norsk

I planforslaget er det lagt stor vekt på at elevene helt fra begynnelsen øver inn en ledig skrift med naturlige og lette skrivebevegelser og minst mulig belastning av kroppen.

VI. Prinsipielle læreplanproblemer › Norsk

Kravene til riktig sittestilling, muskelbruk og avspenning er framhevet i samsvar med den oppmerksomhet skrivefaget har fått fra medisinsk hold.

VI. Prinsipielle læreplanproblemer › Norsk

Som det framgår av Normalplanutvalgets timefordelingsforslag, foreslår utvalget at skriftforming blir lagt til læreren i norsk på alle trinn.

VI. Prinsipielle læreplanproblemer › Norsk

Dette forutsetter at alle lærere får den nødvendige innsikt i skriftforming og skriftvurdering i løpet av lærerutdanningen.

VI. Prinsipielle læreplanproblemer › Norsk

Skriftlig opplæring, muntlig opplæring, grammatikk og rettskrivning er deler av faget som ikke bør betraktes som isolerte oppgaver.

VI. Prinsipielle læreplanproblemer › Norsk

Arbeidet med språklæren og opplæringen i rettskrivning skal derfor ikke foregå løsrevet fra en naturlig og for elevene meningsfylt sammenheng.

VI. Prinsipielle læreplanproblemer › Norsk

Planen understreker at opplæringen i rettskrivning i de første skoleårene må innta en mer beskjeden plass i forhold til arbeidet med innøving av studievaner og arbeidet med fri-

VI. Prinsipielle læreplanproblemer › Norsk

Det betyr at trening i å bruke språket både skriftlig og muntlig i varierte situasjoner blir en betydningsfull oppgave.

VI. Prinsipielle læreplanproblemer › Norsk

De formelle krav må ikke hindre elevenes utvikling av evnen til skapende språklig aktivitet.

skrive bokstaver og ord bør være et ledd i den første leseundervisning.

Bokstavene formes med ledige bevegelser i stort format, og assosieres stadig med lyden gjennom å si og skrive.

Elevene bør arbeide med samme bokstavtyper i lesning og skriftforming.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › 5. Ordforråd og ordkunnskap»

Når elevene skriver og former ordene, blir det tatt i bruk sanser som også kan lette innlæringen.

Videre gjelder det arbeidet med å oppnå en tydelig og naturlig skriftform og sammenbinding av skriftbokstaver.

Her viser en til plan for skriftforming.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › 5. Ordforråd og ordkunnskap»

150 Retting av skriftlige' arbeider må tilpasses elevenes alder og ni/vå.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › 5. Ordforråd og ordkunnskap»

Få de laveste klassetrinn skal en være varsom med å rette elevenes frie skriftlige arbeider.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › 5. Ordforråd og ordkunnskap»

Ofte vil en oppnå et godt resultat om rettingen foregår som et direkte samarbeid mellom elev o ; " lærer.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › 5. Ordforråd og ordkunnskap»

Viktig er det også at elevene vennes til selv å kontrollere og rette sine egne skriftlige arbeider.

Ferdighet i å bruke sitt morsmål muntlig er en viktig forutsetning for å kunne gi uttrykk for sine tanker og opplevelser i skriftlig form.

Fri skriftlig framstilling har først og fremst til hensikt å stimulere elevenes skaperglede og utvikle deres evne til å gi skriftlig uttrykk for de tanker

Elevene må få øving i å bruke språket i situasjoner der det er behov for å meddele seg til andre, i å gi saklige orienteringer

En må likevel ikke glemme at,det formelle bare er en del av skriftlig framstilling.

Etter hvert må kravene til rettskrivning og korrekt språkbruk få større vekt for alle former for skriftlig framstilling, men de formelle kravene må ikke gå

Ved den skriftlige opplæringen må det ikke tidlig stilles så strenge formelle krav at elevene får inntrykk av at rettskrivning og tegnsetting er det viktigste

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › 5. Ordforråd og ordkunnskap»

En slik innstilling vil lett fore til at den skapende fantasi og spontanitet hos elevene blir hemmet og at de mister noe av det ekte og naturlige i sin språkf orming.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › 5. Ordforråd og ordkunnskap»

Det er derfor viktig å understreke at det skapende element er grunnleggende og må framelskes på alle utviklingstrinn.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › 5. Ordforråd og ordkunnskap»

Dersom elevene allerede i de forste skoleårene får oppleve at det er morsomt å fortelle fra sin opplevelsesverden også i skriftlig form, vil de sannsynligvis få en langt mer positiv holdning til den senere formelle siden ved opplæringen.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › 5. Ordforråd og ordkunnskap»

; "et må bli en vesentlig oppgave for læreren å medvirke til at barnef entasien får rike impulser' og muligheter for uttrykk.

Det er vanskelig å si nöyaktig hva det er som karakteriserer god skriftlig framstilling, men det er i alle fall mulig å peke på vesentlige

De skal ut fra sine forutsetninger öves opp til å gi uttrykk for tanker, opplevelser og erfaringer.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › 5. Ordforråd og ordkunnskap»

For noen kan det være til hjelp å drive med momentskildringer i skisseform.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › 5. Ordforråd og ordkunnskap»

Etter at slike momenter er blitt aktualisert i ssmtaleform, får elevene i oppgave å skrive detaljert om dem.

Da denne form for skriftlig framstilling har til hensikt å frigjöre elevenes evne til å uttrykke seg skriftlig, må formelle krav komme helt i bakgrunnen.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › 5. Ordforråd og ordkunnskap»

Men etter hvert mé det stilles okte krav til presisjon, tankeinnhold, saklighet og rettskrivning.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › 5. Ordforråd og ordkunnskap»

De skriftlige arbeider må ikke på noe klassetrinn være begrenset til losrevne ferdig formulerte stiloppgaver.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › 5. Ordforråd og ordkunnskap»

… må ikke på noe klassetrinn være begrenset til losrevne ferdig formulerte stiloppgaver. I tillegg til vanlige stiler, kan f. eks. folgende oppgaver og ovinger være verdifulle: Varierte oppgaver hentet fra emne- eller interesseområder. Beskrivelser os detal jskildringer med sakkunnskap som bakgrunnsstoff. Fortellinger med stoff virkelighetens verden. fra fantasien op- fra Oppgaver i tilknytning til bilder. Situas jonsstiler. Elevene settes inn …

Beskrivelser og detaljskildringer med sakkunnskap som bakgrunnsstoff.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › 5. Ordforråd og ordkunnskap»

Fortellinger med stoff virkelighetens verden. fra fantasien op- fra Oppgaver i tilknytning til bilder.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › 5. Ordforråd og ordkunnskap»

… ovinger være verdifulle: Varierte oppgaver hentet fra emne- eller interesseområder. Beskrivelser os detal jskildringer med sakkunnskap som bakgrunnsstoff. Fortellinger med stoff virkelighetens verden. fra fantasien op- fra Oppgaver i tilknytning til bilder. Situas jonsstiler. Elevene settes inn i en bestemt situasjon ved at læreren forteller eller leser opp noe som engasjerer. Når interessen er vakt, får elevene i oppgave å …

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › 5. Ordforråd og ordkunnskap»

… Varierte oppgaver hentet fra emne- eller interesseområder. Beskrivelser os detal jskildringer med sakkunnskap som bakgrunnsstoff. Fortellinger med stoff virkelighetens verden. fra fantasien op- fra Oppgaver i tilknytning til bilder. Situas jonsstiler. Elevene settes inn i en bestemt situasjon ved at læreren forteller eller leser opp noe som engasjerer. Når interessen er vakt, får elevene i oppgave å skrive videre ut …

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › 5. Ordforråd og ordkunnskap»

Når interessen er vakt, får elevene i oppgave å skrive videre ut fra situasjonen.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › 5. Ordforråd og ordkunnskap»

Innforing i situas jonsstil kan eleven også få i skriftlig form.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › 5. Ordforråd og ordkunnskap»

… Av hensyn til de elever som har liten fantasi, vil det ofte være hensiktsmessig' a samtale om situasjonen. De svakere elevene vil derved få mange ideer fra sine medelever. Ordstiler. Etter at elevene har arbeidet med et emne, kan læreren plukke ut noen ord fra emneområdet som er …

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › 5. Ordforråd og ordkunnskap»

En Qnsker på denne måten å skape et behov for å skrive .

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › 5. Ordforråd og ordkunnskap»

I*fB med sine assosiasjoner, og det samtales om dem. En Qnsker på denne måten å skape et behov for å skrive . O-ruppestiler . Dialog- og interv justil. Skriftlig dramatisering. Gjenfortelling i tilknytning til et stoff elevene arbeider med. Kontrolldiktat . Fristil uvinger med- sikte på å utvide ordforrådet Referat f. eks. fra radio/fjernsynsprogram. Utdrag av tekst med ordbegrensning. debattinnlegg. …