Skriving

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › 5. Ordforråd og ordkunnskap»

I*fB med sine assosiasjoner, og det samtales om dem. En Qnsker på denne måten å skape et behov for å skrive . O-ruppestiler . Dialog- og interv justil. Skriftlig dramatisering. Gjenfortelling i tilknytning til et stoff elevene arbeider med. Kontrolldiktat . Fristil uvinger med- sikte på å utvide ordforrådet Referat f. eks. fra radio/fjernsynsprogram. Utdrag av tekst med ordbegrensning. debattinnlegg. …

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › 5. Ordforråd og ordkunnskap»

I*fB med sine assosiasjoner, og det samtales om dem. En Qnsker på denne måten å skape et behov for å skrive . O-ruppestiler . Dialog- og interv justil. Skriftlig dramatisering. Gjenfortelling i tilknytning til et stoff elevene arbeider med. Kontrolldiktat . Fristil uvinger med- sikte på å utvide ordforrådet Referat f. eks. fra radio/fjernsynsprogram. Utdrag av tekst med ordbegrensning. debattinnlegg. …

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › 5. Ordforråd og ordkunnskap»

Gjenfortelling i tilknytning til et stoff elevene arbeider med.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › 5. Ordforråd og ordkunnskap»

… denne måten å skape et behov for å skrive . O-ruppestiler . Dialog- og interv justil. Skriftlig dramatisering. Gjenfortelling i tilknytning til et stoff elevene arbeider med. Kontrolldiktat . Fristil uvinger med- sikte på å utvide ordforrådet Referat f. eks. fra radio/fjernsynsprogram. Utdrag av tekst med ordbegrensning. debattinnlegg. Saklig utgreiing Personlig brev, dagbok, reisebrev Hvinger med praktisk sikte; korrespondanse, soknader, …

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › 5. Ordforråd og ordkunnskap»

… O-ruppestiler . Dialog- og interv justil. Skriftlig dramatisering. Gjenfortelling i tilknytning til et stoff elevene arbeider med. Kontrolldiktat . Fristil uvinger med- sikte på å utvide ordforrådet Referat f. eks. fra radio/fjernsynsprogram. Utdrag av tekst med ordbegrensning. debattinnlegg. Saklig utgreiing Personlig brev, dagbok, reisebrev Hvinger med praktisk sikte; korrespondanse, soknader, fullmakt, utfylling av vanlige blanketter 0.1. Rettskrivning. Undervisningen i rettskrivning …

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › 5. Ordforråd og ordkunnskap»

… justil. Skriftlig dramatisering. Gjenfortelling i tilknytning til et stoff elevene arbeider med. Kontrolldiktat . Fristil uvinger med- sikte på å utvide ordforrådet Referat f. eks. fra radio/fjernsynsprogram. Utdrag av tekst med ordbegrensning. debattinnlegg. Saklig utgreiing Personlig brev, dagbok, reisebrev Hvinger med praktisk sikte; korrespondanse, soknader, fullmakt, utfylling av vanlige blanketter 0.1. Rettskrivning. Undervisningen i rettskrivning her 'som mål et elevene …

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › 5. Ordforråd og ordkunnskap»

… Gjenfortelling i tilknytning til et stoff elevene arbeider med. Kontrolldiktat . Fristil uvinger med- sikte på å utvide ordforrådet Referat f. eks. fra radio/fjernsynsprogram. Utdrag av tekst med ordbegrensning. debattinnlegg. Saklig utgreiing Personlig brev, dagbok, reisebrev Hvinger med praktisk sikte; korrespondanse, soknader, fullmakt, utfylling av vanlige blanketter 0.1. Rettskrivning. Undervisningen i rettskrivning her 'som mål et elevene lærer å -skrive …

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › 5. Ordforråd og ordkunnskap»

… i tilknytning til et stoff elevene arbeider med. Kontrolldiktat . Fristil uvinger med- sikte på å utvide ordforrådet Referat f. eks. fra radio/fjernsynsprogram. Utdrag av tekst med ordbegrensning. debattinnlegg. Saklig utgreiing Personlig brev, dagbok, reisebrev Hvinger med praktisk sikte; korrespondanse, soknader, fullmakt, utfylling av vanlige blanketter 0.1. Rettskrivning. Undervisningen i rettskrivning her 'som mål et elevene lærer å -skrive de …

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › 5. Ordforråd og ordkunnskap»

… et stoff elevene arbeider med. Kontrolldiktat . Fristil uvinger med- sikte på å utvide ordforrådet Referat f. eks. fra radio/fjernsynsprogram. Utdrag av tekst med ordbegrensning. debattinnlegg. Saklig utgreiing Personlig brev, dagbok, reisebrev Hvinger med praktisk sikte; korrespondanse, soknader, fullmakt, utfylling av vanlige blanketter 0.1. Rettskrivning. Undervisningen i rettskrivning her 'som mål et elevene lærer å -skrive de vanligste ordene riktig. …

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › 5. Ordforråd og ordkunnskap»

Saklig utgreiing Personlig brev, dagbok, reisebrev Hvinger med praktisk sikte; korrespondanse, soknader, fullmakt, utfylling av vanlige blanketter 0.1.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

På de l&veste klassetrinn får elevene ove opp språk-6're og språksans ved å lytte til språket, ved å lese og tale det og ved å' bruke' det i mer fri skrivning.

Med utgangspunkt i talespråket og det elevene har lest og hørt på sidemålet, kan de etter hvert prøve å lage små fristiler eller gjengi hovedinnholdet

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

.ålet må være å unngå vendinger som ligger talespråket fjernt.

NORSK. › LÆREMIDLER. › Språklære .

Ordliste» Hjelpebøker son gir innføring og oppgever i f. eks*, disse emnene: Vokal- og alf abetøvinger , ordkunnskap, rettskrivning, brevskrivning, meldinger og andre skriv, søknader, referat, sammendrag, studieteknikk, dlskusjonsog raøteteknikk, bibliotek- og bokkunnskap.

Både lærerens daglige vurdering og den mer formelle vurdering bør gjelde resultater og framgang på flere felter, således leseferdighet, oppfatningsevne, evne til å fortelle, skildre,

NORSK. › VURDERING. › Lærestoff . › Lesning

… Skrivning. Ord. Fri skriftlig f rsir..stilling. eving i å skrive riktig 'de ordene elevene har bruk for. Retningslinjer for arbeidet. Norskundervisningen skal gi elevene glede,, ved å arbeide med boker. Den skal utvikle deres taleog ordforråd og gi kunnskap om lydkvalitet, lydsymbol, lydforbindelser, ord …

Frie oppgaver, der elevene forteller, former, leker eller skriver om det som hver enkelt av dem er blitt engasjert av i forbindelse med fritid eller

Den förste skriftlige framstilling går hånd i hånd med leseopplæring og med tegning.

Når elevene har laget en tegning, bør de så snart de makter det, oppfordres til å skrive hva de har tegnet.

Det kan bli et ord, en setning og etterhånden en liten fortelling.

Den frie skriftlige framstilling bør ikke belastes med krav til form og korrekt rettskrivning.

Når selve skriftformingen etterhvert blir mekanisk, er det et mål for læreren at den frie muntlige form som elevene er blitt fortrolige med, skal smitte

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER, › Lærestoff . › Språklære :

… Videre Sving i skriftlig framstilling. I tillegg til Svinger i fri skriftlig framstilling …

i skriftlig framstilling. I tillegg til övinger i fri skriftlig framstilling bör elevene også få noe öving i praktisk skrivning, f.eks. referat, brev o.l.

Stoff fra naturfag og samfunnsfag vil ofte være velegnet til å öve opp og utvikle evnen til muntlig og skriftlig framstilling.

Da muntlig og skriftlig framstilling er ulike sider av en og samme funksjon, bør en samordne disse arbeidsformene.

Den glede som elevene vanligvis har av å fortelle, bør en prøve å overføre til også å gjelde skriftlige uttrykksmåter.

Informasjoner som elevene tilegner seg ved den daglige undervisning, bør en utnytte i den skriftlige framstilling.

Ofte vil det være hensiktsmessig å la elevene utføre enkle skriftlige arbeider i skisseform, gjerne med sakkunnskap som bakgrunnsstoff.

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER, › Lærestoff. › Språklære :

Muntlig og skriftlig analyse. Språkiekttagelse . Kjennskap til sidemålet. Skriftlige Svinger: ' Skriftlig framstilling til. ulikt bruk. Varierte oppgaver som stiller okte krav til selvstendighet, presisjon, saklighet og innlevelse. Dessuten oppgaver tilpasset det daglige livs behov. Instruksjon i kildebruk og bruk av bibliotek. Litteratur: Ved siden av lesebokene vil det være naturlig å trekke inn en del ungdoms- litteratur og …

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER, › Lærestoff. › Språklære :

Varierte oppgaver som stiller okte krav til selvstendighet, presisjon, saklighet og innlevelse.

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER, › Lærestoff. › Språklære :

… analyse. Språkiekttagelse . Kjennskap til sidemålet. Skriftlige Svinger: ' Skriftlig framstilling til. ulikt bruk. Varierte oppgaver som stiller okte krav til selvstendighet, presisjon, saklighet og innlevelse. Dessuten oppgaver tilpasset det daglige livs behov. Instruksjon i kildebruk og bruk av bibliotek. Litteratur: Ved siden av lesebokene vil det være naturlig å trekke inn en del ungdoms- litteratur og klassiske verker. Elevene …

Det er rimelig at det stilles stadig større krav til god skriftlig uttrykksform, men det formelle må heller ikke på dette trinn ta overhånd, slik

Elevene må få utfolde seg i skildrende stiler, men skal etter hvert få mer krevende oppgaver i sakprosa.

En del av disse oppgavene bør siktes inn mot det praktiske liv (korrespondanse, søknader osv.), andre skal gi øvelse i å gi en klar skriftlig

SVAKSYNTE › Generelle merknader:

Elevenes skriftlige øvinger foregår for en stor del på tavlen.

SVAKSYNTE › Generelle merknader:

Elevene kan med fordel bruke ekstra bløte blyanter og skrivebøker med sterkt opptrukne lin ier/ruter.

NORSK › 1. Generelle merknader.

h). Vanlig handskrift. Elevene bør lære å skrive blokkskrift med kulepenn eller blyant, f. eks. gjennom rutene på skrivetavlen.

NORSK › 1. Generelle merknader. › 2. Krav.

Elevene skal lære å uttrykke seg skriftlig både ved hjelp av punkt skri f tmaskin og vanlig skrivemaskin, gjøre notater med pren cg skrivetavle, skrive blokkskrift ved hjelp av skriverammen og sitt eget navnetrekk.

NORSK › 4. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Elevene bør lære å skrive blokkskrift med støtte i rutene på en skrivetavle, og sitt eget navnetrekk for kvitteringer osv.

NORSK › 3. Arbeidsmåten.

Et lydband kan innspilles av elevene som en arbeidsbok, med tekst og lydillustrasjcner, og sem gruppearbeid vil det kunne aktivisere elever med de fcrskjelligste interesser og evner: litterære, kunstneriske, tekniske osv.

NORSK › 4. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse B.

… en mer nyansert modulasjon av talespråket. Blinde har f. eks. ofte en tendens til å snakke med for sterk stemme når de samtaler med en annen person, b). Oppøving av korrekt ortografi. Sterkt svaksynte og blinde har vanligvis langt mindre trening i lesing enn det andre elever kan ha fra bøker, tidsskrifter, aviser osv.,og det de leser, er som oftest …

NORSK › 1. Generelle retningslinjer.

Likevel bør sansen for kvalitet kreve at elevene skriver om dersom arbeidet kan gjøres enda bedre.

NORSK › 3. Arbeidsmåten.

En må regne med at gjennomgåte Is© av stiler og andre skriftlige arbeider vil ta noe mer tid enn normalt, fordi en ikke kan bruke veggtavle for de sterkt svaksynte og blinde.

NORSK › 1. Generelle merknader. › 2. Krav.

b). Stilskriving, grammatikk, skilletegn, grammatiske navn. En viser til den van lige planen s. 57.

NORSK › 4. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

En gir barna små stiloppgåver om ting de har opplevd, f", eks. gjennom brev og gjerne som avslutning på små ekskurs ioner.

NORSK › 4. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

Det stilles større krav til stiløvingene når det gjelder innhold og ferm. Stilene oveiføres på vanlig skrivemaskin.

NORSK › 4. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Stiler skrives, dels i punktskrift, dels på vanlig skrivemaskin.

SVAKSYNTE › Generelle merknader:

Skal elevene gi uttrykk for sine tanker, følelser og erfaringer i "skriftlig eller muntlig form, må det hos den enkelte bygges opp en førestillingsverden som er mest mulig omfangsrik og korrekt i detaljene.

SVAKSYNTE › Generelle merknader:

Slevene må komme så langt at de "ser", opplever det de skriver eller forteller muntlig.