Skriving

NORSK

De ord og begreper som knytte r seg til selvopplevde ting i heimstadlære og forming, tas opp i norsktimene, hvor elevene lærer seg å gi uttrykk for det de har erfart både muntlig og skriftlig med et høvelig ordforråd og i lett forståelig tale.

NORSK › 1. Generelle merknader. › 2. Krav.

Elevene skal lære å uttrykke seg skriftlig både ved hjelp av punkt skri f tmaskin og vanlig skrivemaskin, gjøre notater med pren cg skrivetavle, skrive blokkskrift ved hjelp av skriverammen og sitt eget navnetrekk.

NORSK › 4. Arbeidsplan for klassene.

Så snart som mulig, skriver barna et lite brev til foreldrene.

NORSK › 4. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

… tilføyes ett ord, ord på lapper som settes sammen til setninger, og ved korte stykker med innhold som er lette å oppfatte for barna). d) . Skriving. En stiller nå større krav til skriving på punktskrif tmaskin og vanlig skrivemaskin når det gjelder fingersetning, jevn skrift, rolig og jevn takt (også for ordskiller). Barna skriver fortsatt brev (også til kamerater).

NORSK › 4. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

En stiller større krav til nøyaktighet i maskinskriving cg til oppstilling og orden (avsnitt, marg, overskrift).

NORSK › 4. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

En gir barna små stiloppgåver om ting de har opplevd, f", eks. gjennom brev og gjerne som avslutning på små ekskurs ioner.

NORSK › 4. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Stiler skrives, dels i punktskrift, dels på vanlig skrivemaskin.

NORSK › 4. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse B.

Det legges nå mer arbeid i stiloppgåvene (også i grupper) særlig med tanke på klar og saklig framstilling.

NORSK › 1. Generelle retningslinjer.

146 c) Oppøving i en god og riktig skriftlig framstillingsmåte.

NORSK › 1. Generelle retningslinjer.

Det er derfor av stor betydning, rent praktisk, at elevene lærer å gi sine setninger den mest mulig riktige form før de settes på papiret.

NORSK › 3. Arbeidsmåten.

Ikke minst viktig er maskinen for de elever som skal ha mer praktisk norsk (brevskriving, søknader, fullmakter, kvitteringer o.l.).

HEIMSTADLÆRE. › 1. Mål.

… Å øve barna i å bruke sansene til å gjøre seg kjent med den verden som er omkring dem. 2. Å øve barna i muntlig fortelling, ymse småarbeid og skriftlig framstilling. 3. Å gi barna kjennskap til "heimstaden" (skolen og dens omgivelser natur og arbeidsliv - slik at det blir lagt et grunnlag for den senere opplæring i "samfunnsfag" og …

HEIMSTADLÆRE. › 111. Rettleiing. › 1. Generelle merknader.

Et ypperlig middel til aktivisering er også sangleker, dramatisering og fortelling, muntlig og skriftlig.

HEIMSTADLÆRE. › IV. Arbeidsolan for klassene. › 3. klasse.

Ting de kan ta med seg tilbake til skolen, bør undersøkes og fortelles (skrives) om senere.

2. I Modersmaal.

Denne Undervisning ledsages af skriftlige Øvelser (Afskrift, Diktat, Gjenfortælling), dels i Timen, dels hjemme.

KAPITTEL 7 › GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Grunnlaget for å utvikla handskrifta må leggjast tidleg.

KAPITTEL 7 › SKRIFTFORMING

Gjennom undervisninga i skriftforming får elevane forståing for at det å skriva og forstå skrift er ein nødvendig del av bodskapsformidling og kommunikasjon.

KAPITTEL 7 › SKRIFTFORMING

Dei får — utvikla ei tydeleg, rask og personleg handskrift som fell naturleg for dei, og gjer at dei lett blir forstått av andre, — forma skrift til spesielle formål, — utvikla sansen for orden og for godt og klart oppsett av skriftleg arbeid Førebuande skriveopplæring: I 1 .

KAPITTEL 7 › SKRIFTFORMING

… personleg handskrift som fell naturleg for dei, og gjer at dei lett blir forstått av andre, — forma skrift til spesielle formål, — utvikla sansen for orden og for godt og klart oppsett av skriftleg arbeid Førebuande skriveopplæring: I 1 . klasse og seinare får elevane øving i skriftfremjande aktivitetar før og samtidig med at dei lærer bokstavar og tal.

KAPITTEL 7 › SKRIFTFORMING

Skriftrøkt: Elevane, særleg på ungdomssteget, må arbeida med å vidareutvikla ei skrift som er rasjonell, ledig og lettleseleg for andre, og har eit personleg preg.

KAPITTEL 7 › ARBEIDSMÅTAR

Skapande språkbruk kan knytast til tonar, fargar, form og rørsler. Eit bilete kan bli til dikt, eit dikt til bilete osv.

KAPITTEL 7 › GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Dei må få arbeida med biletstoff og teikna mykje — gjerne i samband med skriving.

KAPITTEL 7 › MUNNLEG BRUK AV SPRÅKET

Elevane får oppleva og skaffa seg røynsler med ulike dramatiske uttrykksmåtar som mime, rollespel, dokketeater og improvisasjon, og bruka dei saman med lyd, musikk og rørsler.

KAPITTEL 10 › SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

Enkle øvinger som å fullføre en setning, fylle inn ord, lage tekst til bilder, snakkebobler.

KAPITTEL 15 › KOMMUNIKASJON, UTTRYKKSFORMER OG MEDIA › 4.-6. klasse

… drama. Dokketeater, mime, dramatisering. Biletanalyse, biletkommunikasjon: Kva fortel bileta? Open og løynd bodskap. Verkemiddel, form og farge. Biletet i høve til det som er verkeleg. Massemedia: Innhald og form i ulike media. Dagspresse og vekepresse. Påverknad, reklame. Laga nyhendesendingar, eigne aviser og filmar. Informasjons- og datateknologi: Innsamling og behandling av data og informasjon. Litt om bruk av datateknologi i samfunnet.

KAPITTEL 10 › SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

… utvikle en mer nyansert skriftlig framstillingsevne. (2.-) 3. klasse Bundne skriveøvinger: Skriftlige øvinger innføres ikke før eleven har etablert et godt grunnlag for å uttrykke seg skriftlig på morsmålet og har tilegnet seg et godt muntlig språk på norsk. Enkle øvinger som å fullføre en setning, fylle inn ord, lage tekst til bilder, snakkebobler. Rettskrivning: Sees i sammenheng med uttalen.

KAPITTEL 7 › SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET

Difor bør den som rettar og rettleier, prøva å gje råd om kva som er føremålstenleg for at bodskapen i teksten skal nå fram.

KAPITTEL 7 › SPRÅKLÆRE

I staden for å påvisa alle feil eller alle slags feil, bør læraren hjelpa eleven til å sjå det skriveproblemet som han eller ho strevar mest med til kvar tid.

KAPITTEL 7 › SIDEMÅLET

… utgangspunkt for den skriftlege sidemålsopplæringa. Tekstane må vera interessante, lett forståelege og visa eit levande skriftspråk. Elevane skriv korte svar på spørsmål til tekst, tekstar teikneseriar 0.1. Læraren rettar lite i byrjinga. Ordbruk, formverk m.m.: Elevane får etter kvart meir systematisk kjennskap til kva som skil dei to skriftmåla utan at det blir grammatisk drill og utfylling av ord i …

KAPITTEL 7 › GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Elevane må få forma bokstavar og laga ord med utgangspunkt i eige ordforråd, og så tidleg som mogleg laga eigne dikt og forteljingar — gjerne i ei talemålsnær språkdrakt.

KAPITTEL 7 › SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET

Gjennom varierte skriveaktivitetar får elevane utrykkja tankar, kjensler og opplevingar.

KAPITTEL 7 › SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET

Dei tolkar tilværet gjennom tekstane og når fram til mottakarane med bodskapen.

KAPITTEL 7 › SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET

91 — byggja ut og vidareutvikla sjølvtillit, engasjement og kjensler, — ta vare på skaparlyst og uttrykksglede, — utvikla språkkjensla og utvida ordforrådet, — gje elevane skrivedugleik til å meistra skrivesituasjonar i dagleglivet.

KAPITTEL 7 › SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET

Skapande skriveaktivitetar: Elevane lagar tekstar sjølve, fabulerer og gjev uttrykk for opplevingar og meiningar gjennom forteljingar, eventyr, dikt, brev, dagbøker o. 1. Dei får prøva seg fram i mange genrar og eksperimentera med språklege verkemiddel.

KAPITTEL 7 › SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET

Ein må vera varsam med formelle krav dei første åra.

KAPITTEL 7 › SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET

På mellomsteget skal elevane vidareutvikla sansen for form og verkemiddel i eigne og andre sine tekstar.

KAPITTEL 7 › SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET

På ungdomssteget har varierte, frie skriveaktivitetar også stor plass, og elevane får etter kvart prøva seg på noveller og andre genrar som dei har vore lite borte i tidlegare.

KAPITTEL 7 › SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET

Skrivesituasjonar: Impulsar frå nærmiljøet, frå verda utanfor, frå fantasi og draum må brukast medvite når læraren legg til rette varierte skrivesituasjonar.

KAPITTEL 7 › SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET

… vore lite borte i tidlegare. Skrivesituasjonar: Impulsar frå nærmiljøet, frå verda utanfor, frå fantasi og draum må brukast medvite når læraren legg til rette varierte skrivesituasjonar. Elevane formar ut skriveoppgåvene innanfor oppgjevne rammer. Arbeid med tverrfaglege emne, ulike prosjekt, skule- og klasseavis m.m. kan gje meiningsfylte skrivesituasjonar. Det same gjeld arbeid knytt til ulike media og tekstar. Her kan elevane …

KAPITTEL 7 › SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET

Arbeid med tverrfaglege emne, ulike prosjekt, skule- og klasseavis m.m. kan gje meiningsfylte skrivesituasjonar.

KAPITTEL 7 › SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET

Gjennom heile skuletida må elevane få skriva om saker som vedkjem dei, og argumentera for eigne meiningar.

KAPITTEL 7 › SPRÅKLÆRE

Elevane får prøva ulike komposisjonsmønster og oppsett for tekstane sine. Dei eksperimenterer med språklege verkemiddel, ser dei i bruk hos andre og flettar dei gradvis inn i eigne tekstar.

KAPITTEL 7 › LITTERATUR

Med utgangspunkt i biletbøker, barnebøker og leseboktekstar skriv elevane i dei første klassane enkle forteljingar.

KAPITTEL 7 › LITTERATUR

Dette kan vidareutviklast på mellomsteget til andre genrar: fabel, eventyr, segner, grøssarar, krim, science fiction osv.

KAPITTEL 7 › LITTERATUR

Laga tekstar sjølv: Litteraturarbeidet må veksla mellom å lesa litteratur i bøker og å skriva tekstar sjølv.

KAPITTEL 7 › LITTERATUR

Dei ulike litterære genrane har ulike komposisjonsprinsipp og språkmønster, som elevane må læra for å kunna forstå og formidla ulike typar bodskap.

KAPITTEL 7 › LITTERATUR

Dei må vurdera ulike måtar å byggja opp tekstar på, og sjølve eksperimentera med form og uttrykksmiddel.

KAPITTEL 7 › SIDEMÅLET

… sjå variasjonsbreidda i norsk språk, kjennskap til talemålet sin plass i høve til dei to skriftspråka, større forståing og akseptering av tale- og skriftmålet til andre, læra å uttrykkja seg skriftleg på sidemålet. Lesing av tekstar på sidemålet: I utgangspunktet kjenner elevane til sidemålet og forstår det meste av det som blir sagt eller skrive på denne målforma. Elevane skal …

KAPITTEL 7 › SIDEMÅLET

Elevane skriv korte svar på spørsmål til tekst, tekstar teikneseriar 0.1.

KAPITTEL 7 › SIDEMÅLET

Dei skal få grunnleggjande kunnskap om ordbruk, setningar (verbal uttrykksmåte), rettskriving og hovudreglane i formverket, slik at dei etter kvart kan skriva samanhengande tekstar om' ulike tema på sidemålet.