Skriving

KAPITTEL 20 NORSK › SIDEMÅLET › 4.-6. klasse

Flere tekster og flere slags tekster, også sakprosa. Utvidet kjennskap til hva som er likt og ulikt i de to målformene. Eksempler fra ordtilfang, ordlaging og ordbøyning (substantiv, verb). Mot slutten av mellomtrinnet: små skriveeksperimenter.

KAPITTEL 20 NORSK › LITTERATUR

Lage tekster selv: Litteraturarbeidet må veksle mellom det å lese litteratur i bøker og det å skrive tekster selv.

KAPITTEL 20 NORSK › SIDEMÅLET › 7.-9. klasse

Mer grunnleggende kunnskap om ordbruk, formverk, setningsforming og rettskrivning. Språkhistorisk og språksosial bakgrunn. Dialektnære former og skrivemåte. Skrive ulike slags tekster selv.

KAPITTEL 20 NORSK › SPRÅKLÆRE › 1.-3. klasse

Tekst og tekstelementer: Genrelære knyttet til lesing og skriving. Flere virkemidler som rim, rytme, klang, stigning, fortetting, in medias res, metafor, symbolbruk, retoriske spørsmål. Tekstbinding. Bevisst arbeid med komposi- sjon og oppsett.

KAPITTEL 20 NORSK › SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

Dette skrivearbeidet bør, så langt det er råd, inngå i konkrete og meningsfylte sammenhenger.

KAPITTEL 20 NORSK › GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Elevene må få forme bokstaver og lage ord med utgangspunkt i eget ordforråd, og så tidlig som mulig lage egne dikt og fortellinger, gjerne i sin egen språkdrakt.

KAPITTEL 20 NORSK › GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING › 1.-3. klasse

Samtale, fortelle, lytte til høytlesing, dramatisere, lese selv, skrive selv.

KAPITTEL 20 NORSK › SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

Skrivesituasjoner: Impulser fra nærmiljøet, fra verden utenfor, fra fantasi og drøm må brukes bevisst når læreren legger til rette varierte skrivesituasjoner.

KAPITTEL 20 NORSK › SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

I tillegg til arbeidet med de skjønnlitterære genrene arbeider elevene med andre genrer som er vanlige i offentlig kommunikasjon og i dagliglivet: debattinnlegg, foredrag, referater, artikler, intervjuer, søknader, formelle brev, blanketter, annonser, meldinger o.l.

KAPITTEL 20 NORSK › SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

Gjennom variert skriving skal elevene lære å uttrykke tanker, følelser og opplevelser.

KAPITTEL 20 NORSK › SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

Ulike genrer: Elevene bør lære å skrive til ulike mottakere (lærere, medelever og andre), så de får trening i å uttrykke seg slik at de blir forstått.

KAPITTEL 20 NORSK › SIDEMÅLET

Elevene skriver korte svar på spørsmål til tekst, tekster tegneserier o.l.

KAPITTEL 20 NORSK › LITTERATUR

De må vurdere ulike måter å bygge opp tekster på, og selv eksperimentere med form og uttrykksmidler.

KAPITTEL 20 NORSK › SPRÅKLÆRE

Elevene får prøve ulike komposisjonsmønstre og oppsett for tekstene sine.

KAPITTEL 20 NORSK › SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

Elevene og/eller læreren kan utforme skriveoppgavene innenfor oppgitte rammer eller temaer.

KAPITTEL 20 NORSK › SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

Elevene bør få skrive tekster i ulike litterære sjangrer, skrive bok- og filmanmeldelser og dramatisere litteratur de arbeider med.

KAPITTEL 20 NORSK › SPRÅKLÆRE

Elevene må lære om det som er typisk for en genre.

KAPITTEL 20 NORSK › SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

På alle klassetrinn skal de ut fra sine forutsetninger lære seg å velge skrivemåte og form etter budskap, situasjon og mottaker.

KAPITTEL 20 NORSK › SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

Etter hvert lærer elevene å gjøre tekstene mest mulig lettleste og forståelige ved hjelp av setningsdeling, avsnitt, store bokstaver og tegnsetting.

KAPITTEL 20 NORSK › SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

Gjennom hele skoletiden må elevene få skrive om saker som vedkommer dem, og argumentere for egne meninger.

KAPITTEL 20 NORSK › SPRÅKLÆRE

De eksperimenterer med språklige virkemidler, ser dem i bruk hos andre og fletter dem gradvis inn i egne tekster.

KAPITTEL 20 NORSK › LITTERATUR › 4.-6. klasse

Aktiviteter som i 1.-3. klasse. Litteratur skal gjennomsyre hele faget. Tekster: Mye av det samme som i 1.-3. klasse. Mytisk og folkloristisk litteratur (eventyr, sagn, sagaer og folkeviser). Gudedikt, heltedikt, Snorre. Det beste fra den klassiske leseboklitteraturen. Avpassede utsnitt fra voksenlitteraturen (også fra lokallitteraturen). Mer moderne teksttyper – ungdomslitteratur, poptekster, rocketekster, seriemagasin/ukeblad, reklame. Sakprosagenrer (se skriftlig bruk av språket). Elevtekster. …

KAPITTEL 20 NORSK › SPRÅKLÆRE

Mot og glede i arbeidet får de ved å nå fram til noen med det skriftlige budskapet sitt.

KAPITTEL 20 NORSK › SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

Skrive, lese, framføre: Skriving henger nøye sammen med litteraturarbeidet. Elevene bør få skrive tekster i ulike litterære sjangrer, skrive bok- og filmanmeldelser og dramatisere litteratur de arbeider med. De kan også skrive klassebøker. På alle klassetrinn må de få framføre det de lager – i visse sammenhenger for et større publikum i nærmiljøet.

KAPITTEL 20 NORSK › SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

– gi elevene skriveferdighet til å mestre skrivesituasjoner i dagliglivet

KAPITTEL 20 NORSK › SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

Her kan elevene gi skriftlige vurderinger av det de har sett, hørt eller lest.

KAPITTEL 20 NORSK › SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET › 4.-6. klasse

… det nære og personlige (som i 1.-3. klasse) – følelser, liv og skjebne, fortid og framtid. Emnearbeid, prosjekter. Daglig virke i klassen, skolen og lokalsamfunnet, arbeid i andre fag. Mottaker, publikum. Kjennskap til det teksten skal brukes til. Skriveplanlegging (notat – utskriving – renskriving). Måter å innlede på. Innfletting av skildring og dialog i fortelling. Språklige og litterære virkemidler (se …

KAPITTEL 20 NORSK › SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET › 7.-9. klasse

Genrer: De samme, men mer utbygde skjønnlitterære genrer og bruksgenrer.

KAPITTEL 20 NORSK › SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET › 4.-6. klasse

… klasse) – følelser, liv og skjebne, fortid og framtid. Emnearbeid, prosjekter. Daglig virke i klassen, skolen og lokalsamfunnet, arbeid i andre fag. Mottaker, publikum. Kjennskap til det teksten skal brukes til. Skriveplanlegging (notat – utskriving – renskriving). Måter å innlede på. Innfletting av skildring og dialog i fortelling. Språklige og litterære virkemidler (se språklære). Komma, lydstridig skrivemåte, vanskelige ord, ordliste.

KAPITTEL 20 NORSK › SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET › 1.-3. klasse

Genrer: Fortelling, skildring, dikt, rim og regler, skrøner, gåter, lek med ord og uttrykk, småtanker i småtekst, meningsytringer, meldinger, bildetekst, tekst og bilde.

KAPITTEL 20 NORSK › SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

Det må gå fram hvem som er mottaker av innholdet, og hva formålet er.

KAPITTEL 20 NORSK › SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

Det må være skrivesituasjoner som inspirerer både jenter og gutter.

KAPITTEL 20 NORSK › SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET › 1.-3. klasse

Tekster knyttet til: Her-og-nå-situasjoner, nærmiljøet, spenning, konflikt, fantasi og drøm, sansing, litterær opplevelse, bilder, musikk. Tavletekster, elevantologier, utstilling, framføring, dramatisering.

KAPITTEL 20 NORSK › SIDEMÅLET

– lære å uttrykke seg skriftlig på sidemålet

KAPITTEL 20 NORSK › GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

I lesetekstene finner elevene språkmønstre for egen skriving.

KAPITTEL 20 NORSK › SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

Arbeid med tverrfaglige emner, ulike prosjekter, skole- og klasseavis o.a. kan gi meningsfylte skrivesituasjoner.

KAPITTEL 20 NORSK › SIDEMÅLET

… tekster som utgangspunkt for den skriftlige sidemålsopplæringen. Tekstene må være interessante og vise et levende skriftspråk. Elevene skriver korte svar på spørsmål til tekst, tekster tegneserier o.l. Læreren retter lite i begynnelsen. I distrikter der nynorsk er sidemål, og talemålet ligger nær opp til denne målformen, bør elevene kunne dra nytte av sin egen dialekt som bakgrunn for å lære …

KAPITTEL 20 NORSK › SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

Den som retter og veileder, må gi råd om hva som er formålstjenlig for at budskapet i teksten skal nå fram.

KAPITTEL 20 NORSK › SPRÅKLÆRE

Noe av rettskrivningen kan klassen lære gjennom isolert trening (diktat, utfyllingsoppgaver o.l.), men det meste bør skje gjennom retting og veiledning til tekster der læreren er språkkonsulent.

KAPITTEL 20 NORSK › SKRIFTFORMING

Trykkskrift – grunnformer: Elevene lærer en usammenhengende, rettstående skrift med små og store bokstaver, som er litt forenklet i forhold til boktrykkbokstavene.

KAPITTEL 20 NORSK › SKRIFTFORMING

Skriftrøkt: Elevene, særlig på ungdomstrinnet, må arbeide med å videreutvikle en skrift som er rasjonell, ledig og lettleselig for andre, og som har et personlig preg.

KAPITTEL 20 NORSK › SKRIFTFORMING

De må lære seg å lese skriften til andre og få øving i skrift til ulike formål, som bruksskrift, notatskrift, dekorativ skrift.

KAPITTEL 20 NORSK › SKRIFTFORMING

– forme skrift for spesielle formål

KAPITTEL 20 NORSK › SKRIFTFORMING

– utvikle en tydelig, rask og personlig håndskrift som faller naturlig for dem og gjør at de lett blir forstått av andre

KAPITTEL 20 NORSK › SKRIFTFORMING

– utvikle sansen for orden og for godt og klart oppsett av skriftlige arbeider

KAPITTEL 20 NORSK › SKRIFTFORMING

Elevene lærer sammenbinding av bokstavene på 2.-3.(4.) klassetrinn, avhengig av utviklingen hos den enkelte eleven.

KAPITTEL 20 NORSK › GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Grunnlaget for å utvikle håndskriften må legges tidlig. Elevene må få forme bokstaver og lage ord med utgangspunkt i eget ordforråd, og så tidlig som mulig lage egne dikt og fortellinger, gjerne i sin egen språkdrakt.

KAPITTEL 20 NORSK › GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Motorisk trening (skriving og tegning) hører med når de skal lære bokstavene.

KAPITTEL 20 NORSK › Arbeidsmåter

Skapende språkbruk kan knyttes til toner, farger, form og bevegelse.

KAPITTEL 20 NORSK › MEDIER OG EDB › Vurdering:

4.–6. klasse Se noe film, fjernsyn og video med relevans til norskfaget. Muntlig og skriftlig uttrykk for medieopplevelser og tanker de har gitt. Bruke tilgjengelig opptaksutstyr og datautstyr. Planlegge, instruere, redigere, tekste, vise fram. Noen kriterier å vurdere innhold og form etter.