NORSK › MÅL.
… i å finna subjekt og predikat. Øvingar i å skilja ut objekt og komplement. 6. skuleåret 1. Lesing, landsmål og det vanlege bokmål, som i 5. skuleåret, men med auka krav til ei naturleg og uttrykksfull lesing. Upplesing av lesestykke valde ut med umhug.✓ Ein bør ogso lesa av andre bøker enn leseboki. — Borni må læra nokre dikt utanåt.
NORSK › MÅL.
1 2 3 1 Dei ymse setningslekkane. Meir um hovud- og undersetningar; substantiviske, adjektiviske og adverbiale undersetningar. 7. skuleåret. Lesing, landsmål og det vanlege bokmål, i leseboki og andre bøker, som fyrr. Upplesing.✓ Litt um dei viktigaste forfattarane våre. Lesebokstykke til litteraturprøvor, utfyllt ved upplesing. Sume dikt lærer dei utanåt. Skriftlege arbeid. Stilar. Forretningsbrev, søknader, kunngjeringar, telegram o. s. b.
NORSK › MÅL.
NORSK › MÅL. › Lesing.
Det gjeld gjenom heile skulen, men framum alt i dei fyrste skuleåri, at borni alltid må lesa langsamt og stødt, — gissing og hakking må✓ ein arbeida imot.
NORSK › MÅL.
1 2 3 1 Dei ymse setningslekkane. Meir um hovud- og undersetningar; substantiviske, adjektiviske og adverbiale undersetningar. 7. skuleåret. Lesing, landsmål og det vanlege bokmål, i leseboki og andre bøker, som fyrr. Upplesing. Litt um dei viktigaste forfattarane våre. Lesebokstykke til litteraturprøvor, utfyllt ved upplesing. Sume dikt lærer dei utanåt.✓ Skriftlege arbeid. Stilar. Forretningsbrev, søknader, kunngjeringar, telegram o. s. b.
NORSK › MÅL.
… i å finna subjekt og predikat. Øvingar i å skilja ut objekt og komplement. 6. skuleåret 1. Lesing, landsmål og det vanlege bokmål, som i 5. skuleåret, men med auka krav til ei naturleg og uttrykksfull lesing. Upplesing av lesestykke valde ut med umhug. Ein bør ogso lesa av andre bøker enn leseboki. — Borni må læra nokre dikt utanåt.✓
NORSK › MÅL.
NORSK › MÅL.
I dei fyrste skuleåri må ein arbeida ut dei fleste stilane i klassen ved samarbeid millom lærar og elevar;✓ i dei høgare klassane tek ein skiftevis stilar, utarbeidde i klassen, og sjølvstendige stilar, soleis at ein smått um senn tek fleire og fleire frie stilar og færre og færre «klassestilar».
NORSK › MÅL. › Lesing.
NORSK › MÅL.
Læraren bør fylgja den regelen at han ikkje skal gjeva fleire forklåringar enn dei som er heilt naudsynte, so borni kann skyna og eigna til✓ seg innhaldet av det dei hev lese.
NORSK › MÅL.
NORSK › MÅL.
Borni skal læra: 1. å tala morsmålet sitt naturleg, greidt og tydeleg.✓
NORSK › MÅL.
Ein må leggja vinn på at borni lærer seg til å ordleggja seg fritt og naturleg, og at dei tek med det som er hovudsaki,✓ medan det som er mindre viktig vert late ute.
NORSK › MÅL. › Grammatikk.
NORSK › MÅL. › Grammatikk.
18 knytte til nndervisningi elles i alle fag; men ein må ogso i 2. deildi stendig leggja vinn på at borni lærer å bruka taleorganet sitt rett, og at dei ven seg til✓ å tala naturleg og rett.
NORSK › MÅL.
I skular med fleire årskull i same klassen, høver det at det partiet som ikkje hev høgtlesing, les i gjenom eit lesestykke på eigi hand✓ og gjer greide for innhaldet etterpå.
NORSK › MÅL.
MÅL › 1. Frå 181k til vår tid.
I dei siste skuleåri bør borni få rettleiding til å velja sogebøker til å lesa heime.✓
MÅL › 1. Frå 181k til vår tid.
HISTORIE › MÅL
MÅL › 1. Frå 181k til vår tid.
Boksamlingane til skulen bør ha eit fullnøgjande stort utval av gode sogebøker.✓
NORSK › MÅL.
NORSK, › 4. Grammatikk (sproglig iakttagelse).
NORSK, › rettledning.
Stille lesning med utgreiing om innholdet efterpå bør bli brukt i alle skoler.
NORSK,
å tale morsmålet sitt naturlig, greit og tydelig, 2. å lese det almindelige bokmål og landsmålet med ferdighet og forståelse og å tilegne sig selvstendig kunnskap gjennem bøker, 3.
NORSK, › rettledning.
3. Læreren leser stykket av og til. 4. Barna leser derefter hele stykket, som regel et kort avsnitt hver, somme ganger i kor. Så får barna stykket eller en del av det til heime- lekse. Heimeleksene bør ikke være for lange; barna skal lære dem godt. 5. Oplesning næste dagen. Hvert barn må få lese en sammenhengende del av lesestykket, …
