Ferdigheter og arbeidsmåter

NORSK › MÅL.

… skuledag. Ein må leggja vinn på at borni les langsamt, tydeleg, høveleg høgt og med rett tonelag. Rettleiding og øving i uttale og røystbruk. 3 Skriftlege øvingar. Stutte stilar, knytte til taleøvingane. Avskrift på skulen og til heimearbeid til å innprenta ordbileti. Nokre lette diktatar, noko til å øva inn nye emne, som ein då lyt ha gjenomgått fyreåt, og …

NORSK,

Det almindelige bokmål og landsmålet. (Se ellers under 3. skoleåret). 3. Skriftlige øving er. Stiler som gjengir det barna taler i sammenheng. Stilene må være lette og bli godt forberedt. Av og til skriver barna små brev. — Avskrift på skolen og til heimearbeid, og diktater. Rettskrivningsøvingene må være lagt efter en fast plan.

NORSK › MÅL. › 3. Skriftlege øvingar.

Små stilar, fyrebudde som i 2. skuleåret, so både innhaldet og formi er vel gjenomarbeidt på fyrehand.

NORSK,

2 3 1 Litt om de viktigste forfatterne våre. Lesebokstykker som litteraturprøver, utfylt ved oplesning. Enkelte dikt blir lært utenat. Skriftlig arbeid. Stiler. Forretningsbrev, søknader, kunngjøringer, telegrammer o, s. v.

NORSK › MÅL.

Dei fortel um det, læraren hjelper til med rettleidande spursmål, so han og kann få fram det som er hovudsaki i emnet. Borni segjer so stilen um att, utsegn for utsegn.

NORSK,

Stilene må være lette og bli godt forberedt.

NORSK, › Lesning.

Små stiler, forberedt som i 2. skoleåret, så både innhold og form er godt gjennomarbeidet på forhånd.

NORSK, › rettledning. › Lesning.

b. Det gjelder gjennem hele skolen, men fremfor alt i de første skoleårene, at barna alltid må lese langsomt og støtt, — gjetting og hakking må en motarbeide.

NORSK, › 2. Lesning.

All lesning må fra første stund mest mulig svare til naturlig tale.

NORSK, › rettledning.

4. Barna leser derefter hele stykket, som regel et kort avsnitt hver, somme ganger i kor.

NORSK, › rettledning.

Heimeleksene bør ikke være for lange; barna skal lære dem godt.

NORSK, › rettledning.

Leser barnet galt, retter læreren — efter som feilen er — ved punktum eller ved slutten av avsnittet, og barnet leser bele meningen eller hele avsnittet om igjen på den riktige måten.

NORSK, › 2. Lesning.

… All lesning må fra første stund mest mulig svare til naturlig tale. Vanskelige lesestykker gjennemgår en før de blir lest, vanskelige og ukjente ord blir forklart. Lydering, aldri staving, dersom lydmetoden blir brukt. Både under tale- og leseøvingene må en legge stor vekt på riktig munnstilling, og på at barna taler tydelig og rent. 3. Skriftlige øvinger, knyttet til heimbygdskunnskap …

NORSK, › rettledning.

I de 3 siste skoleårene kan læreren også la barna efter tur lese av andre bøker enn leseboken, gjerne efter fritt valg.

NORSK, › rettledning.

— Taleøvingene holder en på med gjennem alle skoleårene; men det er bare i 1. avdelingen en skal ta dem som særskilte øvinger.

NORSK, › rettledning.

c. Straks barna kommer på skolen, begynner taleøvingene.

NORSK,

I all oplæringen legger en vekt på at elevene støtt blir mer og mer dyktige til å bruke morsmålet muntlig.

NORSK, › 1. Taleøvinger.

Barna forteller om heimen sin og livet der.

NORSK,

1. Taleøvinger, knyttet til lesningen og oplæringen ellers.

NORSK › MÅL.

Øvingar i å fortel ja um noko som hev hendt borni sjølve eller som dei hev røynt, i å gjeva att stutte, lette forteljingar og eventyr og i å skildra einfelt og endefram ting eller bilete som barnet ser for seg.

NORSK, › rettledning.

9 2 e. Feil i uttalen, tonelaget eller i målføringen må en rette nøie, men hensynsfullt og varsomt.

NORSK,

En legger særlig vekt på at barna lærer å tale i sammenheng.

NORSK,

Barna skal lære: 1. å tale morsmålet sitt naturlig, greit og tydelig, 2.

NORSK, › 1. Taleøvinger.

Samtaler om noe som barna kjenner eller som det er blitt fortalt dem om.

NORSK, › rettledning.

d e f titt og ofte la dem fortelle innholdet av leksen, før de tar bøkene frem.

NORSK, › rettledning.

Fremgangsmåten i de første skoleårene, og med vanskelige eller viktige stykker i de høiere klas- sene; 1. Forberedelse: Læreren gir de forhåndsoplysninger som barna trenger for å forstå stykket.

NORSK, › 2. Lesning.

All lesning må fra første stund mest mulig svare til naturlig tale.

NORSK, › rettledning.

Perioder eller avsnitt som elevene har særlig vanskelig for å greie, bør bli lest flere ganger og helst av flere barn.

MÅL › 1. Frå 181k til vår tid.

Han bør difor allstødt fyrebu seg vel til sogetimane, so han kann fortel ja klårt, livfullt og fengslande.

NORSK, › Lesning.

— Avskrift på skolen og til heimearbeid; korte stykker, vel forberedt.

NORSK, › Lesning.

… Heimelekser blir gitt til hver skoledag; lette stykker gir en i lekse uten å ha gjennemgått dem på skolen. 3, Skriftlig e øving er. Små stiler, forberedt som i 2. skoleåret, så både innhold og form er godt gjennomarbeidet på forhånd. — Avskrift på skolen og til heimearbeid; korte stykker, vel forberedt. — Diktater, valgt med plan og godt forberedt.

Av lesestykkene velger læreren ut noen av de aller beste som det blir lagt grundigere og mer inngående arbeid på.

NORSK, › rettledning.

3. Læreren leser stykket av og til. 4. Barna leser derefter hele stykket, som regel et kort avsnitt hver, somme ganger i kor. Så får barna stykket eller en del av det til heime- lekse. Heimeleksene bør ikke være for lange; barna skal lære dem godt. 5. Oplesning næste dagen. Hvert barn må få lese en sammenhengende del av lesestykket, …

Læreren forteller eventyr og annet morsomt, og barna gir det igjen, så godt de kan.

NORSK, › rettledning.

d e f titt og ofte la dem fortelle innholdet av leksen, før de tar bøkene frem.

NORSK,

2 3 1 Litt om de viktigste forfatterne våre. Lesebokstykker som litteraturprøver, utfylt ved oplesning. Enkelte dikt blir lært utenat. Skriftlig arbeid. Stiler. Forretningsbrev, søknader, kunngjøringer, telegrammer o, s. v.

NORSK, › 1. Taleøvinger.

Somme vers lærer barna utenat og synger dem titt og ofte.

NORSK,

… å finne subjekts og predikatsdel. Øving i å skille ut objekt og komplement. 6. skoleåret. 1. Lesning, det almindelige bokmål og landsmålet, som i 5. skoleåret, men med større krav til naturlig og uttrykksfull lesning. Oplesning av lesestykker som er valgt ut med omhu. Det bør også bli lest av andre bøker enn leseboken. — Somme dikt blir lært utenat.

NORSK, › rettledning.

I de 3 siste skoleårene kan læreren også la barna efter tur lese av andre bøker enn leseboken, gjerne efter fritt valg.

MÅL › 1. Frå 181k til vår tid.

Brukar ein ikkje serskild lærebok i heimssoge, må læreboki i Norigs soga ha det heimssoge-tilfanget som trengst.

NORSK,

Det bør også bli lest av andre bøker enn leseboken.

MÅL.

Lesebøkene bør inneholde lesestykker som knytter sig til heimbygdskunnskapen.

NORSK, › rettledning.

2. Undervisningen bør i de siste skoleårene støtte sig til en kort lærebok.

NORSK, › rettledning.

Stille lesning med utgreiing om innholdet efterpå bør bli brukt i alle skoler.

MÅL.

Heimbygdskunnskapen er grunnlaget for undervisningen i naturhistorie, geografi og historie, likesom en knytter undervisningen i morsmål til den.

NORSK, › rettledning.

d e f titt og ofte la dem fortelle innholdet av leksen, før de tar bøkene frem.

NORSK, › rettledning.

Barna forteller om heimen sin og om livet der, inne og ute, om leik og arbeid o. s. v.

HISTORIE › MÅL

Barna må ikke få lov til å pugge leksene utenat, de skal gi igjen fortellingene fritt og naturlig på sin egen dialekt.

NORSK, › rettledning. › Skriftlige øvinger.

I de øverste klassene må hvert barn ha ordliste og få oplæring i å bruke den.