Ferdigheter og arbeidsmåter

NORSK,

Det bør også bli lest av andre bøker enn leseboken.

NORSK, › rettledning. › Lesning.

Blir ( Blir oplæringen drevet efter lydmetoden, må læreren fra første stund venne barna til å dra lydene sammen til ord, uten først å uttale hver lyd for sig.

NORSK, › rettledning.

Perioder eller avsnitt som elevene har særlig vanskelig for å greie, bør bli lest flere ganger og helst av flere barn.

NORSK, › rettledning.

Så får barna stykket eller en del av det til heime- lekse.

NORSK, › 2. Lesning.

2. Lesning. Det almindelige bokmål og landsmålet. (Se ellers under 3. skoleåret). 3. Skriftlige øving er. Stiler som gjengir det barna taler i sammenheng. Stilene må være lette og bli godt forberedt. Av og til skriver barna små brev. — Avskrift på skolen og til heimearbeid, og diktater. Rettskrivningsøvingene må være lagt efter en fast plan.

NORSK, › rettledning.

Heimelekser i lesning gjennem alle skoleårene, som regel til hver dag.

NORSK, › rettledning. › 2. Barna leser stykket eller avsnitt av stykket.

2. Barna leser stykket eller avsnitt av stykket.

NORSK, › rettledning.

Han må alltid huske at i lesetimene skal barna først og fremst lære å lese.

NORSK,

15 5. skoleåret. Særskilte taleøvinger med øvinger i stemmebruk m. m. som før. I all oplæringen legger en vekt på at elevene støtt blir mer og mer dyktige til å bruke morsmålet muntlig. 1. Lesning, det almindelige bokmål og landsmålet. Vanskelige og viktige stykker gjennemgår læreren som før. Somme av de beste diktene lærer barna utenat. Heimelekser blir stadig gitt.

NORSK, › 2. Lesning.

Korte setninger, ord, lyd og lydtegn. All lesning må fra første stund mest mulig svare til naturlig tale. Vanskelige lesestykker gjennemgår en før de blir lest, vanskelige og ukjente ord blir forklart. Lydering, aldri staving, dersom lydmetoden blir brukt. Både under tale- og leseøvingene må en legge stor vekt på riktig munnstilling, og på at barna taler tydelig og rent. …

NORSK, › rettledning.

Til gjenfortellingen av stykket kan en også knytte en samtale om innholdet.

NORSK, › rettledning.

Samtalene bør være korte og bli lagt slik at de tjener til å forklare og utdype det som er lest, og kan virke som en spore på følelses- og viljelivet hos barna.

NORSK, › rettledning.

Øvingene blir utvidet litt efter litt og efter en fast plan.

NORSK, › rettledning.

d. De første taleøvingene bør en drive med bare ett eller noen få utsagn.

NORSK, › rettledning.

… livet der, inne og ute, om leik og arbeid o. s. v. Læreren forteller eventyr og annet morsonit, og barna gir det igjen, så godt de kan. La den fortelle som gjerne vil. Under iakttagelsesundervisningen forteller barna om noe de ser eller har sett. — Taleøvingene holder en på med gjennem alle skoleårene; men det er bare i 1. avdelingen …

NORSK,

Særskilte taleøvinger med øvinger i stemmebruk m. m. som før.

NORSK, › Grammatikk.

Derfor må de på alle trin få rettledning av læreren i å bruke sitt eget mål.

NORSK, › rettledning.

Det er av største viktighet at barna ikke mister lysten til å tale, eller at de ikke blir så redde kritikken at de ikke tø r.

NORSK, › Grammatikk.

a. Under taleøvingene skal barna lære å bruke stemmen og å finne rette uttrykk for tankene.

NORSK, › rettledning.

Når barna taler, skal det mest mulig være naturlig tale.

NORSK, › Grammatikk.

b. Under taleøvingene må læreren med plan drive øvinger i stemmebruk og artikulasjon.

NORSK, › rettledning.

… hver, somme ganger i kor. Så får barna stykket eller en del av det til heime- lekse. Heimeleksene bør ikke være for lange; barna skal lære dem godt. 5. Oplesning næste dagen. Hvert barn må få lese en sammenhengende del av lesestykket, uten opdeling, og uten avbrytelser og rettinger i utrengsmål. Leser barnet galt, retter læreren — efter som feilen …

NORSK, › rettledning.

Under korlesningen må læreren passe nøie på at alle barna blir med, og at uttale og tonefall er riktig.

NORSK, › rettledning.

Læreren må ikke gå fra et lesestykke før klassen kan lese det noenlunde tilfredsstillende.

NORSK, › rettledning.

4. Barna leser derefter hele stykket, som regel et kort avsnitt hver, somme ganger i kor.

NORSK, › rettledning.

Hvert barn må få lese en sammenhengende del av lesestykket, uten opdeling, og uten avbrytelser og rettinger i utrengsmål.

NORSK, › rettledning.

Leser barnet galt, retter læreren — efter som feilen er — ved punktum eller ved slutten av avsnittet, og barnet leser bele meningen eller hele avsnittet om igjen på den riktige måten.

HISTORIE › MÅL

… personer og hendinger i fedrelandshistorien, 2. de hendinger i verdenshistorien som har hatt mest å si for vår egen historie. 3. grunndragene i samfundsordningen vår. PLAN. 1.—3. skoleåret. Forberedende undervisning under heimbygdskunnskap. 4. skoleåret. 1. Norge i forhistorisk tid (til omkr. år 800). Litt om nærings- og kulturlivet i steinalderen, bronsealderen og den eldre jernalderen. Landskapssamling, — herreder, fylker, ting. …

MÅL.

Dette gjelder både tale (fortelling), lesning og skriftlig fremstilling.

MÅL.

Lesebøkene bør inneholde lesestykker som knytter sig til heimbygdskunnskapen.

NORSK, › 1. Taleøvinger.

Læreren forteller eventyr eller små barnefortellinger som barna gir igjen.

NORSK, › 2. Lesning.

Vanskelige lesestykker gjennemgår en før de blir lest, vanskelige og ukjente ord blir forklart.

NORSK › MÅL.

— Til å få greida på um borni verkeleg hev lært leksa bør han rett som det er lata deim fortelja innhaldet av leksa, fyrr dei tek bøkene fram.

MÅL

… personane og hendingane i fedrelandssoga, dei hendingane i verdssoga som hev fått mest å segja for framvokstren åt folket vårt, grunndrag! i samfundsskipnaden vår. PLAN. 1. —3. skuleåret. Fyrebuande undervisning under beimbygdskunnska- 4. skuleåret Ncrig i fornalderen (til ikring år 800). Litt um nærings- og kulturlivet i steinalderen, bronsealderen og den eldre jarnalderen. Landslutsamling, — herad, fylke, ting. Vikingtidi (ikring …

NORSK, › 2. Skriftlig arbeid.

Stiler, forberedt som før, på skolen og til heime- arbeid.

NORSK › MÅL.

I dei fyrste skuleåri må ein arbeida ut dei fleste stilane i klassen ved samarbeid millom lærar og elevar; i dei høgare klassane tek ein skiftevis stilar, utarbeidde i klassen, og sjølvstendige stilar, soleis at ein smått um senn tek fleire og fleire frie stilar og færre og færre «klassestilar».

NORSK,

å lese det almindelige bokmål og landsmålet med ferdighet og forståelse og å tilegne sig selvstendig kunnskap gjennem bøker, 3. skriftlig å fremstille tankene sine i naturlig og riktig form uten grove ortografiske feil.

NORSK › MÅL.

b Stilar som ein arbeider ut i klassen, går ein fyrst igjenom munnleg.

NORSK,

Stiler som gjengir det barna taler i sammenheng.

Læreren forteller eventyr og annet morsomt, og barna gir det igjen, så godt de kan.

Disse stykkene forteller barna igjen, enten hele stykket i sammenheng med én gang, eller også først enkelte avsnitt om gangen, og til slutt hele stykket.

NORSK, › rettledning.

Under iakttagelsesundervisningen forteller barna om noe de ser eller har sett.

NORSK, › rettledning.

Til den må læreren være vel forberedt, så han vet hvad han vil samtale med barna om, hvad han vil lære dem gjennem samtalen, og hvordan han vil legge samtalen i det hele.

NORSK, › 1. Taleøvinger.

Samtaler om noe som barna kjenner eller som det er blitt fortalt dem om.

NORSK,

2 3 1 Litt om de viktigste forfatterne våre. Lesebokstykker som litteraturprøver, utfylt ved oplesning. Enkelte dikt blir lært utenat. Skriftlig arbeid. Stiler. Forretningsbrev, søknader, kunngjøringer, telegrammer o, s. v.

NORSK,

Stilene må være lette og bli godt forberedt.

NORSK,

Somme av de beste diktene lærer barna utenat.

MÅL › 1. Frå 181k til vår tid.

I dei siste skuleåri bør borni få rettleiding til å velja sogebøker til å lesa heime.

MÅL › 1. Frå 181k til vår tid.

Gjenom alle skuleåri lyt den munnlege forteljingi til læraren vera grunnlaget.

NORSK › MÅL.

I dei øvste klassane må kvart barn ha ordliste og venjast til å nytta henne.