Ferdigheter og arbeidsmåter

Mål

Studieteknikk skal kome inn i arbeidet på ein naturleg måte og ikkje vere ein eigen fagdisiplin.✓

MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET

– bruke varierte muntlige uttrykksmåter og på den måten få erfaring med at innhold i språklige virkemidler

GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Lek, sang og bevegelse kan knyttes til muntlig språkbruk i innlæringsperioden og senere.

MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET

Læreren må være en trygg og god samtalepartner.

GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

De må få være spontane, utvikle fortellerglede i en trygg klasseatmosfære og venne seg til å lytte til andre.

MEDIER OG EDB › Vurdering: › 1.-3. klasse

Fortelle og samtale om egne medieopplevelser eller filme uttrykk gjennom skriving, dramatisering og tegning.

GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Leik, song og rørsler kan knytast til munnleg språkbruk i innskolingsperioden og seinare.

MUNNLEG BRUK AV SPRÅKET

- lære å ta ordet og gjere seg gjeldande i ulike situasjonar

MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET › 1.-3. klasse

Samtale, fortelle, spørre seg fram, svare for seg, fabulere, gjette på og skape forhold.

ULIKE TEKSTER › Arbeidsmåter

Sammen vurderer elevene og læreren prosess og produkt ut fra visse kriterier.

UTFORSKING AV OMGIVELSENE

I orienteringsfaget er metodene for å framskaffe, registrere, bearbeide og presen- tere informasjon mer enn arbeidsmåter.

KOMMUNIKASJON, MEDIUM OG PÅVERKNAD

Elevane bør få lære korleis dei på ein konstruktiv måte kan dra nytte av media, for mellom anna å skaffe seg informasjon.

Å STUDERE SAMFUNNET

Bruk av ulike hjelpemidler og kilder: litteratur, oppslagsverk, leksikon, arkiv, medier.

UTFORSKING AV OMGIVELSENE › 4.-5. klasse

Bruke bibliotek og andre informasjons- sentre, få opplysninger gjennom edb.

SAMSPILL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKER

Å lære om seg selv: Ansvar for egen utvikling og læring. Kritisk vurdering. Ulikhet – likeverd. Likestilling mellom kjønnene.

LITTERATUR

Prosjektarbeid og framføring: Skjønnlitterære tekster åpner for innsikt i miljø og menneskeskjebner, livsvilkår og livsvilkår som ellers er utilgjengelige for barn flest.

KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILDE OG MEDIER › Mål › Arbeidsmåter og læremidler

Undervisningen må medvirke til at elevene utvikler kunnskaper både om kvinners og menns liv og levekår, og bidra til å fremme likestilling.

SAMSPILL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKER

De må få økende med hva det vil si å være barn, og få se seg selv i forhold til andre i ulike grupper.

MEDIER OG EDB › Vurdering:

… vridd. Gjennom fjernsyn, video og film opplever barn og unge volds skildringer, spekulativ erotikk og andre livsbilder som ikke samsvarer med målene for arbeidet i skolen. Her er det viktig med verdikritisk arbeid. Elevene må få lære seg fram til virkemiddel i språk, bilder og dramaturgi som blir brukt for å påvirke og passivisere oss. De må få muligheter til …

MUNNLEG BRUK AV SPRÅKET › 1.-6. klasse

Framføre tekstar for klassen og for andre, for eit større publikum. Ein må leggje vekt på det som gjer framføringa uttrykksfull.

MUNNLEG BRUK AV SPRÅKET

Slike aktivitetar går naturleg inn i klasse- og elevrådsarbeidet, og gjer både jenter og gutar vane med å ta ordet og halde foredrag eller diskusjonsinnlegg i meir formelle og offentlege samanhengar.

Mål

Dessutan skal dei faglege rammene og dei metodiske tilvisingane på delemnenivå samsvare med prinsippet om tilpassa opplæring.

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

Elevene bør få skrive tekster i ulike litterære genrer, skrive bok- og filmanmeldelser og dramatisere litteratur de arbeider med.

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

Når de ser teksten sin mange steg - også elevtekster - får de språklige forbilder og inspirasjon til å skrive.

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

Generelt: variert skriving skal elevene lære å uttrykke tanker, følelser og opplevelser.

SIDEMÅLET › 7.-9. klasse

Meir grunnleggjande kunnskap om ordbruk, formverk, setningsforming og rettskriving. Språkhistorisk og språksosial bakgrunn. Dialektnære former og skrivemåte. Skrive ulike slag tekstar sjølv.

SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET

Gjennom variert skriving skal elevane lære å uttrykkje tankar, kjensler og opplevingar.

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

Det må være skrivesituasjo- ner som inspirerer både jenter og gutter.

SPRÅKLÆRE › 7.-9. klasse som 1.-6. klasse, dessuten:

… funksjonsanalyse. Tekst og tekstsjangrer: Genrekunn knyttet til lesing og skriving. Flere virke- midler som rim, rytme, klang, stigning, fortetting av medias res, metafor, symbolbruk, retoriske spørsmål. Tekstbinding. Bevisst arbeid med komposisjon og oppsett. Større språklige sammenhenger: Forholdet normalmål-dialekt. Språklige end- ringer over tid. Språk og påvirkning. Språk og konvensjoner, miljø, roller, makt og avmakt, kjønn, yrke, kultur. Norsk og fremmed. …

SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET

Skrivesituasjonar: Impulsar frå nærmiljøet, frå verda utanfor, frå fantasi og draum må brukast medvite når læraren legg til rette varierte skrivesituasjonar.

SPRÅKLÆRE › 1.-3. klasse

… Enkel funksjonsanalyse. Tekst og tekstelement: Sjangerlære knytt til lesing og skriving. Fleire verkemiddel som rim, rytme, klang, stigning, fortetting, in medias res, metafor, symbolbruk, retoriske spørsmål. Tekstbinding. Medvite arbeid med komposisjon og oppsett. Større språklege samanhengar: Tilhøvet normalmål-dialekt. Språklege endringar over tid. Språk og påverknad. Språk og konvensjonar, miljø, roller, makt og avmakt, kjønn, yrke, kultur. Norsk og framandt. Språk …

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET › 1.-3. klasse

… Språklig arbeid med elektroniske medier og film. Tekster knyttet til det personlige, tverrfaglige og dagsaktuelle (som i 4.–6. klasse). Ungdomsårer, livsvilkår, samfunnsspørsmål, historie. Humor, satire, protest. Mottaker, publikum. Kunnskap om skriveprosessen og brukssituasjonen. Komposisjon, sjangertrekk, sikkert og stilnivå og språkføring. Argumentasjon, logisk sammenheng, mønster, de virkelig informasjon, sammenbinding (tekstbinding), referanseord (denne, disse, slike…), demper ved, kanskje …). Rettskriving, tegnsetting, tekstbehandling.

SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET

Det må gå fram kven som er mottakar av innhaldet, og kva formålet er.

SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET › 7.-9. klasse

Tekstar knytte til det personlege, tverrfaglege og dagsaktuelle (som i 1.-6. klasse).

SPRÅKLÆRE

Det ligger oppmuntring i å finne ut hvordan en selv utvikler seg, for eksempel ved å sammenligne egne tekster fra ulike klassetrinn.

GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Dei må få vere spontane, utvikle forteljarglede i ein trygg klasseatmosfære og venje seg til å lytte til andre.

MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET

Elevene må hele tiden venne seg til å lytte til andre.

MUNNLEG BRUK AV SPRÅKET

Elevane må heile tida venje seg til å lytte til andre.

MEDIER OG EDB

innsyn i hvordan radio- og databruk kan påvirke språket vårt og endre vilkårene for kommunikasjon mellom mennesker hjelp til å orientere seg i strømmen av informasjon og til å utvikle holdninger slik at de kan velge og vurdere i et økende medietilbud oppleve og tolke budskap i kunstnerisk framstillingsform

MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET

– lære å lytte konsentrert og aktivt til hverandre

KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILDE OG MEDIER › Mål › Arbeidsmåter og læremidler

Elevene må få øvelse i kritisk vurdering av samfunnsforhold som de er opptatt av, og som vir- ker inn på deres livssituasjon.

ULIKE TEKSTER › Mål

– å stimulere elevene til å vise omsorg for medmennesker og gi dem grunnlag for å ta ansvar i samfunnet

KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILDE OG MEDIER › 7.-9. KLASSE

Aktiv samfunnsdeltakelse forutsetter allsidige kunnskaper om samfunnsfor- hold og samfunnsprosesser, og ferdigheter i å ta del i beslutningsprosesser.

LITTERATUR

- få kjennskap til korleis ein skaffar seg bøker og tekstar, korleis ein vel medvite og les med utbyte Lese, lytte, framføre: Elevane må på alle klassesteg få lese litteratur og høyre på opplesing av litteratur.

MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET › 7.-9. klasse

Redigering og innlesing av tekst på lydbånd og videoopptak.

MATERIALER, REDSKAPER OG TEKNIKK

Etiske spørsmål knyttet til ny teknologi kan ha en viss plass også på barnetrinnet.

GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Arbeidet med litteratur skal stimulere leselysten, formidle kunnskap og gi elevene gode språklige forbilder.

ULIKE TEKSTER › Mål › Lærestoff og progresjon

Emnet må ses i sammenheng med tilsvarende emner i planen for kroppsøving og heimkunnskap.

SPRÅKLÆRE

Kjennskap til hvordan tekster er bygd opp, styrker evnen til å forstå dem selv.

ANDRE RELIGIONER OG LIVSSYN › Arbeidsmåter

Skapende språkbruk kan knyttes til toner, farger, form og bevegelse.