Ferdigheter og arbeidsmåter

SAMFOLKET - SAMF ÅLBMOT

Stoff om samefolket skal også trekkes inn der det er naturlig i andre hovedemner og i andre fag.

LITTERATUR

Oversikt over emner og aktiviteter – knyttet til tekstmaterialet: 1.–3. klasse Aktiviteter: Lytte, lese, dramatisere, dramatisere. Spørreleker, fabulerе, samtale, diskutere, studere, vurdere, kritisere. Lek, gåter, gjetting, danse, lese seg, tegne osv. Skape fortellinger, dikt, utgangspunkt for og ramme om tekstutviklingen, lage tegningsoppslag til eller innslag i større prosjekter. Åpne etter, omskrive, skrive

ULIKE TEKSTER › Mål › Lærestoff og progresjon

Drama er en viktig arbeidsform i disse hovedemnene.

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

Elevene bør få skrive tekster i ulike litterære genrer, skrive bok- og filmanmeldelser og dramatisere litteratur de arbeider med.

LITTERATUR

Elevene må få snakke om, lese høyt for hverandre, dramatisere, synge og på andre måter framføre det de har lest - både innenfor og utenfor klasserommet.

MEDIUM OG EDB

Dei må etter kvart få oppleve å vere aktive sendarar og utveljande og kritiske mottakarar.

LITTERATUR

Gjennom samtale med læraren kan dei nå djupare inn i tekstane og av og til verte i stand til å gjere det klart kva skrivaren vil oppnå.

KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILDE OG MEDIER › Mål › Arbeidsmåter og læremidler

Samvær med personer er opptatt av, og emner som de arbeider med, bør drøftes i klassen.

ANDRE RELIGIONER OG LIVSSYN › Mål

- utvikle elevenes evne til å lytte, snakke, lese og skrive, slik at de greier å oppfatte andre og selv uttrykke seg sikkert og variert

MEDIUM OG EDB › Vurdering: › 4.-6. klasse

Munnleg og skriftleg uttrykk for medieopplevingar og tankar dei har gjeve.

LITTERATUR

Skape fortellinger, dikt, utgangspunkt for og ramme om tekstutviklingen, lage tegningsoppslag til eller innslag i større prosjekter.

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

De får prøve seg fram - sprenge grenser og eksperimentere med språklige virkemidler.

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

Skrivesituasjoner: Impulser fra nærmiljøet, fra verden utenfor, fra fantasi og drøm må brukes bevisst når læreren legger til rette varierte skrivesituasjoner.

SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET

På alle klassesteg skal dei ut frå sine føresetnader lære seg å velje skrivemåte og form etter bodskap, situasjon og mottakar.

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET › 1.-3. klasse

Daglig virke i klassen, skolen og lokalsamfunnet, arbeid i andre fag.

SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET › 7.-9. klasse

Større utgreiingar, artiklar, skrivne innlegg, foredrag, talar, søknader, formelle brev, journalistisk form.

LITTERATUR

De må selv eksperimentere med form og uttrykksmåte.

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

Dette skrivearbeidet bør, så langt det er råd, inngå i konkrete og meningsfylte sammenhenger.

SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET

Elevane og/eller læraren kan forme ut skriveoppgåvene innanfor oppgjevne rammer eller tema.

SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET

Her kan elevane gje skriftlege vurderingar av det dei har sett, høyrt eller lese.

KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILDE OG MEDIER › Mål › Arbeidsmåter og læremidler

Et godt utbygd skolebibliotek og variert utvalg av læremidler er viktig for undervisningen i samfunnsfag.

Mål

Dette gjer det mogleg å klare seg med gruppesett av bøker og anna materiell, til dømes naturfagutstyr, og likevel la alle få bruke aktive arbeidsformer.

LITTERATUR

Det må vere eit rikt utval som møter interesser og behov hjå jenter og gutar.

SAMSPEL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKE

Dei må få arbeide med kva det vil seie å vere barn, og få sjå seg sjølv i høve til andre i ulike grupper.

INDIVID, FAMILIE OG SAMFUNN

Spørsmål som er knyttet til ungdomstiden og de unges livssituasjon, hører inn under dette hovedemnet.

GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Grunnlaget for å utvikle handskrifta må leggjast tidleg.

SKRIFTFORMING

… bokstaver etter de normgivende alfabetene. Skriften skal være lett å lese og lett å skrive, og den er grunnlaget for en sikker skriveutvikling. Til varing er denne skriften høyrehillende. For mange venstrehendte heller skriften til venstre. De store trykkbokstavene skal tilpasses sammenbinding og helling. Elevene lærer sammenbinding av bokstavene på 2-3-6, klassetrinn - avhengig av utviklingen hos den enkelte eleven.

SKRIFTFORMING

– forme skrift til spesielle formål

SKRIFTFORMING

… over til sammenskriving av bokstaver etter de normgivende alfabetene. Skriften skal være lett å lese og lett å skrive, og den er grunnlaget for en sikker skriveutvikling. Til varing er denne skriften høyrehillende. For mange venstrehendte heller skriften til venstre. De store trykkbokstavene skal tilpasses sammenbinding og helling. Elevene lærer sammenbinding av bokstavene på 2-3-6, klassetrinn - avhengig av utviklingen …

ULIKE TEKSTER › Arbeidsmåter

Orienteringsfaget legger også til rette for å utvikle den delen av vurderingsarbeidet som gjelder elevenes egenvurdering.

UTFORSKING AV OMGIVELSENE › 4.-5. klasse

Ekskursjoner: Planlegge ekskursjoner for å samle opplysninger og inntrykk fra for- eksempel arbeidsplasser, museer, kulturminner, ulike naturtyper. Etterarbeid.

Å STUDERE SAMFUNNET

Elevane må få røynsle i å setje opp problemstillingar og i ulike måtar å samle inn, gjennomarbeide, vurdere og presentere informasjon på.

MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET › 1.-3. klasse

En må legge vekt på at barn gjør framføringen uttrykksfull.

MUNNLEG BRUK AV SPRÅKET

- framføre ulike typar tekstar, både eigne og andre sine

MUNNLEG BRUK AV SPRÅKET › 1.-6. klasse

Ein må leggje vekt på det som gjer framføringa uttrykksfull.

Mål

Med orienteringsfag som utgangspunkt kan lærestoff og arbeidsmåtar frå andre fag setjast inn i samanhengar som er naturlege og meiningsfylte for elevane.

ANDRE RELIGIONER OG LIVSSYN › Mål

• utvikle elevenes evne til å oppfatte, oppleve og verdsette innhold og språk i skjønnlitteratur, andre tekster og medier

GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Skriftlig bruk av språket: Lese- og skriveopplæringen må gå hand i hand.

Mål

- la elevane lese litterære tekstar som skaper engasjement, gjev leseglede og estetiske opplevingar og stimulerer leselysta utvikle elevane si evne til å oppfatte, oppleve og verdsetje innhald og språk i skjønnlitteratur, andre tekstar og medium

KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILDE OG MEDIER › Mål

– å utvikle elevenes ansvarsfølelse for seg selv, sine medmennesker og sine omgivelser og stimulere dem til aktivt samfunnsengasjement

Mål

Ved sida av kunnskapane til elevane må læraren heile tida vurdere kva dugleik og evne dei har til å bruke arbeidsmåtar og ta del i prosessar.

LITTERATUR

Derfor kan slik litteratur knyttes til arbeidet med spesielle temaer og ulike tverrfaglige prosjekter.

Mål

Undervisninga må gje dei øving i å arbeide på eiga hand, i grupper og med prosjektarbeid.

KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILDE OG MEDIER › Mål › Arbeidsmåter og læremidler

Undervisningen må gi dem øvelse i å arbeide på egen hånd, i grupper og med prosjektarbeid.

FRED OG INTERNASJONAL FORSTÅELSE

Arbeidet med emnet må bidra til å gi elevene et globalt perspektiv, med forståelse av den gjensidige avhengighet mellom landene, og for nødvendigheten av internasjonalt samarbeid.

ULIKE TEKSTER › Arbeidsmåter

De kan arbeide alene eller i større og mindre grupper, alt etter hva arbeidet går ut på.

MUNNLEG BRUK AV SPRÅKET › 1.-6. klasse

Ta ordet, vente på ordet. Enkel møteteknikk og diskusjonsreglar knytte til

SPRÅKLÆRE

Tekst Gjennom hele grunnskolen arbeider elevene med tekster av mange slag, leser, lytter, framfører og skriver.

UTFORSKING AV OMGIVELSENE

De må bli vant til å skaffe opplysninger gjennom ekskursjoner, intervjuer og eksperimenter, og de må få arbeide med opplysninger, tolke dem og finne passende måter å legge fram resultater på: muntlig, skriftlig, gjennom grafisk framstilling, tegning, dramatise- ring, utstillinger, modeller o.a.

GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Læraren les høgt for elevane og bruker litteratur som gjev oppleving og identifikasjon både for gutar og jenter.