Ferdigheter og arbeidsmåter

Mål

På alle klassesteg må ein dra norskaktivitetane naturleg inn i tverrfaglege prosjekt som klassen eller skolen arbeider med.

Mål

Det er på dette konkretiseringsnivået ein mest naturleg kan velje bort og velje til fagemne og fagstoff.

GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING › 4.-9. klasse

Forståelse av grunnleggende lese- og skriveretning for den som trenger det. Tekster og språklekøvelser avpasset etter alderstrinnet.

LITTERATUR

Lage tekster selv: Litteraturarbeidet må i hovedsak gå ut på å lese litteratur, men elevene må også skrive tekster selv.

LITTERATUR

Lese, lytte, framføre: Elevene må få ulike klassetrinn få lese litteratur og høre på opplesing av litteratur.

LITTERATUR

Små opplesingsstunder kan skape stemning og skjerpe konsentrasjonen.

GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Språklære (leseopplæring): Alle elever har krav på tilpasset leseopplæring i et trygt og aksepterende miljø.

LITTERATUR › 7.-9. klasse

Dypere analyse i og del tekster gjennom enkel tolking og analyse.

GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING › 4.-9. klasse

Forståelse av grunnleggende lese- og skriveretning for den som trenger det.

FRED OG INTERNASJONAL FORSTÅING

Arbeidet med emnet må vere med på å gje elevane eit globalt perspektiv, lære dei å forstå korleis landa er gjensidig avhengige av kvarandre, og kvifor internasjonalt samarbeid er nødvendig.

SAMFUNNSFAG › 7.-9. KLASSE

Undervisninga i samfunnsfag skal ta sikte på å utvikle elevane si ansvarskjensle for seg sjølv, medmenneska sine og omgjevnadene sine, og stimulere dei til aktivt samfunnsengasjement å gjere elevane kjende med kva eit samfunn er, korleis det vert utvikla og verkar, og korleis kvardagen og livsvilkåra våre vert forma å gje grunnleggjande kunnskapar om geografien og dei historiske utviklingsdraga til …

SAMSPEL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKE

Arbeidet med emnet skal gje elevane kunnskap og haldningar som hjelper dei til å ta del i samarbeid og fellesskap med andre, frå det nære miljøet til større delar av samfunnet.

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET › 1.-3. klasse

Argumentasjon, logisk sammenheng, mønster, de virkelig informasjon, sammenbinding (tekstbinding), referanseord (denne, disse, slike…), demper ved, kanskje …).

SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET › 7.-9. klasse

Argumentasjon, logisk samanheng, nødvendig tekstleg informasjon, samanbinding (tekstbinding), referanseord (dette, desse, slike .. .), demparar (vel, kanskje . . .).

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET › 1.-3. klasse

… Språklig arbeid med elektroniske medier og film. Tekster knyttet til det personlige, tverrfaglige og dagsaktuelle (som i 4.–6. klasse). Ungdomsårer, livsvilkår, samfunnsspørsmål, historie. Humor, satire, protest. Mottaker, publikum. Kunnskap om skriveprosessen og brukssituasjonen. Komposisjon, sjangertrekk, sikkert og stilnivå og språkføring. Argumentasjon, logisk sammenheng, mønster, de virkelig informasjon, sammenbinding (tekstbinding), referanseord (denne, disse, slike…), demper ved, kanskje …). Rettskriving, tegnsetting, tekstbehandling.

SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET

Dei får prøve seg fram i mange sjangrar og eksperimentere med språklege verkemiddel.

GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING › 1.-3. klasse

Samtale, fortelje, lytte til høgtlesing, dramatisere, lese sjølv, skrive sjølv.

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

Det må gå fram hvem som er mottaker av innholdet, og hva formålet er.

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

En må være varsom med formelle krav de første årene.

LITTERATUR

… språkøyre og lære om språklige virkemidler og litterære mønstre, blant annet ved å bruke dem i tekster de selv lager — vurdere holdninger og språk i alle slags tekster og få syn for de verdier, holdninger og intensjoner som ligger bak — få kjennskap til hvordan en skaffer seg bøker og tekster, hvordan en velger bevisst og leser med utbytte

KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILDE OG MEDIER

En bør legge særlig vekt på å analysere uttrykksform og innhold, og utvikle en selvstendig og kritisk holdning til de enorme [illegible] som finnes [illegible] gjennom mediene våre.

INDIVID, FAMILIE OG SAMFUNN

For å gi de unge perspektiver på sin egen livssituasjon bør en vise hvordan det var å være ung i tidligere tider, og hvordan ungdom i andre deler av verden har det i dag.

KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILDE OG MEDIER › Mål

– å hjelpe elevene til å utvikle kunnskaper om og forståelse for andre menneskers og gruppers levevis og tradisjoner

MENNESKER OG SAMFUNN FØR OSS

Ved hjelp av fortelling og lesernes fantasi og noe til innlevelse skal en skape forståelse for hvordan folk har tenkt og handlet under andre forhold enn dem elevene kjenner i dag.

DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

Barns, kvinners og menns livssituasjon bør være et gjennomgående tema.

GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Samtale og dramatisering tar utgangspunkt i aktuelle situasjoner og sammenhenger.

LITTERATUR

Det viderefører barns naturlige læringsform, rolleleken, og tar i bruk stemmen, kroppen og andre uttrykksmidler.

LITTERATUR

I norsk- undervisningen kan drama for eksempel brukes i forbindelse med myter, legender, eventyr, folkeviser og tekster av ulike slag.

SPRÅKLÆRE

Rollespill kan være tjenlig for å få fram ulike sender- og mottakersituasjoner.

LITTERATUR

Drama kan brukes i ulike fag og tverrfaglige arbeider.

SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET

Den som rettar og rettleier, må gje råd om kva som er føremålstenleg for at bodskapen i teksten skal nå fram.

BARNS HVERDAG

Heimkunnskapsstoffet er tatt inn på 1.–3. klassetrinn ellers må spørsmål om helse og familie ses i sammenheng med fagplanen i heimkunnskap.

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

… søknader, formelle brev, blanketter, annonser, meldinger o.l. Det må gå fram hvem som er mottaker av innholdet, og hva formålet er. Dette skrivearbeidet bør, så langt det er råd, inngå i konkrete og meningsfylte sammenhenger. Ofte kan det knyttes til andre fag. Elevene er også nyttig arbeidsstoff i språklæren, der elevene skal klargjøre og vurdere form og virkemidler i språket.

KOMMUNIKASJON, MEDIER OG PÅVIRKNING

En må stimulere elevene til en kritisk og vurderende holdning til informasjonsstrømmen og mediepåvirknin- gene.

GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Grunnlaget for å utvikle håndskriften må legges tidlig.

SKRIFTFORMING

Det er også mulig å gå direkte over til sammenskriving av bokstaver etter de normgivende alfabetene.

SKRIFTFORMING

De må lære seg å lese skriften til andre og få øving i skrift til ulike formål, som bruksskrift, notatskrift, dekorativ skrift.

SKRIFTFORMING

Sammenskriving av bokstaver: Elevene lærer en sammenbundet skrift som tar utgangspunkt i karakteristiske trekk ved de små trykkbokstavene.

SAMSPEL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKE

Med utgangspunkt i skolesamfunnet må dei få trening i å utveksle meiningar og løyse konfliktar.

GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Elevene må få hjelp til å velge hva de vil se, høre og lese, og få mulighet til å snakke med voksne om det de har sett, hørt og lest.

Mål

… stoffet på ulike måtar, til dømes ved å bruke arbeidsbøker og medium, og gjennom foredrag og dramatisering. Kunnskap om og bruk av kart bør stå sentralt. Elevane bør få arbeide med historiske kjelder. Diskusjon og samtale er ei viktig arbeidsform på alle klassesteg. Spørsmål som elevane er opptekne av, og emne som dei arbeider med, bør drøftast i klassen. Samtalen …

Å STUDERE SAMFUNNET

Søking etter, innsamling, gjennomarbeiding, vurdering og presentasjon av informasjon: Bruk av ulike hjelpemiddel og kjelder: litteratur, oppslagsverk, bibliotek, edb, medium.

UTFORSKING AV OMGIVELSENE

Etter hvert må elevene bli mer selvstendige i å planlegge utforsking av omgivelsene og bearbeide resultatene og få forventninger og formål.

LITTERATUR

Klassebiblioteket kan inneholde fagbøker og skjønnlitteratur sammen med selvproduserte tekster og bøker.

KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILDE OG MEDIER › Mål › Arbeidsmåter og læremidler

Skolen trenger geografisk, historisk og annet samfunnsfaglig litteratur, kart, atlas, globus, statistiske publikasjoner, plansjer, flanellograf m.v.

ANDRE RELIGIONER OG LIVSSYN › Læremidler

Elevene må ha tilgang til et godt utrustet bibliotek med et variert utvalg av litteratur, også faglitteratur, og passende bildestoff.

LITTERATUR

Elevene må få snakke om, lese høyt for hverandre, dramatisere, synge og på andre måter framføre det de har lest - både innenfor og utenfor klasserommet.

ULIKE TEKSTER › Arbeidsmåter

Sammen vurderer elevene og læreren prosess og produkt ut fra visse kriterier.

MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET

– formulere ulike typer tekster, både egne og andres

GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Opplæringen skal gi elevene lyst og motivasjon til å snakke, lese og skrive.