Ferdigheter og arbeidsmåter

LITTERATUR

Elevene må få snakke om, lese høyt for hverandre, dramatisere, synge og på andre måter framføre det de har lest - både innenfor og utenfor klasserommet.

MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET

– lære å ta ordet og gjøre seg gjeldende i ulike situasjoner

MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET

– bruke talespråket i varierte og meningsfulle sammenhenger

MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET › 7.-9. klasse

Kontaktø- velser i forhold til offentlige institusjoner og personer.

GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Inn skolingsperioden skal i tillegg til å stimulere og motivere elevene for leseprosessen også forberede dem på leseopplæringen.

LITTERATUR

Oversikt over emner og aktiviteter – knyttet til tekstmaterialet: 1.–3. klasse Aktiviteter: Lytte, lese, dramatisere, dramatisere. Spørreleker, fabulerе, samtale, diskutere, studere, vurdere, kritisere. Lek, gåter, gjetting, danse, lese seg, tegne osv. Skape fortellinger, dikt, utgangspunkt for og ramme om tekstutviklingen, lage tegningsoppslag til eller innslag i større prosjekter. Åpne etter, omskrive, skrive

GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Opplæringen skal gi elevene lyst og motivasjon til å snakke, lese og skrive.

GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Læreren leser høyt for elevene og bruker litteratur som gir opplevelse og identifikasjon for både gutter og jenter.

SKRIFTFORMING

Skriftkrav: Elevene, så frisk og ungdomstrinn, må arbeide med å videreutvikle en skrift som er regelmessig, ledig og lettlest og kunne, og som har et personlig preg.

SKRIFTFORMING

De store trykkbokstavene skal tilpasses sammenbinding og helling.

GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Elevene må få forme bokstaver og lage ord med utgangspunkt i eget ordforråd, og så tidlig som mulig lage egne dikt og fortellinger.

SKRIFTFORMING

– utvikle sansen for orden og for god og klart oppsett av skriftlige arbeider

DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

Elevene bør få erfaring i bruk av historiske kilder.

UTFORSKING AV OMGJEVNADENE › 4.-6. klasse

Bruke bibliotek og andre informasjonssenter, få opplysningar gjennom edb.

LITTERATUR

Elevane må tidleg lære å bruke biblioteket og få medansvar for det.

UTFORSKING AV OMGIVELSENE › 1.-3. klasse

Bruke sansene systematisk: Samle opplysninger ved for eksempel å observere ting og fenomener i naturen, høre på dyrelyder, kjenne på materialer, lukte og smake på ulike stoffer.

UTFORSKING AV OMGJEVNADENE › 1.-3. klasse

Ekskursjonar: Turar i nærområdet for å samle ting og opplysningar om natur og samfunn. Førearbeid og etterarbeid.

KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILDE OG MEDIER

Informasjon og datateknologi: Innsamling og behandling av data og informa- sjon.

Mål

Elevane lærer etter kvart å sjå på sitt eige arbeid ut frå formålet med det og den heilskapen det skal gå inn i.

KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILDE OG MEDIER › Mål › Arbeidsmåter og læremidler

Elevene må få øvelse i å vurdere både arbeidsprosessene og resultatene av arbeidet.

MUNNLEG BRUK AV SPRÅKET

Elevane får oppleve og skaffe seg røynsler med ulike dramatiske uttrykksmåtar som mime, rollespel, dokketeater og improvisasjon, og bruke dei saman med lyd, musikk og rørsler.

KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILDE OG MEDIER

Drama: Gi opplevelser dramatisk uttrykksform. Dramaturgiske prinsipper. Ana- lysere drama. Dukketeater, mime, dramatisering, improvisasjon, rollespill.

LITTERATUR

Stoff til dramatisering kan hentes fra kulturarven, lokalmiljøet eller fjernere kulturer og tider.

GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Opplæringen skal gi elevene lyst og motivasjon til å snakke, lese og skrive.

LITTERATUR

Det er også aktuelt med mindre klassebiblio- tek.

ULIKE TEKSTER › Læremidler

Det er nødvendig å ha godt utbygde skolebibliotek og læremiddelsamlinger.

LITTERATUR

… vurderer positive og negative sider ved dei tekstane som vert laga i klassen. I tillegg til innhaldet legg ein då også vekt på språkleg uttrykkskraft. Bibliotek: Skolebiblioteket må vere lett tilgjengeleg og velutstyrt. Elevane må tidleg lære å bruke biblioteket og få medansvar for det. Dei må oppmuntrast til å låne bøker og gjere seg nytte av oppslagsbøker o.a. Det …

LITTERATUR

Bibliotek: Skolebiblioteket må være lett tilgjengelig og velutstyrt. Elevene må tidlig lære å bruke biblioteket og få lesevaner for det. De må oppmuntres til å låne bøker og gjøre seg nytte av oppslagsbøker o.l. Det er også aktuelt med mindre klassebiblio- tek. Klassebiblioteket kan inneholde fagbøker og skjønnlitteratur sammen med selvproduserte tekster og bøker. Det må være et rikt utvalg …

KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILDE OG MEDIER › Mål › Lærestoff og progresjon

Sammenligningene kan omfatte både lokalsamfunn og regioner nasjonalt og globalt.

Mål

Utvalet av lærestoff må sikte mot ein balanse mellom eit lokalt, nasjonalt og globalt perspektiv i undervisninga.

SPRÅKLÆRE

En drøfter forståelse av massekommunikasjon hver med seg.

INDIVID, FAMILIE OG SAMFUNN

En bør drøfte med elevene de utfordringer og muligheter framtiden gir, og hvordan de kan være med og påvirke sin egen og medmenneskers framtid.

KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILDE OG MEDIER › Mål › Arbeidsmåter og læremidler

Opplæring i å bruke hjelpemidler og i å hente fram, bearbeide og vurdere opplysninger fra ulike kilder må stå sentralt.

Å STUDERE SAMFUNNET

Søking etter, innsamling, bearbeiding, vurdering og presentasjon av informasjon.

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET › 1.-3. klasse

… – følelser, liv og skjebne, fortid og framtid. Fremmedord, prosjekter. Daglig virke i klassen, skolen og lokalsamfunnet, arbeid i andre fag. Muntlig – publikum. Kunnskap til det eleven skal bruke til: Skriveplanlegging (notat – tankering – stikkordliste), kladd – ferdigfelt på, innledning – avslutning og dialog i fortelling. Språklige og litterære virkemidler (se språkverk). Komma, lydstridig skrivemåte, vanskelige ord, ordliste.

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET › 1.-3. klasse

klasse Genrer: Sette og være framme: fortellinger og dikt, eventyr, fabel; sagn og soge, gåser, regnere; reiseskildring, dagbok, replikkøving, skuespill.

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET › 1.-3. klasse

… skreve innlegg, foredrag, taler; søknader, formelle brev, journalistikk m.m. Språklig arbeid med elektroniske medier og film. Tekster knyttet til det personlige, tverrfaglige og dagsaktuelle (som i 4.–6. klasse). Ungdomsårer, livsvilkår, samfunnsspørsmål, historie. Humor, satire, protest. Mottaker, publikum. Kunnskap om skriveprosessen og brukssituasjonen. Komposisjon, sjangertrekk, sikkert og stilnivå og språkføring. Argumentasjon, logisk sammenheng, mønster, de virkelig informasjon, sammenbinding (tekstbinding), referanseord (denne, …

SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET

Etter kvart lærer elevane å gjere tekstane mest mogleg lettlesne og forståelege ved hjelp av setningsdeling, avsnitt, store bokstavar og teiknsetjing.

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

- gi elevene skriveferdighet til å mestre skrivesituasjoner i dagliglivet

DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

På denne måten må ein vere med på å gjere elevane demokratisk funksjonsdyktige og gje dei politisk dømmekraft.

LITTERATUR

Elevene må få snakke om, lese høyt for hverandre, dramatisere, synge og på andre måter framføre det de har lest - både innenfor og utenfor klasserommet.

LITTERATUR

Litterære tekster gir dessuten liv til kunnskap elevene tilegner seg geografisk og historisk: vårt land, og vår skapende diktning og respekt for bokmål, nynorsk og dialekter.

MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET › 1.-3. klasse

– Framføre tekster for klassen og for andre, for ei større publikum.

MEDIUM OG EDB

… innsyn i korleis medie- og databruk kan påverke språket vårt og endre vilkåra for kommunikasjon mellom menneske hjelp til å orientere seg i straumen av informasjon og til å utvikle haldningar slik at dei kan velje og vurdere i eit aukande medietilbod oppleve og tolke bodskap i kunstnarleg framstellingsform Eigen bruk: Elevane lærer korleis dei kan gjere seg nytte av …

LITTERATUR

Arbeid med ulike genrer: Elevene må få kjennskap til og erfaring med ulike skjønnlitterære genrer ved å de leser eller hører dikt, viser, fortellinger, eventyr, romaner, noveller og skuespill som viser diktet i nye, andre ord.

MEDIUM OG EDB › Vurdering:

Kunstformidling: Det fell naturleg inn under norskundervisninga å sjå kvalitetsfilm (kortfilm, spelefilm, videogram) saman, eller å førebu og kommentere oppsetjingar på kino eller i fjernsyn.

MEDIUM OG EDB › Vurdering: › 1.-3. klasse

Sjå noko skolefjernsyn og film/ video for skoleformål.

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

Den som retter og veileder, må gi råd om hva som er forståelig for at budskapet i teksten skal nå fram.

SAMSPILL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKER

Å lære om seg selv: Enkel personlære. Ulikhet – likeverd. Likestilling mellom kjønnene.

UTFORSKING AV OMGJEVNADENE › 4.-6. klasse

Andre måtar å samle informasjon på: Intervju stille målretta spørsmål. Lage enkle spørjeskjema og tolke resultat. Bruke bibliotek og andre informasjonssenter, få opplysningar gjennom edb.