Ferdigheter og arbeidsmåter

MEDIER OG EDB › Vurdering: › 4.-6. klasse

Muntlig og skriftlig uttrykk for medieopplevelser og tanker de har gitt.

MUNNLEG BRUK AV SPRÅKET › 7.-9. klasse

Framhald med uformelle munnlege aktivitetar. Framføring av tekstar. Dansk og svensk. Dramatisering. Meir vekt på formelle trekk ved møteleiing, debatt, foredrag, talar, framlegging av referat. Redigering og innlesing av tekst på lydband og videogram. Kontaktformer i høve til offentlege institusjonar og personar. Klargjering av korleis ein best varierer uttrykksforma for å nå fram med bodskapen sin.

MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET › 7.-9. klasse

— Mer vekt på formelle trekk ved møteledelse, debatt, foredrag, taler, framlegging av referat.

MUNNLEG BRUK AV SPRÅKET

På alle klassesteg kan utgangspunktet for samtale og forteljing vere eigne tankar, opplevingar og røynsler.

MUNNLEG BRUK AV SPRÅKET

Den munnlege uttrykksevna vert utvida og utvikla ved at elevane set ord på tankar, meiningar og kjensler.

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET › 1.-3. klasse

… brev, journalistikk m.m. Språklig arbeid med elektroniske medier og film. Tekster knyttet til det personlige, tverrfaglige og dagsaktuelle (som i 4.–6. klasse). Ungdomsårer, livsvilkår, samfunnsspørsmål, historie. Humor, satire, protest. Mottaker, publikum. Kunnskap om skriveprosessen og brukssituasjonen. Komposisjon, sjangertrekk, sikkert og stilnivå og språkføring. Argumentasjon, logisk sammenheng, mønster, de virkelig informasjon, sammenbinding (tekstbinding), referanseord (denne, disse, slike…), demper ved, kanskje …). …

SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET › 4.-6. klasse

- reinskriving). Måtar å innleie på. Innfletting av skildring og dialog i forteljing. Språklege og litterære verkemiddel (sjå språklære). Komma, lydstridig skrivemåte, vanskelege ord, ordliste.

LITTERATUR

Lage tekster selv: Litteraturarbeidet må i hovedsak gå ut på å lese litteratur, men elevene må også skrive tekster selv.

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET › 1.-3. klasse

Dikt av ulike slag; vise, rocktekst, science fiction, krim, novelleform, essays.

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

Skrive, lese, framføre: Skriving henger nøye sammen med litteraturarbeidet. Elevene bør få skrive tekster i ulike litterære genrer, skrive bok- og filmanmeldelser og dramatisere litteratur de arbeider med. De kan også skrive klassetekster. På alle klassetrinn må de få framføre det de lager - i visse sammenhenger for et større publikum i nærmiljøet.

GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Elevene må få forme bokstaver og lage ord med utgangspunkt i eget ordforråd, og så tidlig som mulig lage egne dikt og fortellinger.

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

På alle klassetrinn skal de få møte fortellinger lære seg å velge skrivemåte og form etter budskap, situasjon og mottaker.

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET › 1.-3. klasse

En må legge vekt på bruk av teksten (mottaker, formål, publikum/situasjon), oppspill, skrivelek, illustrasjon, synging, innledning.

MEDIER OG EDB › Vurdering: › 4.-6. klasse

Muntlig og skriftlig uttrykk for medieopplevelser og tanker de har gitt.

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

Etter hvert lærer elevene å gjøre tekstene med andre leselige og forståelige ved hjelp av setningsdeling, avsnitt, stor bokstav og tegnsetting.

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET › 1.-3. klasse

klasse Genrer: De samme, men mer utbygde skjønnlitterære genrer og bruksgenrer.

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET › 1.-3. klasse

Tekster knyttet til det nære og personlige (men 1.–3. klasse) – følelser, liv og skjebne, fortid og framtid.

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

På alle klassetrinn må de få framføre det de lager - i visse sammenhenger for et større publikum i nærmiljøet.

SPRÅKLÆRE

Tekst Gjennom hele grunnskolen arbeider elevene med tekster av mange slag, leser, lytter, framfører og skriver.

LITTERATUR › 4.-6. klasse

… og folkeviser). Gudedikt, heltedikt. Snorre. Det beste frå den klassiske leseboklitteraturen. Avpassa utsnitt frå vaksenlitteraturen (også frå lokallitteraturen). Meir moderne teksttypar - ungdomslitteratur, poptekstar, rocketekstar, seriemagasin/vekeblad, reklame. Sakprosasjangrar (sjå skriftleg bruk av språket). Elevtekstar. Litterære emne: Viktige forfattarar og forfattarskapar plasserte i si tid - mest mogleg levandegjorde. Nokre kriterium å vurdere tekstar etter. Låne- og lesevanar. Tekstkunnskap (sjå språklære).

GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Leseopplæringen kan bygge på ulike prinsipper og metoder, og kombinere dem.

GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

De må få være spontane, utvikle fortellerglede i en trygg klasseatmosfære og venne seg til å lytte til andre.

SIDEMÅLET

klasse Høre, synge og etter hvert lese små og store sidemålstekster, mest skjønnlitterære.

Å STUDERE SAMFUNNET

Elevene må få erfaring i å sette opp problemstillinger og i ulike måter å samle inn, bearbeide, vurdere og presentere informasjon på.

SAMSPILL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKER

klasse Å være barn: Barnekultur, lek. Barn i andre samfunn. Barnemishandling.

MENNESKE OG SAMFUNN FØR OSS

Ved hjelp av forteljing og elevane sin fantasi og evne til innleving skal ein skape forståing for korleis folk har tenkt og handla under andre tilhøve enn dei elevane kjenner i dag.

INDIVID, FAMILIE OG SAMFUNN

En må forsøke å skape innsikt i hvordan den enkeltes livssituasjon påvirkes av andre, og hvordan sosiale roller som knytter seg til det å være ung, er en del av vår kultur.

Å STUDERE SAMFUNNET

Søking etter, innsamling, bearbeiding, vurdering og presentasjon av informasjon. Bruk av ulike hjelpemidler og kilder: litteratur, oppslagsverk, leksikon, arkiv, medier. Historiske kilder. Observasjon, intervju, enkle spørreskjema. Rapport, utstilling. Drama. Oppstilling og bruk av modeller, bilder, tegninger, kart, diagrammer, statistikk m.v.

Å STUDERE SAMFUNNET

Søking etter, innsamling, bearbeiding, vurdering og presentasjon av informasjon.

UTFORSKING AV OMGIVELSENE › 4.-5. klasse

Andre måter å samle informasjon på: Intervju – stille målrettede spørsmål.

UTFORSKING AV OMGJEVNADENE › 4.-6. klasse

Ekskursjonar: Planleggje ekskursjonar for å samle opplysningar og inntrykk frå til dømes arbeidsplassar, museum, kulturminne, ulike naturtypar. Etterarbeid.

KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILDE OG MEDIER › Mål › Arbeidsmåter og læremidler

Opplæring i å bruke hjelpemidler og i å hente fram, bearbeide og vurdere opplysninger fra ulike kilder må stå sentralt.

GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Læreren leser høyt for elevene og bruker litteratur som gir opplevelse og identifikasjon for både gutter og jenter.

Mål

Elevane må få øving i å vurdere både arbeidsprosessane og resultata av arbeidet.

MEDIUM OG EDB › Vurdering:

Elevane må få leite seg fram til verkemiddel i språk, bilete og dramaturgi som vert brukte til å påverke og passivisere oss.

LITTERATUR

Gjennom samtale med læreren kan de nå dypere inn i tekstene og av og til bli i stand til å gjøre det klart hva skriveren vil oppnå.

GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Samtale og dramatisering tar utgangspunkt i aktuelle situasjoner og sammenhenger.

Mål

Diskusjon og samtale er ei viktig arbeidsform på alle klassesteg.

SAMSPILL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKER

Forholdene her legges til rette for at elevene kan delta i praktisk, internasjonalt arbeid gjennom å ha kontakt med barn, klasser og skoler i andre land og gjennom å arbeide med prosjekter, innsamlingsaksjoner osv.

ULIKE TEKSTER

Samfunnet trenger aktive og bevisste medlemmer som har innsikt i og forståelse for mellommenneskelige forhold i ulike sammenhenger.

MUNNLEG BRUK AV SPRÅKET

Gjennom dramatisering får elevane på mellomsteget og ungdomssteget etter kvart kjennskap til dramatisk formspråk og dramatiske uttrykksformer.

ANDRE RELIGIONER OG LIVSSYN › Arbeidsmåter

Det er et særtrekk ved drama at det skapende arbeidet tar sikte på å gi uttrykk for tanker, meninger og følelser elevene har.

Å STUDERE SAMFUNNET

Avklaring av begreper, definering og vurdering av problemer, problemløsning: Utforme problemstillinger, samle inn, undersøke, analysere, tolke, forstå og forklare, se etter helheter og deler, sammenhenger og motsetninger, forutsetninger og konklusjoner, fakta og vurderinger, vurdere alternativer og løsninger og treffe valg.

SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET › 4.-6. klasse

… reiseskildring, dagbok, replikkforming, skodespel. Bruksprosa - referat, rapport, reportasje, intervju, brev, ordensreglar, spelereglar, bruksrettleiing, annonse. Tekstar knytte til det nære og personlege (som i 1.-3. klasse) - kjensler, liv og lagnad, fortid og framtid. Emnearbeid, prosjekt. Daglege gjeremål i klassen, skolen og lokalsamfunnet, arbeid i andre fag. Mottakar, publikum. Kjennskap til det teksten skal brukast til. Skriveplanlegging (notat - utskriving

Mål

- la elevane lese litterære tekstar som skaper engasjement, gjev leseglede og estetiske opplevingar og stimulerer leselysta utvikle elevane si evne til å oppfatte, oppleve og verdsetje innhald og språk i skjønnlitteratur, andre tekstar og medium

ANDRE RELIGIONER OG LIVSSYN › Mål

• utvikle elevenes evne til å oppfatte, oppleve og verdsette innhold og språk i skjønnlitteratur, andre tekster og medier

ULIKE TEKSTER › Læremidler

Skolen trenger også et utvalg aviser og fagtidsskrifter, tilpasset elevenes nivå.

GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Undervisninga skal - byggje på det språket og dei røynslene elevane har - utvikle eit positivt sjølvbilete og språkleg sjølvtillit - ta vare på og stimulere forteljarglede og leselyst

KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILDE OG MEDIER › Mål › Arbeidsmåter og læremidler

Vurderingen må omfatte hele læringsprosessen. Ved siden av elevenes kunnska- per må læreren også kontinuerlig vurdere elevenes ferdigheter og evne til å anvende arbeidsmåter og delta i prosesser. Elevene må få øvelse i å vurdere både arbeidsprosessene og resultatene av arbeidet.

KOMMUNIKASJON, MEDIUM OG PÅVERKNAD

Ein må stimulere elevane til ei kritisk og vurderande haldning til informasjonsstraumen og mediepåverknadene.