Ferdigheter og arbeidsmåter

GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Samtale og dramatisering tek utgangspunkt i aktuelle situasjonar og samhandlingar.

Mål

Dramatisering kan trekkjast inn i dei fleste samanhengane.

LITTERATUR

Litteratu- ren skal gi kunnskap om verden og perspektiv på egen livssituasjon.

Mål

- å hjelpe elevane til å utvikle kunnskapar om og forståing for leveviset og tradisjonane til andre menneske og grupper

For å gje dei unge perspektiv på sin eigen livssituasjon bør ein syne korleis det var å vere ung i tidlegare tider, og korleis ungdom

INDIVID, FAMILIE OG SAMFUNN

Fra barndom til ungdom: Utvikling. Ansvar, rettigheter og plikter. Generasjons- kontakt, vennskap. Kjønnsroller og likestilling, seksualitet. Helse, samlivsproble- mer. Trafikksikkerhet.

SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET

På alle klassesteg må dei få framføre det dei lagar i visse samanhengar for eit større publikum i nærmiljøet.

MUNNLEG BRUK AV SPRÅKET

- framføre ulike typar tekstar, både eigne og andre sine

MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET › 7.-9. klasse

— Mer vekt på formelle trekk ved møteledelse, debatt, foredrag, taler, framlegging av referat.

Mål

På grunnlag av dette skal det vere mogleg å få lokal variasjon i val av tilnærmingsmåtar, arbeidsformer, emneområde og lærestoff.

KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILDE OG MEDIER › Mål › Lærestoff og progresjon

Utvalget av lærestoff må sikte mot en balanse mellom det lokale, nasjonalt og globalt perspektiv i undervisningen.

SKRIFTFORMING

– utvikle en tydelig, rask og personlig håndskrift som faller naturlig for dem og gjør at de har lyst fysisk av andre

SKRIFTFORMING

Utvikling mot en personlig skrift: Elevene får utvikle skriften med utgangspunkt i de normgivende alfabetene for små og store bokstavformer, og slik at skriften faller naturlig for den enkelte.

SPRÅKLÆRE

Elevene får prøve slike komposi- sjonsmønstre og oppsett for tekstene sine.

SIDEMÅLET

7.–9. klasse Mer grunnleggende kunnskap om ordbruk, formverk, setningsordning og rett- skrivning. Språkhistorisk og språk­sosial bakgrunn. Dialektene som de skrivemåte. Skrive ulike slags tekster selv.

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET › 1.-3. klasse

Kunnskap til det eleven skal bruke til: Skriveplanlegging (notat – tankering – stikkordliste), kladd – ferdigfelt på, innledning – avslutning og dialog i fortelling.

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

Øy på ungdomstrinnet skal varierte, ulike skriving ha en viktig plass, og elevene får etter hvert prøve seg på noveller og andre genrer som de har møtt før som lyttere.

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

Skapende skriving Elevene skal lage tekster selv, fabulere og gi uttrykk for opplevelser og mening.

SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET

Dette skrivearbeidet bør, så langt det er råd, gå inn i konkrete og meiningsfylte samanhengar.

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

Arbeid med tverrfaglige emner, ulike prosjekter, skole- og klasseavis o.a. kan gi meningsfylte skrivesitua- sjoner.

SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET

… lese, framføre: Skriving heng nøye saman med litteraturarbeid. Elevane bør få skrive tekstar i ulike litterære sjangrar, skrive bok- og filmmeldingar og dramatisere litteratur dei arbeider med. Dei kan og skrive klassebøker. På alle klassesteg må dei få framføre det dei lagar i visse samanhengar for eit større publikum i nærmiljøet. Rettskriving: Formell dugleik må utviklast gradvis, men rettskrivingskrava må …

SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET

I tillegg til arbeidet med dei skjønnlitterære sjangrane arbeider elevane med andre sjangrar som er vanlege i offentleg kommunikasjon og i dagleglivet: debattinnlegg, foredrag, referat, artiklar, intervju, søknader, formelle brev, blankettar, annonsar, meldingar o.a.

MEDIER OG EDB › Vurdering:

De må få muligheter til å snakke om sine medieopplevelser med en voksen og få hjelp til å etterprøve de bilder av virkeligheten som har flimret forbi.

Mål

Opplæring i å bruke hjelpemiddel og i å hente fram, arbeide med og vurdere opplysningar frå ulike kjelder må stå sentralt.

Å STUDERE SAMFUNNET

Elevene må få erfaring i å sette opp problemstillinger og i ulike måter å samle inn, bearbeide, vurdere og presentere informasjon på.

LITTERATUR

Elevane har røynsle med mange sjangrar frå triviallitteraturen. I litteraturundervisninga kan dei få hjelp til å lese slike tekstar meir kritisk.

MEDIUM OG EDB

- sjå korleis tekstar og bilete vert brukte til å informere og påverke, korleis datateknologi vert brukt til å forme ut, lagre og formidle tekst og bilete

GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Opplæringa skal gje elevane lyst og motivasjon til å snakke, lese og skrive.

GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING › 1.-3. klasse

Samtale, fortelje, lytte til høgtlesing, dramatisere, lese sjølv, skrive sjølv.

UTFORSKING AV OMGJEVNADENE › 1.-3. klasse

Andre måtar å samle informasjon på: Intervju stille enkle spørsmål, notere svar. Lese bilete og kart. Bruke oppslagsbøker.

SPRÅKLÆRE

… legger hovedvekten på individuell veiledning og rettede forsøk og oppmuntrende. Fra og med mellomtrinnet bør en arbeide mer systematisk og målrettet med ortografi, bøyningsverk og tegnsetting. Elevene må tidlig lære å bruke ordliste. Noe av rettskrivningen kan klassen lære gjennom isolert trening (diktat, utfyllingsoppgaver o.l.), men den meste bør skje gjennom retting og veiledning til tekster der læreren er språkkonsulent. …

Mål

Metodane for å skaffe fram, vurdere og presentere informasjon er ein vesentleg del av faget.

LITTERATUR

På selvstendig grunnlag vil elevene få si hva de liker og ikke liker å lese, og grunne det.

ANDRE RELIGIONER OG LIVSSYN › Mål › Lærestoff og progresjon

Grunnleggende lese- og skriveopplæring er det første hovedemnet og basis for de andre.

LITTERATUR

… hos den enkelte og styrke fellesskapet — bygge ut kunnskapen sin om ulike livsområder, ta stilling til verdispørsmål og skape seg framtidsbilder og framtidshåp — møte litteratur som illustrerer og tar del i det skjønnlitterære fellesset — få syn for historiske, sosiale og kulturelle sammenhenger (lokalt, nasjonalt, nordisk og globalt) — møte drama som kunstform, opplevelsesområde og uttrykksmiddel — utvikle …

LITTERATUR

Arbeid med ulike genrer: Elevene må få kjennskap til og erfaring med ulike skjønnlitterære genrer ved å de leser eller hører dikt, viser, fortellinger, eventyr, romaner, noveller og skuespill som viser diktet i nye, andre ord.

LITTERATUR

Kontakt med folkebiblioteket styrker låne- og lesevanene til elevene.

MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET › 7.-9. klasse

Redigering og innlesing av tekst på lydbånd og videoopptak.

MUNNLEG BRUK AV SPRÅKET › 7.-9. klasse

Redigering og innlesing av tekst på lydband og videogram.

ULIKE TEKSTER › Arbeidsmåter

Dette gjør det mulig å klare seg med gruppesett av bøker og annet materiell, for eksempel naturfagutstyr, og likevel la alle få bruke aktive arbeidsformer.

Mål

Det er ein føresetnad for undervisninga at det finst eit variert og ajourført utval av trykte læremiddel som tek vare på heilskapssynet på faget og lettar arbeidet med tilpassa opplæring.

ANDRE RELIGIONER OG LIVSSYN › Læremidler

Det er en forutsetning for undervisningen at det finnes et variert og ajourført utvalg av trykte læremidler som tar vare på helhetssynet på faget og letter arbeidet med tilpasset opplæring.

Mål

Elevane må ha tilgjenge til eit godt utrusta bibliotek med eit variert utval av litteratur, også lokallitteratur, og høveleg biletstoff.

ANDRE RELIGIONER OG LIVSSYN › Arbeidsmåter

Studieteknikk skal komme inn i arbeidet på en naturlig måte og ikke være en egen fagdisiplin.

GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

- la elevane bruke språket aktivt, skapande og medvite Munnleg bruk av språket: Undervisninga tek utgangspunkt i talemålet til elevane og skal oppmuntre elevane til å fortelje om det dei ser og opplever i kvardagen, og om tidlegare hendingar.

GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Muntlig bruk av språket: Undervisningen tar utgangspunkt i talemålet til elevene og skal oppmuntre elevene til å fortelle om det de ser og opplever i hverdagen, og om tidligere hendelser.

ANDRE RELIGIONER OG LIVSSYN › Mål

- utvikle elevenes evne til å lytte, snakke, lese og skrive, slik at de greier å oppfatte andre og selv uttrykke seg sikkert og variert

MEDIER OG EDB › Vurdering: › 1.-3. klasse

Fortelle og samtale om egne medieopplevelser eller filme uttrykk gjennom skriving, dramatisering og tegning.

LITTERATUR

Elevene må få kjennskap til eldre og nyere dramatikk og se profesjonelle teaterforestillinger.

SIDEMÅLET

Elevane skriv korte svar på spørsmål til tekst, tekstar teikneseriar 0.1.