Tenkning, samarbeid og holdninger emne

I. Literaturlæsning. › 2. Landsmaal

Ved en saadan fordypelse i et digterverk vil elevene lære at forstaa at det er et uttryk for en betydelig aands eiendommelige og personlige forhold til menneskeliv og natur, og forstaa hvorledes den poetiske tanke utarbeider og former verket.

IV. Arbeidsplan for skuleåra

Samanlikning av levevis mellom naturfolk og i siviliserte samfunn.

III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

En må derfor ta med stoff som kaster lys over ymse sider av livet slik som det var og er i sin rike mangfoldighet — på heimstaden og ellers —, alt med et slikt innhold og en slik form at barna lett forstår det og er glade i å lese det.

Arbeidet går ut på å klårleggja for elevane plikter og rettar for ein borgar i det demokratiske samfunnet, og å vekkja ansvarskjensla deira for det samfunnet dei lever i.

III. Samfunnslære.

Arbeidet går ut på å klarlegge for elevene plikter og retter for en borger i det demokratiske samfunnet og vekke ansvarskjensla for det samfunnet de lever i.

Deres åndelige vekst og utvikling skal fremmes ved den hjelp som litteraturlesning kan gi ved å lære de unge bedre å forstå seg selv og ungdomstidens problemer og andre menneskers liv og virke, tanker og følelser.

Pensum.

Slike serarbeid skal dessutan gje elevane ein tokke av det mangfelte livet som ligg attom den meir eller mindre einfelte framstellinga i historiebøkene, og gje dei høve til å lære kva slag kjeldetilfang historieskrivaren må byggje på, til å bruke evna til å sjå, samanlikne og dra slutningar.

Gjennom innføring i norsk litteratur skal de få kjennskap til norsk arbeidsliv, folkeliv og kunst i gammel og ny tid.

I. Mdl.

Videre skal undervisningen forsøke å skape interesse for samfunnsspørsmål og hjelpe elevene til å føle ansvar for samfunnets utvikling.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Personlære.

I tilknytning til faglige lesestykker bør elevene få en oversikt over sjelslivets ytringsformer, en orientering om ungdomstidens problemer, og et begrep om god arbeidsmoral og samfunnsmoral.

MÅL

… kjennskap til sine muligheter, å anspore til ansvar, omsorg og respekt for medmennesker og ellers alt som lever, — å hjelpe eleven til en positiv og aktiv innstilling til de oppgaver den enkelte vil bli stilt overfor i hjem, skole og samfunn, — å fremme forståelsen for de verdier vår kulturarv representerer i dagens og framtidens samfunn, — å vekke …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn › Språklære:

Dessuten nye arbeidsmåter: — foredrag — gruppesamtaler — notat- teknikk — referat — sammendrag — samle opplysninger fra flere kilder, lage kildefortegnelse for et bestemt emne — øve vurderingsevne og kritisk holdning gjennom enkel rubrisering (for/mot, positiv/negativ) — vanlige forkortninger — lage lister etter bestemt system (alfabet, antall, art, størrelse osv.) — utviding av ordforråd : fremmedord, ordforklaring

LÆRESTOFF

Skolen må gradvis utvide elevenes perspektiv når det gjelder deres samfunnssyn, slik at de føler ansvar for de oppgavene de skal være med på å løse i de forskjellige gruppedannelser.

FAGPLANER FOR SAMFUNNSFAGLIG LINJE › pensum for annen klasse.

… ligger til grunn for et ordnet samfunnsliv og de faktorer som bidrar til å bevare og forandre en samfunnsform en kritisk og vurderende holdning til samfunnsspørsmål, samtidig forståelse for andre samfunns og kulturers særpreg og toleranse overfor annerledes tenkende impulser som kan stimulere til aktiv innsats i samfunnet innblikk i problemstillinger og arbeidsmetoder som er karakteristiske for de forskjellige samfunnsfag

ARBEIDSMÅTER

Oppdragelse til selvstendig og kritisk tenkning og intellektuell redelighet forutsetter både problemorientert lærestoff og drøftinger i klassen.

MÅL

Undervisninga i historie har til oppgåve å orientere elevane om korleis menneska levde og arbeidde i tidlegare tider, i vårt eige land, i vår kulturkrins og i fjernare kulturar.

MÅL

… kjennskap til sine muligheter, å anspore til ansvar, omsorg og respekt for medmennesker og ellers alt som lever, — å hjelpe eleven til en positiv og aktiv innstilling til de oppgaver den enkelte vil bli stilt overfor i hjem, skole og samfunn, — å fremme forståelsen for de verdier vår kulturarv representerer i dagens og framtidens samfunn, — å vekke …

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

… skaffe seg grunnlag for å kunne forholde seg til eller handle når det gjelder slike spørsmål som: vekst, forbruk, ressurser og miljø økologisk balanse/übalanse i samfunnet levestandard, livsstandard livsstil, medier og reklame fordeling av goder, lik- het/ulikhet velferdsstat, offentlig/pri- vat økonomi edb og ny teknologi internasjonal økonomi, rike og fattige land Hvordan møter enkeltmennesker slike spørsmål som verdivalg i hverdagen?

SAMSPILL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKER

Å lære om seg selv: Ansvar for egen utvikling og læring. Kritisk vurdering. Ulikhet – likeverd. Likestilling mellom kjønnene.

LITTERATUR

Prosjektarbeid og framføring: Skjønnlitterære tekster åpner for innsikt i miljø og menneskeskjebner, livsvilkår og livsvilkår som ellers er utilgjengelige for barn flest.

KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILDE OG MEDIER › Mål › Arbeidsmåter og læremidler

Elevene må få øvelse i kritisk vurdering av samfunnsforhold som de er opptatt av, og som vir- ker inn på deres livssituasjon.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE

Et demokratisk samfunn er avhengig av aktive og ansvarlige samfunnsmedlemmer.

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… kan forme egen utvikling og ta samfunnsansvar utvikle evne til å forstå og møte konflikter som oppstår mellom mennesker med ulik etnisk bakgrunn kunne delta i diskusjoner om sentrale samfunnsspørsmål og utvikle evnen til kritisk tenkning utvikle gode arbeidsvaner og kunne ta ansvar for egen læring og kunne samarbeide med andre kunne bruke samfunnsvitenskapelige metoder i praktisk feltarbeid for å …

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

2.1 Felles mål for studieretningsfaget samfunnskunnskap Elevene skal ha kunnskaper om begreper, modeller og arbeidsmetoder som er sentrale i samfunnsfagene kunne drøfte samfunnsspørsmål ut fra ulike politiske, økologiske, kulturelle, økonomiske og etiske perspektiver utvikle evne til å se og formulere problemstillinger og kunne finne og strukturere informasjon ut fra en problemstilling ha kunnskaper om hvordan samfunn er bygd opp, ha …

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… rede for samfunnsøkonomiske emner og kunne følge med i og delta i samfunnsøkonomiske debatter kunne bruke tilgjengelig informasjonsteknologi for å finne fram til relevante opplysninger kunne ta ansvar for egen læring og kunne samarbeide med andre vise holdninger som fremmer likeverd og likestilling kunne planlegge, gjennomføre og vurdere eget arbeid kunne drøfte ulike etiske problemstillinger i faget 2.2 Samfunnsøkonomi I

INNLEIING

• at elevane utviklar interesse for å skaffe seg kunnskap om samfunnslivet og kunne ta aktivt del i oppgåver dei møter

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 5. klasse › Samfunnskunnskap - mennesket i møte

Elevane skal utvikle demokratisk engasjement - evna til å ta eigne val og til å stå for dei.

Kompetansemål › Nyere tid og kritisk tenkning

- drøfte hvorfor kritisk tenkning er sentralt innenfor historieforskning

Føremål

På denne bakgrunnen skal faget gje elevane større evne til å tenkje fritt, perspektivrikt, kritisk og tolerant.

Formål

Opplæringen skal oppøve til bevisst og selvstendig kritisk tenkning i møte med ulike typer av kilder.

Om faget › Fagets relevans og sentrale verdier

Faget skal styrke elevenes evne til kritisk tenkning og skal ruste dem til å delta i samfunnet gjennom en utforskende og kritisk tilnærming til språk og tekst.

Om fagene

Faget skal også bidra til å utvikle kritisk tenkning gjennom diskusjoner om hvordan valg av metoder, perspektiver og kilder påvirker det vi ser, og hva vi forstår.

Om faget › Tverrfaglige temaer › Demokrati og medborgerskap

I sosialkunnskap handler det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap om samfunnsvitenskapelige perspektiver og kritisk tenkning.