Toleranse og forståelse emne

I. Literaturlæsning. › 2. Landsmaal

Ved en saadan fordypelse i et digterverk vil elevene lære at forstaa at det er et uttryk for en betydelig aands eiendommelige og personlige forhold til menneskeliv og natur, og forstaa hvorledes den poetiske tanke utarbeider og former verket.

IV. Arbeidsplan for skuleåra

Samanlikning av levevis mellom naturfolk og i siviliserte samfunn.

III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

En må derfor ta med stoff som kaster lys over ymse sider av livet slik som det var og er i sin rike mangfoldighet — på heimstaden og ellers —, alt med et slikt innhold og en slik form at barna lett forstår det og er glade i å lese det.

Deres åndelige vekst og utvikling skal fremmes ved den hjelp som litteraturlesning kan gi ved å lære de unge bedre å forstå seg selv og ungdomstidens problemer og andre menneskers liv og virke, tanker og følelser.

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset: › Om oppgåvene i norsk stil

Ved sida av reint litterære emne vert det nytta oppgåver frå næringsliv, politikk, geografi, historie osb. og alle slags aktuelle samfunnsspørsmål, men ein kjem òg ofte inn på emne som har tilknyting til problem i ungdomstida, både dei reint personlege og dei som møter ungdomen i heim, skole og samfunnsliv elles.

Gjennom innføring i norsk litteratur skal de få kjennskap til norsk arbeidsliv, folkeliv og kunst i gammel og ny tid.

LÆRESTOFF › 4.-6. klassetrinn

Her kan en sammenlikne med de forholdene vi lever under, og komme inn på det vi kan gjøre for å gi hjelp til dem som trenger det.

LÆRESTOFF

Bak alt som er annerledes, i ytre forhold, i utseende, og i tro og tenkemåte, må elevene lære å forstå at det skjuler seg mennesker som dem selv.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 8. klassetrinn

Ung i dag : Foreldre og barn før og nå. Behov og forbruk hos de unge. Ungdomskultur. Ungdomsproblemer. Generasjonsmotsetninger. Ungdom i andre land.

Kapittel 2: MÅL OG GRUNNPRINSIPPER

Den skal utvikle gjensidig respekt og aktivt søke a motvirke motsetninger mellom nasjoner og mellom grupper innenfor enkelte nasjoner, som har sin grunn i fordommer omkring ulikheter med hensyn til rase, klasse, språk, religion og livssyn.

MÅL

Undervisninga i historie har til oppgåve å orientere elevane om korleis menneska levde og arbeidde i tidlegare tider, i vårt eige land, i vår kulturkrins og i fjernare kulturar.

LÆRESTOFF

Her kan ein samanlikne med dei forholda vi lever under, og komme inn på det vi kan gjere for å gje hjelp til dei som treng det.

MÅL

Det skal leggjast vinn på — å lære elevane å kjenne seg sjølv, sine evner og vilkår, og styrkje kjensla av ansvar for seg sjølv, — å vekkje til ansvar, omsorg og respekt for medmenneske og elles alt som lever, — å hjelpe eleven til ei positiv og aktiv innstilling til dei oppgåvene han vil møte i heim, skole og …

2. MÅL › 2.1. Kommentarar til målet

Drøfting og vurdering av innhald og form må knytast til spørsmål som tener til forståing av kjensler og holdningar, meir enn til kunnskapar om stil og struktur.

SAMSPILL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKER

Å lære om seg selv: Ansvar for egen utvikling og læring. Kritisk vurdering. Ulikhet – likeverd. Likestilling mellom kjønnene.

LITTERATUR

Prosjektarbeid og framføring: Skjønnlitterære tekster åpner for innsikt i miljø og menneskeskjebner, livsvilkår og livsvilkår som ellers er utilgjengelige for barn flest.

KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILDE OG MEDIER › Mål › Arbeidsmåter og læremidler

Undervisningen må medvirke til at elevene utvikler kunnskaper både om kvinners og menns liv og levekår, og bidra til å fremme likestilling.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › Mål

– å hjelpe elevene til å utvikle kunnskaper om og forståelse for andre menneskers og gruppers levevis og tradisjoner

Kapittel 1: Generell informasjon

God litteratur er ein viktig stimulans både etisk og estetisk og gir elevane perspektiv på eigne røynsler.

Kapittel 1: Generell informasjon

Gjennom språkhistoria skal elevane skjøne føresetnadene for dei to skriftspråka våre, forstå språksituasjonen i dag og samstundes utvikle språkleg toleranse.

Kapittel 1: Generell informasjon

Det er derfor viktig at norskopplæringa framelskar språkleg medvit, slik at elevane styrkjer den språklege sjølvkjensla, samstundes som dei lærer seg å respektere andre språklege variantar enn den dei sjølv bruker.

INNLEIING

Dei djupt menneskelege spørsmåla i litteraturen gjeld oss alle - kven vi er og kvar vi høyrer til, einsemd og fellesskap, tryggleik og truslar, kjærleik og hat, lykke og liding, tillit og svik, krig og fred, rettferd og overgrep, makt og avmakt, heltar og skurkar, val og lagnad, liv og død - og om jorda vil overleve.

INNLEIING

Tydelegast kjem det til uttrykk i litteraturen, som gjer det mogeleg for oss å leve med i livet til andre, uavhengig av tid og stad.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 3. klasse

Tileigne seg lærestoff gjennom leik, song, dans, rollespel og dramatisering formulere eigne synspunkt, kunne uttrykkje semje eller usemje med andre og arbeide seg opp toleranse for synet til andre

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

Språk, kultur og samfunn Hovedområdet språk, kultur og samfunn dreier seg om kulturforståelse i vid forstand.

Kompetansemål › Kompetansemål etter Vg1/ Vg2 › Utforskaren

- diskutere korleis religiøs, etnisk og kulturell variasjon skaper moglegheiter og utfordringar

UNGDOMSTRINNET › 8.-10. årstrinn: 227 timer

Lesing gir også erfaringer og mulighet til å forstå seg seiv og samfunnet.

Om faget › Tverrfaglige temaer › Folkehelse og livsmestring

Arbeid med både språk og tekst kan gi elevene perspektiver på egen identitet og det å forstå andre menneskers livssituasjon.