Lesing emne

Norsk. › III. Litteraturhistorie

læses efter en kortfattet lærebog, der giver en oversigt over den gamle norsk-islandske litteratur og derefter især dvæler ved fælleslitteraturen og den norske litteratur efter 1814; af Danmarks litteratur efter 1814 berøres de mest fremtrædende forfattere.

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

Der lægges vegt paa rigtig og udtryksfuld læsning, og der omsættes til det almindelige bogmaal, hvor det er nødvendigt for en sikker forstaaelse af ord og ordforbindelser og forat illustrere, hvorledes den samme tanke kræver en forskjellig udtryksmaade i de to sprogformer.

I. Literaturlæsning. › 2. Landsmaal

læses i alle klasser med 1 ukentlig time.

I. Literaturlæsning. › 2. Landsmaal

Hvad elevene under denne har tilegnet sig, kan yderligere befæstes ved hjemmestudium.

I. Literaturlæsning. › 2. Landsmaal

Dramaer bør ved første gjennemgaaelse ikke læses med fordelte roller.

… spørsmaal, i begge tilfælde i et ordentlig sprog og i rigtig formede sætninger. Paa det høiere trin indskrænkes den foreløbige gjennemgaaelse til de nødvendigste ordforklaringer og realoplysninger. Efterhaanden bør enhver forbaandsgjennemgaaelse bortfalde. Som regel vil læsestykkene paa det høiere trin kunne behandles mere indgaaende med hensyn til indhold og form; derved vil elevene kunne faa det rette utbytte av dem …

Hertil hører først og fremst en rigtig artikulation, rene og klare vokallyd og en distinkt uttale av konsonantene.

Enkelte læsestykker trænger naturligvis ikke en saa indgaaende behandling for at tilegnes, og raan bør jo altid la elevene faa anledning til at læse endel literatur kursorisk, hvor hovedvegten lægges paa naturlig og forstaaelsesfuld læsning, og hvor elevenes redegjørelse for indholdet i tilfælde kun sker i større almindelighet.

MÅL.

… i å finna subjekt og predikat. Øvingar i å skilja ut objekt og komplement. 6. skuleåret 1. Lesing, landsmål og det vanlege bokmål, som i 5. skuleåret, men med auka krav til ei naturleg og uttrykksfull lesing. Upplesing av lesestykke valde ut med umhug. Ein bør ogso lesa av andre bøker enn leseboki. — Borni må læra nokre dikt utanåt.

MÅL.

Hugs allstødt at i lesetimane skal borni fyrst og fremst læra å lesa.

MÅL. › Lesing.

Vers les læraren fyrst. På fyrehand gjev han dei upplysningane som er turvande til å skyna innhaldet.

… passende at man skriver en stil regelmessig hver annen uke. Ekstemporalstiler bør i klasse III skrives et par ganger i skoleåret. Leseplan. Klasse I (5 timer ukentlig): Lesning efter en godkjent lesebok. Det leste — såvel det almindelige bokmål som landsmål — gjennemgåes i samtaler, og innholdet gjenfortelles. Dikt læres utenat. I grammatikk leses det vesentligste av formlære, og syntaks …

Opgaven er at stykket skal leses med opmerksomheten konsentrert om innhaldet.

… alltid i de forskjellige landsdeler være noen forskjell i cpfatningen av hvad der skal regnes som »dannet tale« og »landsgyldig uttale«, men skolen må i ethvert fall tilstrebe en ensartet form og motarbeide utpregede provinsialismen For den største del av landet vil den nye rettskrivning (av 1917) gi en sikrere veiledning såvel for tale som for lesning enn den gamle.

MÅL. › 6. klasse. › 1. Lesning,

det almindelige bokmål og landsmålet. Stille lesning og høitlesning. Større krav til flytende lesning og til forstandig gjenfortelling av innholdet. En ofrer mer tid enn før på lesning av stykker fra andre bøker. Noen dikt blir lært utenat.

I. Mål.

Borna må bg få kjenna gleda ved å lesa interessant stoff utan at dei skal tenkja på å fortelja att innhaldet.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

2. Lesing: Still lesing med arbeidsoppgåver og høgtlesing.

111. Rettleiing. › Innleiing.

Ho skal vekkja sansen for god lesnad og med det gjera sjelelivet til borna rikare — utvida førestellingslivet og tankelivet deira, utdjupa kjenslelivet og styrk ja den etiske sansen deira.

Ved den muntlige avgangsprøven i realskolen skal en prøve: 1. eksaminandens evne til å lese tydelig, riktig og med forståelse både hovedmålet og sidemålet.

IV. Gamalnorsk. › Litteraturlesing

Like etter nyttår les ein det samanhangande oversynet over norsk språkhistorie som ein skal ha med (om lag 10 t.).

8 Iblant bør hele klassen ha stillelesing med samme lesebokstoff.

VI. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen.

Den hjelp elevene trenger til arbeidet med høytlesning og særlig stillelesning, bør gis i et studiehefte, der det er rikelig med øvinger i tilknytning til de ulike punkter i rettleiingen.

ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Et annet viktig siktepunkt for leseopplæringen er å skape engasjement og leselyst.

ARBEIDSMÅTAR › i 3. klasse.

På dette steget er omsetjinga først og fremst ei prøve på om eleven har forstått innhaldet i teksten Skriftlege Øvingar er nyttige til å øve inn grammatikken.

ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Eit anna viktig siktepunkt for leseopplæringa er å skape engasjement og leselyst.

2. MÅL

- utvikle lysten og evnen til å lese og forstå skjønnlitteratur

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.1.1. Felles for begge linjene

Under arbeidet med t.d. aktuelt avisstoff må ein leggje vekt på å ove opp den kritiske vurderingsevna hos elevane.

MUNNLEGE ARBEIDSFORMER

Alle elevane bør få øving og rettleiing i å lese mindre skjønnlitterære tekstar som dikt og noveller for resten av klassen.

MEDIER OG EDB › Vurdering:

… vridd. Gjennom fjernsyn, video og film opplever barn og unge volds skildringer, spekulativ erotikk og andre livsbilder som ikke samsvarer med målene for arbeidet i skolen. Her er det viktig med verdikritisk arbeid. Elevene må få lære seg fram til virkemiddel i språk, bilder og dramaturgi som blir brukt for å påvirke og passivisere oss. De må få muligheter til …

LITTERATUR

- få kjennskap til korleis ein skaffar seg bøker og tekstar, korleis ein vel medvite og les med utbyte Lese, lytte, framføre: Elevane må på alle klassesteg få lese litteratur og høyre på opplesing av litteratur.

GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Arbeidet med litteratur skal stimulere leselysten, formidle kunnskap og gi elevene gode språklige forbilder.

KAPITTEL 20 NORSK › LITTERATUR

– vurdere budskap og språk i alle slags tekster og få syn for de verdier, holdninger og intensjoner som ligger bak

KAPITTEL 20 NORSK › LITTERATUR › 4.-6. klasse

… og folkeviser). Gudedikt, heltedikt, Snorre. Det beste fra den klassiske leseboklitteraturen. Avpassede utsnitt fra voksenlitteraturen (også fra lokallitteraturen). Mer moderne teksttyper – ungdomslitteratur, poptekster, rocketekster, seriemagasin/ukeblad, reklame. Sakprosagenrer (se skriftlig bruk av språket). Elevtekster. Litterære emner: Viktige forfattere og forfatterskap plassert i sin tid – mest mulig levendegjort. Noen kriterier å vurdere tekster etter. Låne- og lesevaner. Tekstkunnskap (se språklære).

KAPITTEL 20 NORSK › MEDIER OG EDB

Etter hvert kan de få større innsyn i hvordan mediene former sine bilder av verden rundt oss.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… av dialektar ha kunnskap om sosiale variasjonar i språket kjenne hovudlinjene i norsk språkhistorie og ha kunnskap om språksituasjonen i Noreg i dag ha kunnskap om elementær litteraturteori og kunne lese og analysere ulike slag tekstar ha kunnskap om norsk litteratur frå dei eldste tider til i dag og kjenne dei viktigaste periodane i norsk litteraturhistorie ha kunnskap om sentrale …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Mål for ungdomssteget, 8.-10. klasse › Lese og skrive

Dei skal lære å sjå at skriving er ein veg inn til forståing, oppleving og samhandling med andre, kunne tolke og vurdere innhaldet og verkemidla i tekstar i ulike medium og sjølv bruke medium til å formidle tekstar.

Grunnleggende ferdigheter › Å kunne lese

Å kunne lese omfatter både å kunne finne informasjon i ulike tekster, å lære fag og å oppleve og forstå resonnementer og framstillinger i et bredt spekter av tekstformer.

Kompetansemål › Skriftlige tekster

- bruke varierte lesestrategier for å lese ulike typer tekst i ulikt tempo

Kompetansemål › Skriftlige tekster

- beskrive og vurdere egne lese- og skrivestrategier

Om faget › Kjerneelementer › Kritisk tilnærming til tekst

Elevene skal kunne reflektere kritisk over hva slags påvirkningskraft og troverdighet tekster har, og skal kunne vurdere og bruke kilder på en bevisst måte.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 7. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bruke lesestrategier tilpasset formålet med lesingen

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 2. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• lese med sammenheng og forståelse på papir og digitalt og bruke enkle strategier for leseforståelse