Lesing

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Et annet viktig siktepunkt for leseopplæringen er å skape engasjement og leselyst.✓

Norsk m/skriftforming › MÅL

… morsmål i tale og skrift, — å utvide elevenes kjennskap til norsk språk, bokmål og nynorsk, og lære elevene å bli glad i morsmålet sitt, — å ta vare på og styrke elevenes leselyst og utvikle deres evne til å oppfatte og oppleve de estetiske og etiske verdier som rommes i diktning, slik at de også siden vil være glad …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Læreren må stundom prøve å kontrollere og effektivisere stillelesningen ved passende øvinger, men elevene må også få høve til fri lesning uten å måtte stå til regnskap for hva som er tilegnet.✓

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

En må legge stor vekt på å øve opp deres evne til kritisk å vurdere de tekster de møter.✓

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn › Lesning:

Leseøving som tidligere skoleår. Større krav til kritisk holdning. Etisk, estetisk vurdering. Sannsynlighets vurdering.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › lesning.

… skape interesse og mottakelighet for det stoffet gjelder. Om et diktverk bør leses stille eller høyt — og av hvem — må være avhengig av verkets art. Høytlesning bør alltid være forberedt. Hvis det kan skaffes gode innspillinger, bør de brukes. Det bør i alle tilfeller veksles mellom høytlesning og stilleleshing og mellom lesning på skolen og hjemme. Om mulig …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Likeså har elevene bruk for å kunne lese forskjellige slags håndskrift.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › lesning.

Han må prøve å få elevene til å forstå verdien av god fritidslesning.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Når en skal slå opp i leksika og andre oppslagsbøker, har en gjerne bruk for begge disse formene for skumlesning.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Skjønlesning av lyrikk og prosatekster bør bygge på estetisk oppleving.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › Lesning:

Høytlesning bør være forberedt, og framføres for klasse eller gruppe.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

En må legge stor vekt på å øve opp deres evne til kritisk å vurdere de tekster de møter.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Skjønnlesning Den første leseundervisning: Forut for og parallelt med den første leseundervisningen må gå et forberedende arbeid som skal ta sikte på å skape forutsetninger for tilegnelse av leseferdighet.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Oppmerksomheten for lyden kan skjerpes ved at eleven lytter til små fortellinger, lydlek og rim der den aktuelle lyden er framhevet.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn › Lesning:

Lesestoffet knyttes i stor utstrekning til orienteringsfaget/heimstadlære. Bruk av utfyllende litteratur i tillegg til lesehefter. Klassebibliotek, motiverende lesestoff i forskjellig vanskegrad. Leseøving i forskjellige former: Stillelesning med oppgaver fra innholdet. Enkle vurderingsoppgaver i forbindelse med lesestoff og framføring. Høytlesning og skjønnlesning i forbindelse med skuespill, regler og rim. Sterkere vekt på artikulasjon. Særlig bør det arbeides med uttalen av s, …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

De må fra første stund vennes til å søke etter innholdet i det de leser.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › lesning.

Når elevene begynner å lese selv, må litteraturopplæringen være slik at den gir veiledning og stimulerer til videre lesning.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Å skrive bokstaver og ord bør være et ledd i den første leseundervisning.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › Lesning:

Høytlesning innrettes videre mot skjønnlesning og litterær oppleving.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Etter hvert som leseferdigheten øker, får stillelesning en stadig bredere plass.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › 4.-6. klassetrinn

Taleopplæring: Fri fortelling. Samtaler. Fortelling ved hjelp av notater. Øving i å bruke språket i sosiale situasjoner. Leseopplæring: Innøving av leseteknikker. Sidemålslesning.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › lesning.

Om et diktverk bør leses stille eller høyt — og av hvem — må være avhengig av verkets art.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

En må legge vekt på oppøving av tale, stemme og intonasjon.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

Begynnende øving i stillelesning med kontroll av at innholdet er forstått.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Den første leseundervisning skal gi trygghet i et aksepterende miljø, der alle prestasjonsnivåer blir godtatt, og uriktig utførelse av oppgavene ikke blir framhevet.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Slike leseøvinger bør gå inn som en del av skriveundervisningen.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Dersom elevene støter på ord de ikke forstår, vil det gå ut over både leseforståelse og lesefart.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

Leseopplæring: Metodisk leseopplæring ved hjelp av sansene; høre, se, føle, si.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Progresjonen i den første leseundervisning må være langsom, så også de aktiviteter som indirekte er med og hjelper fram leseprosessen, kan bli tatt vare på.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn › Lesning:

Høytlesning og skjønnlesning i forbindelse med skuespill, regler og rim.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Det må legges stor vekt på god artikulasjon, og under høytlesning må læreren stadig ha oppmerksomheten vendt mot riktig stemmebruk.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

En kan tale om flere ulike stillelesningsteknikker, alt etter stoffets art og den hensikt en har med lesni § en - ' Studielesning— informasjonslesning vil si aktiv læring gjennom lesning.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

I leseundervisningen kan en kombinere elementer fra forskjellige lesemetoder, lydmetoden, ordbildemetoden og setningsmetoden.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

… å se hva det dreier seg om. Når en skal slå opp i leksika og andre oppslagsbøker, har en gjerne bruk for begge disse formene for skumlesning. Dybdelesning betegner den langsomste studie-lesemåten. En leser langsomt og grundig for å forstå og huske innholdet og kanskje gjøre rede for det skriftlig eller muntlig. Ved løsning av oppgaver, bl.a. i matematikk, er …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › lesning.

Denne delen av litteraturundervisningen skal ta sikte på å utvikle elevenes evne til å oppfatte og oppleve estetiske og etiske verdier, stemninger, miljøer og mennesker.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › lesning.

Det første møtet med litteraturen bør skje ved bildebøker og ved fortelling og opplesning.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › 4.-6. klassetrinn

Taleopplæring: Fri fortelling. Samtaler. Fortelling ved hjelp av notater. Øving i å bruke språket i sosiale situasjoner. Leseopplæring: Innøving av leseteknikker. Sidemålslesning.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

… nyttes på det første lese-innlæringsstadium. Skjønlesning av lyrikk og prosatekster bør bygge på estetisk oppleving. En må legge vekt på oppøving av tale, stemme og intonasjon. Skjønnlesning nyttes ved framføringer og dramatisk virksomhet. Høytlesning bør foruten i samlet klasse også foregå i grupper. Elevene må få oppleve gleden ved at de leser for hverandre og lytter uten at de selv …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Det må være spillerom for samtale, lek, dramatisk virksomhet og andre samvirkeformer.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Helordslesning, innlæring av bokstaver og sammenbinding av lyder bør i alminnelighet gå hånd i hånd.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

100 Lesning har stor betydning for moderne mennesker. Elevene må gis så gode forutsetninger som mulig for å kunne orientere seg i den mengden av ord og bilder de møter. Det er ikke nok at de oppnår teknisk leseferdighet. De må fra første stund vennes til å søke etter innholdet i det de leser. En må legge stor vekt på …

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn › Lesning:

Høytlesning og skjønnlesning i forbindelse med skuespill, regler og rim.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

… nyttes på det første lese-innlæringsstadium. Skjønlesning av lyrikk og prosatekster bør bygge på estetisk oppleving. En må legge vekt på oppøving av tale, stemme og intonasjon. Skjønnlesning nyttes ved framføringer og dramatisk virksomhet. Høytlesning bør foruten i samlet klasse også foregå i grupper. Elevene må få oppleve gleden ved at de leser for hverandre og lytter uten at de selv …

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

… forbindelse med samvirke i skolen, og prøve å gi elevene det formelle grunnlag for at de skal kunne gjøre seg gjeldende. De må få trening i å ordlegge seg, lede en diskusjon, styre en votering og sørge for at en sak blir skikkelig belyst. Leseopplæring: Øvinger i forskjellige leseteknikker. Høytlesning og stillelesning. Lyrikklesning. Replikkforming. Sidemålslesning. Lesning av svensk og dansk

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn › Lesning:

… utstrekning til orienteringsfaget/heimstadlære. Bruk av utfyllende litteratur i tillegg til lesehefter. Klassebibliotek, motiverende lesestoff i forskjellig vanskegrad. Leseøving i forskjellige former: Stillelesning med oppgaver fra innholdet. Enkle vurderingsoppgaver i forbindelse med lesestoff og framføring. Høytlesning og skjønnlesning i forbindelse med skuespill, regler og rim. Sterkere vekt på artikulasjon. Særlig bør det arbeides med uttalen av s, r, sj-lyden og kj-lyden.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn › Lesning:

Lesestoff og leseøving som tidligere skoleår. Videregående øvinger i skjønnlesning : Foredrag, bruk av manuskript. Frasering, hvilepauser, stemmedynamikk, artikulasjon. Rett uttale av fremmedord.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Slik veiledning og øving må det være en selvfølge at en fortsetter med på alle klassetrinn.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › Språklære:

… nye arbeidsmåter: — rundebordskonferanse intervju planlegge, lede, delta i festprogram eller framføring ved gruppearbeid sak- og bildestudium, ekskursjoner, samle opplysninger, finne fakta, notere reisebeskrivelser, dagbok finne og notere nøkkelord til en fortelling, gjenfortelle ved hjelp av nøkkelordene lese og lage avsnittsoverskrifter slå opp i bøker i klassebibliotek (innholdsfortegnelse og register) enkel rubrisering utviding av ordforråd: samle ord til oppgitt emne.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › Språklære:

… — rundebordskonferanse intervju planlegge, lede, delta i festprogram eller framføring ved gruppearbeid sak- og bildestudium, ekskursjoner, samle opplysninger, finne fakta, notere reisebeskrivelser, dagbok finne og notere nøkkelord til en fortelling, gjenfortelle ved hjelp av nøkkelordene lese og lage avsnittsoverskrifter slå opp i bøker i klassebibliotek (innholdsfortegnelse og register) enkel rubrisering utviding av ordforråd: samle ord til oppgitt emne. Lage sak-ordpensum.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › lesning.

Om et diktverk bør leses stille eller høyt — og av hvem — må være avhengig av verkets art.