Lesing

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Ordbildemetoden stiller store krav til visuell innprenting og minne, slik at elever med visuell svikt kan fa vanskeligheter.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Derfor må disse vies stor oppmerksomhet og bli grundig innprentet både når det gjelder lyd og form.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › 1.-3. Klassetrinn › Lesning:

Høyt- og stillelesning. Klar uttale. Naturlig betoning. God stemmebruk. Forståelse av skilletegn. Rollelesning. Improvisasjoner og dramatisering. Skrivning: Ord. Fri skriftlig framstilling. Øving i å skrive riktig de ordene elevene har bruk for.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Elevene må fa øving i å bruke de hjelpemidler som fins i bøkene, bl.a. forord, innholdsfortegnelse og register, tabeller og illustrasjoner, ordliste og sammendrag.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › lesning.

Hovedvekten må legges på elevenes oppleving av litteraturen: kunnskaper og ferdigheter må komme i annen rekke.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

… forbindelse med samvirke i skolen, og prøve å gi elevene det formelle grunnlag for at de skal kunne gjøre seg gjeldende. De må få trening i å ordlegge seg, lede en diskusjon, styre en votering og sørge for at en sak blir skikkelig belyst. Leseopplæring: Øvinger i forskjellige leseteknikker. Høytlesning og stillelesning. Lyrikklesning. Replikkforming. Sidemålslesning. Lesning av svensk og dansk

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn

… naturlig og/eller nødvendig med en videreføring. Elevene bør etter hvert vennes til å planlegge sitt eget arbeid over et lengre tidsrom. Taleopplæring: De oppgavetyper som er nevnt under 7. klassetrinn, kan også nyttes på 9. trinn. Kravene til formuleringsevne bør økes, for eksempel i elevforedrag. Elevenes kjennskap til taleteknikk og møteledelse bør utdypes. Leseopplæring: Videreføring av arbeidet fra 8. trinn.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Hastigheten er en side ved leseferdigheten hvor det er mulig å oppnå betydelige framskritt ved planmessig øving.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › lesning.

Det viktigste ved litteraturundervisningen må likevel være å la elevene få velge stoff som kan skape leseinteresse og leseglede.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn › Lesning:

Lesestoffet knyttes i stor utstrekning til orienteringsfaget/heimstadlære. Bruk av utfyllende litteratur i tillegg til lesehefter. Klassebibliotek, motiverende lesestoff i forskjellig vanskegrad. Leseøving i forskjellige former: Stillelesning med oppgaver fra innholdet. Enkle vurderingsoppgaver i forbindelse med lesestoff og framføring. Høytlesning og skjønnlesning i forbindelse med skuespill, regler og rim. Sterkere vekt på artikulasjon. Særlig bør det arbeides med uttalen av s, …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Lesehastighet er i seg selv ikke noe kriterium på stor leseferdighet.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

En del av det forberedende arbeid blir en systematisk utviding av det generelle ordforråd.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Elevene må gis så gode forutsetninger som mulig for å kunne orientere seg i den mengden av ord og bilder de møter.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Ved ensidig lydmetode kan auditivt svake elever få vansker med lydsammenbindingen og meningstydningen.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn › Lesning:

Lesestoffet hentes fra lesehefter og annen skjønnlitteratur, poesi og prosa. I forbindelse med emneoppgaver i orienteringsfaget/heimstadlære hentes lesestoffet fra emnehefter, oppslagsbøker og fagbøker. Leseøving i forskjellige former: Stillelesning med kontrolloppgaver. Studielesning (dybde- og skumlesning). Opplevelseslesning. Skjønnlesning med øving i språkrytme, artikulasjon og intonasjon.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Vi skiller mellom to typer: Skumlesning som er den hurtigste formen for studielesning.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › Lesning:

Leseøving i forskjellige former: Større vektlegging på bevisst variasjon av leseteknikker: langsom, konsentrert lesning eller hurtig lesning, alt etter hva og hvorfor vi leser.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

… leselyst. Elevene må derfor gjennom hele skoletiden få møte litteratur som gir dem glede og oppleving, og som stimulerer leselysten. En bør arbeide med følgende hovedområder i leseopplæringen : a. Studielesning b. Opplevingslesning c. Skjønnlesning Den første leseundervisning: Forut for og parallelt med den første leseundervisningen må gå et forberedende arbeid som skal ta sikte på å skape forutsetninger for …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 6. Sidemålet

En må ikke kreve at elevene skal lese tekster på sidemålet før ordbildene har festet seg i hovedmålet.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Elevene bør derfor få mye trening i sammenbinding som lyd- og lyttelek.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Ikkelydrette ord øver en som ordbilder for å fremme flytende lesning og sikker rettskrivning.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn › Lesning:

Lesestoff: Lesning av variert litteratur. Større kjennskap til forfattere og bakgrunn. Avislesning. Selvlagede artikler og kronikker. Leseøving som tidligere skoleår. Større krav til kritisk holdning. Etisk, estetisk vurdering. Sannsynlighets vurdering. Holde innledning til diskusjon. Holde forberedte diskusjonsinnlegg. Øve saklig debatt (dialogformen).

Norsk m/skriftforming › MÅL

… og nynorsk, og lære elevene å bli glad i morsmålet sitt, — å ta vare på og styrke elevenes leselyst og utvikle deres evne til å oppfatte og oppleve de estetiske og etiske verdier som rommes i diktning, slik at de også siden vil være glad i god litteratur, — å øve elevene i å oppfatte dansk og svensk i …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Når en lyd er godt innlært, kan en gjøre lydinntrykket skarpere ved å sammenlikne lyden med andre lyder.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Elevene må derfor stimuleres til selv å gjøre seg kjent med nye ord og uttrykk.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Bokstavene formes med ledige bevegelser i stort format, og assosieres stadig med lyden gjennom å sies og skrives.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Metoden kan gjøre elevene usikre og oppfordre til gjetting.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › lesning.

Gjennom et rikholdig tilbud av morskapsbøker, etter hvert med økende vekt på kvalitetslitteratur, vil denne siden av leseopplæringen være et viktig korrektiv til den mer nyttebetonte studielesning.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › lesning.

Diktningen står i en særstilling innenfor den litteratur som elevene skal lese.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

For at elevene skal kunne arbeide selvstendig, må de på et tidlig tidspunkt kunne utnytte bøker som kilde til informasjon og opplevelse.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn › Lesning:

Lesestoff og leseøving som tidligere skoleår. Videregående øvinger i skjønnlesning : Foredrag, bruk av manuskript. Frasering, hvilepauser, stemmedynamikk, artikulasjon. Rett uttale av fremmedord.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

En skal ikke stille det krav at alle elever skal kunne lese høyt for en stor gruppe på dette trinn.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › Lesning:

Høytlesning bør være forberedt, og framføres for klasse eller gruppe.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Til å begynne med bør læreren gi få og heller lette detaljoppgaver, og så øke mengde og vanskegrad etter hvert som leseferdigheten blir større.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

De må fra første stund vennes til å søke etter innholdet i det de leser.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Dersom elevene støter på ord de ikke forstår, vil det gå ut over både leseforståelse og lesefart.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

… forbindelse med samvirke i skolen, og prøve å gi elevene det formelle grunnlag for at de skal kunne gjøre seg gjeldende. De må få trening i å ordlegge seg, lede en diskusjon, styre en votering og sørge for at en sak blir skikkelig belyst. Leseopplæring: Øvinger i forskjellige leseteknikker. Høytlesning og stillelesning. Lyrikklesning. Replikkforming. Sidemålslesning. Lesning av svensk og dansk

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

Det forutsettes at hjelpeboka i studieteknikk har øvingsstoff, men det ville være ønskelig om elevene kunne få lov til å streke under og notere i lærebøkene sine.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

En kan tale om flere ulike stillelesningsteknikker, alt etter stoffets art og den hensikt en har med lesni § en - ' Studielesning— informasjonslesning vil si aktiv læring gjennom lesning.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › Lesning:

Leseøving i forskjellige former: Større vektlegging på bevisst variasjon av leseteknikker: langsom, konsentrert lesning eller hurtig lesning, alt etter hva og hvorfor vi leser.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Målet for leseopplæringen må være å lære elevene å lese på forskjellige måter etter ulike behov.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn.

… — fantasistil, gåtestil, fristil (individuelt, i gruppe, eller i klassen/ på tavla) — rim og rytme, lage dikt — alfabetøving, bruk av ordliste — skrive fakta (jeg vet-setninger) — enkel brevskrivning (reell) — lage fortelling på oppgitte nøkkelord — plukke ut vanskelige ord i en tekst — finne viktige setninger i et stykke — utviding av ordforråd : synonymer/ antonymer

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Oversiktslesning brukes hvis vi hurtig vil få tak i innholdet i et stykke for å se hva det dreier seg om.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

Begynnende øving i stillelesning med kontroll av at innholdet er forstått.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn › Lesning:

Lesestoffet knyttes i stor utstrekning til orienteringsfaget/heimstadlære. Bruk av utfyllende litteratur i tillegg til lesehefter. Klassebibliotek, motiverende lesestoff i forskjellig vanskegrad. Leseøving i forskjellige former: Stillelesning med oppgaver fra innholdet. Enkle vurderingsoppgaver i forbindelse med lesestoff og framføring. Høytlesning og skjønnlesning i forbindelse med skuespill, regler og rim. Sterkere vekt på artikulasjon. Særlig bør det arbeides med uttalen av s, …

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

Det bør legges stor vekt på kritisk lesning og vurdering av innholdet i lærebøker, dagsog ukepresse og andre publikasjoner og trykksaker.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › lesning.

Helt fra første skoleår bør læreren oppmuntre elevene til å lese på egen hånd.