Lesing

… og Skolesøgning skal forholdes med enkelte eensligt beliggende Bosteder, der ikke kunne indtages i den almindelige Regulering af Skolekredsene, afgjøres af Skolecommissionen med Stiftsdirectionens Approbation. Underviisningsgjenstandene i Kredsskolerne ere: a. Læsning, b. Christendomskundskab, c. Udvalgte Stykker af Læsebogen, fornemmelig saadanne, der angaae Jordbeskrivelse, Naturkundskab og Historie, d. Sang, e. Skrivning, f. Regning. Naar Skolecommissionen finder, at Omstændighederne tillade det, gives …

Forsaavidt det ved Skolens Plan maatte blive bestemt, at Underviisning i Religion efter de anordnede Lærebøger skal bortfalde i Skolens øverste Afdeling, skal der i denne anvendes særegne Timer til Bibellæsning og kirkehistoriske Foredrag.

For at kunne optages i en høiere Almueskole kræves, at Børnene kunne gjøre Rede for de vigtigste Fortællinger af det gamle og nye Testamente, samt Luthers Catechismus, at de kunne læse reent, skrive Sammenskrift og kjende de fire Regnemaader i hele Tal.

.) Om han kand tydeligen underviise Børn i at læse.

VI. Prinsipielle læreplanproblemer › Norsk

I vår tid stilles det særlige krav til muntlig bruk av språket, og utformingen av planen bærer preg av dette idet den gir stor plass til taleopplæring og leseopplæring.

VI. Prinsipielle læreplanproblemer › Norsk

… krav om hvor langt elevene skal nå i arbeidet med sidemålet. Noen elever vil komme så langt at de behersker begge målformene både skriftlig og muntlig. Andre vil møte sidemålet bare gjennom lesning. Møte med litteraturen Opplæringen i morsmål innebærer også et møte med litteraturen. Det er ikke litteraturen som kunnskapsstoff det her er tale om. Opplevelsen av prosa og …

VI. Prinsipielle læreplanproblemer › Norsk

Opplevelsen av prosa og poesi er det viktigste i elevenes møte med morsmålets litteratur.

VI. Prinsipielle læreplanproblemer › Norsk

Det blir anbefalt å bruke god tid til den forberedende leseopplæring og på de første trinn i leseundervisningen.

VI. Prinsipielle læreplanproblemer › Norsk

Å vekke elevenes interesse for god litteratur betyr at det blir en viktig oppgave å styrke elevenes selvstendighet og vurderingsevne.

men elevene må også få anledning til fri lesing uten å stå til regnskap for hva som er tilegnet.

Selvstendig lesning eller frilesning må også være med i leseprogrammet.

Under den første leseopplæringen må hele sanseapparatet (syn, hørsel, motorikk) tas i bruk.

Det må legges stor vekt på å vekke elevenes interesse for verdifull lesning ved å venne dem til å lese både for å få opplevelse

Elevene skal få øving i de ulike leseteknikker som trengs til forskjellige formål.

Læreren må prøve å øke deres evne til å forstå det leste ved å utvide deres ordforråd og forestillinger.

NORSK. › MÅL.

En stor del av den sakprosa som skal dekke elevenes behov for inf ormas jonslesning, vil de finne i lese- og lærebøker.

NORSK. › MÅL.

Det er likevel av betydning å utvide denne lesningen til å omfatte arbeid med lyd- og bilde- meteriell, tidsskrifter, dsgs- og ukepresse, oppslags- verker 0.1.

Spesielt nødvendig for den første leseundervisning er sansetrening, trening av retningsfunksjonen venstre/høyre, koordinering øye/hånd, utvikling av motorisk ferdighet og rytmesans.

Før den egentlige leseundervisning tar til, er det viktig å sikre seg at sentrale begreper som først - i midten - sist, kort - lang,

I leseundervisningen kan en kombinere elementer fra forskjellige lesemetoder, lydmetoden, ordbildemetoden og setningsmetoden.

Ved ensidig lydmetode kan auditivt svake elever få vansker med lydsammenbindingen og meningstydningen.

Det kan også være en ulempe at metoden ikke oppfordrer til rask lesning av hele lesefelt.

Ordbildemetoden stiller store krav til visuell innprenting og minne, slik at elever med visuell svikt kan få vanskeligheter.

Metoden kan gjøre elevene usikre og oppfordre til gjetting.

Helordslesning, innlæring av bokstaver og sammenbinding av lyder bør i alminnelighet gå hånd i hånd.

Ikke-lydrette ord øves som ordbilder for å fremme flytende lesning og sikker rettskrivning.

. Når den enkelte bokstav skal læres, vekkes først interessen for bokstavlyden.

skrive bokstaver og ord bør være et ledd i den første leseundervisning.

Elevene bør arbeide med samme bokstavtyper i lesning og skriftforming.

Progresjonen i den første leseundervisning må være langsom, slik at også de aktiviteter som indirekte er med å hjelpe fram leseprossessen kan bli tatt vare

Det er naturlig at høytlesning blir det vanligste på begynnertrinnet fordi elevene da får samsvar mellom skriftbildet og ordet slik de hører det.

En skal ikke stille det krav at alle elever kan lese høyt for en stor gruppe på dette første trinn.

Etter hvert som leseferdigheten øker, får stillelesning en stadig bredere plass.

Lesesvake elever vil ofte forveksle formlike og lydlike bokstaver og ord, ha vansker med sammenbinding av lyder og oppfatning av det leste og føle ulyst

Derfor må disse vies stor oppmerksomhet og bli grundig innprentet både med hensyn til lyd og form.

mestre sammenbinding og samtidig finne mening i en tekst, kan være en stor belastning på det tidlige lesestadium.

Elevene bør derfor få mye trening i sammenbinding som lyd- og lyttelek.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER.

Videre opp gjennom grunnskolen bor det ved leseundervisningen legges stor vekt på bl. a. disse sidene ved leseferdigheten: Lied leseforståelse mener en evnen til å gripe hovedtanken i en lest tekst, til å trekke slutninger og merke seg eksempler og detaljer og til å vurdere det leste.

De lesetekstene som blir presentert på de forskjellige lesenivåer, må være av en slik art at de fremmer leselysten.

De aller fleste mennesker får mest bruk for å tilegne seg kunnskaper og opplevelser ved å lese stille.

. En kan tale om flere ulike stillelesningsteknikker, alt etter stoffets art og den hensikt en har med lesningen.

Hurtiglesning brukes også som et ledd under repetisjon, ved fritidslesning og som forberedelse for studielesning.

En leser hvert ord og anstrenger seg for å trenge inn bak teksten og forstå den.

På begynnertrinnet vil enkle improvisasjoner og rolleleker kunne frigjøre elevene og medvirke til å utvikle en ledig muntlig uttrykksform og inspirere lesetreningen.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

På de l&veste klassetrinn får elevene ove opp språk-6're og språksans ved å lytte til språket, ved å lese og tale det og ved å' bruke' det i mer fri skrivning.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

En må ikke kreve at elevene skal lese tekster på sidemålet for ordbildene her festet seg i hovedmålet.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

På grunn ev elevenes ulike leseferdighet må en vente til 4. klassetrinn for en pålegger hele klassen å lese tekster på sidemålet.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

På ungdomstrinnet kan elevene velge å lese enkelte læreboker på sidemålet» Sidemålsopplæringen skal Ske elevenes kjennskap

Med utgangspunkt i talespråket og det elevene har lest og hørt på sidemålet, kan de etter hvert prøve å lage små fristiler eller gjengi hovedinnholdet

På alle trinn i grunnskolen skal det skjønnlitterære stoff gi elevene mer opplevelse enn kunnskaper og ferdigheter. I første rekke er det etiske og estetiske