Lesing

Viktig er det også at læreren forsøker å skape forståelse for verdien av god fritidslesning.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

Det er ikke minst viktig et de best utrustede får en slik 'hjelp og utfordring at deres lesning kommer til å svare til deres forutsetninger.

NORSK. › LÆREMIDLER. › Språklære .

… brevskrivning, meldinger og andre skriv, søknader, referat, sammendrag, studieteknikk, dlskusjonsog raøteteknikk, bibliotek- og bokkunnskap. Disse hjelpebøkene må ha elevinstruks jon og øvinger med selvkontroll der dette er mulig. Lesehefter til individuell lesning. Forslag til årsplaner på de forskjellige trinn. Lærerveiledninger. En 'må ha klassesett av barne- og ungdomsbøker, romaner og skuespill og et klassebibliotek som bør inneholde fremmedordbøker, oppslagsbøker, enkle …

NORSK. › VURDERING. › Lærestoff . › Lesning

Lesning …

Mindre grupper - for tilleggsundervisning, repetisjon, leseøving, samtale, veiledning og elevsamarbeid.

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER,

- for tilleggsunciervisning, repetisjon, leseoving, samtale, veiledning og elev samarbeid • Individuelt arbeid for oppgaver og 6'ving i lesning og skrivning, for veiledning og korreksjon.

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER,

Avpasset lesestoff er et vilkår for et elevene skal bli glade i å lese og bli dyktige lesere.

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER,

Ved lesetekniske uvinger derimot, må eleven få hjelp til sikker lesning gjennom korreksjon og gjentatt 6"ving.

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER,

… lesetekniske uvinger derimot, må eleven få hjelp til sikker lesning gjennom korreksjon og gjentatt 6"ving. Ved klasseundervisning vil det være naturlig både med stillelesning og høytlesning.- Lesning bor også foregå i andre samarbeidssituasjoner. Det t første mote med lesestoff som er tilpasset leseferdigheten på alderstrinnet bør vanligvis ikke skje ved lærerens høytlesning. Tilegnelsen av innholdet etter egen innsats virker som …

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER, › Lærestoff .

Taleopplæring: Fri fortelling. Samtaler. Fortelling "ved hjelp av noteter. uving i å bruke språket i sosiale situasjoner. Leseopplæring: Inn Sving av leseteknikker. Sidemålslesning. Lesebøkene på dette trinnet bor inneholde utsnitt fra norsk litteratur og stoff og emner fra samfunns- og naturfagene.

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER, › Lærestoff .

Taleopplæring: Fri fortelling. Samtaler. Fortelling "ved hjelp av noteter. uving i å bruke språket i sosiale situasjoner. Leseopplæring: Inn Sving av leseteknikker. Sidemålslesning. Lesebøkene på dette trinnet bor inneholde utsnitt fra norsk litteratur og stoff og emner fra samfunns- og naturfagene.

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER, › Lærestoff . › Lesning.

En må fortsette med innøving av ulike lese- teknikker, alt etter den tekst en velger or. clen hensikt en har med lesningen.

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER, › Lærestoff . › Lesning.

Elevene må få øving både i stille- og høytlesning Leseopplæringen kan foregå i sanlet klrsse, i grupper og enkeltvis.

Leseopplæringen kan foregå i samlet klasse, i grupper og enkeltvis.

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER, › Lærestoff . › Lesning.

På dette trinnet vil det være nfturlig at høytlesning som oftest blir forberedt.

Selvstendig lesning eller frilesning må også være med i leseprogrammet.

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER, › Lærestoff.

… problemer som ligger dem på hjertet, men læreren bor også gi oppgaver som krever st de på forhånd studerer et emne grundig for de uttaler seg. Leseopplæring: eseopp Fortsatte Svinger i leseteknikk. Lyrikklesning. …

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER, › Lærestoff.

S i d emé I s le s ning .

Norsklæreren må likevel sørge for at elevene får fortsatt øving og veiledning i de ulike leseteknikker.

Det må legges vekt på å få elevene til å lese tekster som stiller økende krav til innholdsforståelse, og elevene må stimuleres til å lese

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER, › Lærestoff. › Språklære :

Sveiser i leseforståelse kan finne sted i forbindelse med slike tekster.

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER, › Lærestoff. › Språklære :

"levene skal lese et visst utvalg av noveller, romaner, skuespill og lyrikk.

Det må legges stor vekt på god artikulasjon, og under høytlesning må læreren stadig ha oppmerksomheten vendt mot riktig stemmebruk.

Slik veiledning og øving må det være en selvfølge at en fortsetter med på alle klassetrinn.

Til å begynne med vil det være naturlig for elevene å uttale de ordene de leser.

I blant vil det passe å la en elev lese for hele klassen eller for en gruppe, men stillelesning må komme inn alt på første

Han må lære elevene å bruke bøker effektivt (register, bilder, tabeller, oppslagsord o.l.), og han må veilede dem i opplesning.

Det er naturlig at høytlesning blir det vanligste på begynnertrinnet fordi elevene da får samsvar mellom skriftbildet og ordet slik de hører det.

En skal ikke stille det krav at alle elever kan lese høyt for en stor gruppe på dette første trinn.

I mange tilfeller kan det gi störst opplevelse av teksten at læreren leser höyt for elevene.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › 5. Ordforråd og ordkunnskap»

Stillelesning og hgytlesnin klevene må få Sving både i stillelesning og hoytlesning og bli hjulpet til å bli kler over 'at hver av de to leseformene har sin egen spesielle tela ll*.

Høytlesning stiller store krav til elevenes leseferdighet.

Norsklæreren bør derfor sørge for at særlig svakere elever alltid får anledning til å forberede høytlesningen ved først å lese stille gjennom stoffet.

Høytlesning bør foruten i samlet klasse også foregå i grupper.

Elevene må få oppleve gleden ved at de leser for hverandre og lytter uten at de selv skal følge med i samme bok.

Det innledende arbeid med et skjønnlitterært stoff kan være fortelling, eventuelt forklaring og orientering, fra lærerens side, det kan være opplesning, filmframvisning, samtale, diskusjon i

Høytlesning bør alltid være forberedt.

enten ved høytlesning,

Høyt- og stillelesning. Klar uttale.

NORSK. › VURDERING. › Lærestoff . › Lesning

… Klar uttale. Naturlig' betoning. C-od stemmebruk. Forståelse for skilletegn. Hollelesning. …

NORSK. › VURDERING. › Lærestoff . › Lesning

… Klar uttale. Naturlig' betoning. C-od stemmebruk. Forståelse for skilletegn. Hollelesning. …

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER,

>T år de leser for å dele innhold oe opplevelse med andre-, er det ikke naturlig, å la seg merke med f eillesninger .

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER,

Ved klasseundervisning vil det være naturlig både med stillelesning og høytlesning.- Lesning bor også foregå i andre samarbeidssituasjoner.

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER,

Det t første mote med lesestoff som er tilpasset leseferdigheten på alderstrinnet bør vanligvis ikke skje ved lærerens høytlesning.

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER,

Bruk av båndopptaker kt n få elevene til bevisst å arbeide ned artikulasjon, pausering og stemmebruk.

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER,

Målet bør være at hver enkelt når frrrn til sin egen n&turlige uttrykksform fri for M lesetnne" og for etterligning av lærerens lesning.

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER, › Lærestoff . › Lesning.

Elevene må få øving både i stille- og høytlesning Leseopplæringen kan foregå i sanlet klrsse, i grupper og enkeltvis.

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER, › Lærestoff . › Lesning.

På dette trinnet vil det være nfturlig at høytlesning som oftest blir forberedt.

Læreren må prøve å øke deres evne til å forstå det leste ved å utvide deres ordforråd og forestillinger.

Ved ensidig lydmetode kan auditivt svake elever få vansker med lydsammenbindingen og meningstydningen.