Lesing

Lesesvake elever vil ofte forveksle formlike og lydlike bokstaver og ord, ha vansker med sammenbinding av lyder og oppfatning av det leste og føle ulyst

mestre sammenbinding og samtidig finne mening i en tekst, kan være en stor belastning på det tidlige lesestadium.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER.

disse sidene ved leseferdigheten: Lied leseforståelse mener en evnen til å gripe hovedtanken i en lest tekst, til å trekke slutninger og merke seg eksempler og detaljer og til å vurdere det leste.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER.

Å observere detaljer i en tekst er den del av innholdsoppf etningen som faller lettest.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER.

Med visse mellomrom bo' r læreren gi leseprov er hvor "forståelse og hastighet blir målt.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › 1. Leseforståelse.

1. Leseforståelse.

Elevene må derfor stimuleres til selv å gjøre seg kjent med nye ord og uttrykk.

Ved å bedre leseteknikken er det mulig å utvikle både lesefarten og leseforståelsen betraktelig.

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER,

Hvis feilene forrykker meningen, kan læreren stoppe ved et passende evanitt , gå tilbake i teksten og finne- ut av innholdet sammen med vedkommende elev.

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER,

Tilegnelsen av innholdet etter egen innsats virker som belønning.

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER, › Lærestoff . › Lesning.

Ved lesning ev sakprosa, inf ormes jonslesrling, vil det være naturlig med varierte former for innhold skontroll c-z Selvstendig lesning eller frilesning må orsr være med i leseprogrenmet .

Det må legges vekt på å få elevene til å lese tekster som stiller økende krav til innholdsforståelse, og elevene må stimuleres til å lese

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER, › Lærestoff. › Språklære :

Sveiser i leseforståelse kan finne sted i forbindelse med slike tekster.

Det må legges stor vekt på å vekke elevenes interesse for verdifull lesning ved å venne dem til å lese både for å få opplevelse

Når elevene begynner å lese selv, bør litteraturopplæringen være slik at den gir veiledning og stimulerer til videre lesning.

De lesetekstene som blir presentert på de forskjellige lesenivåer, må være av en slik art at de fremmer leselysten.

Stor vekt legges da på å stimulere leselysten ved at elevene får oppleve teksten mer umiddelbart.

. Men det må være lærerens oppgave å sette det litterære stoffet inn i sin rette sammenheng slik at elevene får lyst til å lese

Elevene må få oppleve gleden ved at de leser for hverandre og lytter uten at de selv skal følge med i samme bok.

På alle trinn i grunnskolen skal det skjønnlitterære stoff gi elevene mer opplevelse enn kunnskaper og ferdigheter.

Viktig er det også at læreren forsøker å skape forståelse for verdien av god fritidslesning.

NORSK. › LÆREMIDLER.

Barna må få en bok å arbeide seg glad i fra fyrste dag på skolen.

Norskundervisningen skal gi elevene glede ved å arbeide med bøker.

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER,

Avpasset lesestoff er et vilkår for et elevene skal bli glade i å lese og bli dyktige lesere.

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER, › Lærestoff . › Lesning.

Tekster ev nier skjønnlitterær karekter - opp- lavelseslpsning - bcsr utnyttes til å stimulere lese- lysten.

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER, › Lærestoff. › Språklære :

Dersom kunnskaper om forfatterne og deres verker, blir meddelt på en engasjerende måte, kan dette oke lysten til å lese hva de her skrevet.

Elevene skal få øving i de ulike leseteknikker som trengs til forskjellige formål.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER.

et som kjennetegner den dyktige leser, er at han tilpasser tenpo til stoffet og hensikten med det som leses.

For å kunne drive effektiv informasjonslesning, vil det være nödvendig at elevene tilegner seg god studieteknikk. Denne öves inn på en systematisk måte i tilknytning

Ved opplevelseslesning vil teknikken bli en annen.

Norsklæreren bør derfor sørge for at særlig svakere elever alltid får anledning til å forberede høytlesningen ved først å lese stille gjennom stoffet.

. En kan tale om flere ulike stillelesningsteknikker, alt etter stoffets art og den hensikt en har med lesningen.

En bruker denne teknikken når en fort vil prøve å få tak i hovedpunktene i en tekst eller når en leter i et register, en

Ved å bedre leseteknikken er det mulig å utvikle både lesefarten og leseforståelsen betraktelig.

Hurtiglesning brukes også som et ledd under repetisjon, ved fritidslesning og som forberedelse for studielesning.

En leser hvert ord og anstrenger seg for å trenge inn bak teksten og forstå den.

Denne omhyggelige lesemåten brukes når en ikke bare vil ha oversikt, men også vil mestre detaljene.

Ved løsning av oppgaver vil det være naturlig at elevene lærer seg til denne leseteknikk.

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER, › Lærestoff . › Lesning.

En må fortsette med innøving av ulike lese- teknikker, alt etter den tekst en velger or. clen hensikt en har med lesningen.

Norsklæreren må likevel sørge for at elevene får fortsatt øving og veiledning i de ulike leseteknikker.

men stillelesning må komme inn alt på første trinn,

Læreren må prøve å kontrollere og effektivisere stillelesningen ved passende øvinger,

Etter hvert som leseferdigheten øker, får stillelesning en stadig bredere plass.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › 5. Ordforråd og ordkunnskap»

Stillelesning og hgytlesnin klevene må få Sving både i stillelesning og hoytlesning og bli hjulpet til å bli kler over 'at hver av de to leseformene har sin egen spesielle tela ll*.

Norsklæreren bør derfor sørge for at særlig svakere elever alltid får anledning til å forberede høytlesningen ved først å lese stille gjennom stoffet.

De aller fleste mennesker får mest bruk for å tilegne seg kunnskaper og opplevelser ved å lese stille.

Om et diktverk bør leses stille eller høyt - og i tilfelle av hvem - må være avhengig av verkets art.

Det bør i alle tilfelle veksles mellom høytlesning og stillelesning og mellom lesning på skolen og hjemme.

Høyt- og stillelesning. Klar uttale.

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER,

Ved klasseundervisning vil det være naturlig både med stillelesning og høytlesning.- Lesning bor også foregå i andre samarbeidssituasjoner.