Lesing

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER, › Lærestoff . › Lesning.

Elevene må få øving både i stille- og høytlesning Leseopplæringen kan foregå i sanlet klrsse, i grupper og enkeltvis.

Undervisningen i dansk og svensk bör legges opp slik at elevene får litt trening i å lytte (lydbåndopptak) til språkene og i noen utstrekning selv

SVAKSYNTE › Generelle merknader:

Den enkelte må trenes opp til å fange inn mest mulig samtidig ved hver enkelt fiksering, øke lesevidden og gjøre dette hurtigst mulig.

SVAKSYNTE › Generelle merknader:

Det kreves ekstra tid til å innøve leseteknikk som mot virker dette.

SAMFUNNSFAG.

Fagene setter så store krav til elevenes leseferdighet og utholdenhet når det gjelder lesing, at de må være fortrolige med en effektiv og synsbesparende leseteknikk (se s.

SAMFUNNSFAG.

Fagene setter så store krav til elevenes leseferdighet og utholdenhet når det gjelder lesing, at de må være fortrolige med en effektiv og synsbesparende leseteknikk (se s.

SAMFUNNSFAG.

For å spare elevene bør faglesingen integreres med lesing i norskt ime ne.

NORSK › 4. Arbeidsplan for klassene.

142 Punktenes plassering og nummer trenes ved hjelp av "lesekasser". Har elevene oppnådd sikkerhet her, går en over til leseøvinger i bok med store typer, senere normaltyper.

NORSK › 4. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

Leseferdigheten føres videre ved enkle lesespill (ord på lapper som skal ordnes i grupper, lapper med korte setninger som skal tilføyes ett ord, ord på lapper som settes sammen til setninger, og ved korte stykker med innhold som er lette å oppfatte for barna).

NORSK › 1. Generelle merknader. › 2. Krav.

Konklusjon: En må ta sikte på å nå en høvelig lesefart med punktskrift ("moderat kortskrift") ved høytlesing og stillelesing. Farten må avpasses individuelt sik at lesingen blir tydelig og lett å forstå.

NORSK › 4. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

… er knyttettil undervisningsstoffet. Gjengiving av små fortellinger, eventyr og dikt. En legger vekt på tydelig og riktig uttale. b). Lesing. Det blir fortsatt trening i god leseteknikk. Tydelig høytlesing med stans ved punktum. En tar til med øving i stillelesing, med høvelig kontroll av innholdsoppfatning (svare muntlig på spørsmål, vise gjennom lek). c) Skriving. En stiller større krav til nøyaktighet …

NORSK › 1. Generelle merknader. › 2. Krav.

Elevene skal kunne gjengi innholdet av lettere stoff som de har gjennomgått ved høytlesing eller stillelesing.

NORSK › 4. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

En tar til med øving i stillelesing, med høvelig kontroll av innholdsoppfatning (svare muntlig på spørsmål, vise gjennom lek).

NORSK › 4. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse B.

Elevene bor få eving i å lese stoff med faglig innhold, idet en legger vekt på faktiske opplysninger og forståelse av tankegangen.

NORSK › 1. Generelle merknader. › 2. Krav.

Konklusjon: En må ta sikte på å nå en høvelig lesefart med punktskrift ("moderat kortskrift") ved høytlesing og stillelesing.

NORSK › 4. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

En tar til med øving i stillelesing, med høvelig kontroll av innholdsoppfatning (svare muntlig på spørsmål, vise gjennom lek).

Ved Stave- og Læseøvelserne ligesom ved Afskriften maa Læreren altid sikre sig, at Børnene forstaar, hvad Ordene betegner og Sætningerne betyder, da de ellers let øver sig ind i en Tankeløshed, som ogsaa senere vil lrr det vanskeligere for dem at skaffe sig virkelig, nøiagtig Besked af Bøger.

Staveøvelserne bor ikke helt ophøre, naar Børnene kan renlæse.

Ved Læseøvelserne maa der lægges Vægt paa langsom, tydelig og rigtig betonet Udtale.

… virkelig, nøiagtig Besked af Bøger. Staveøvelserne bor ikke helt ophøre, naar Børnene kan renlæse. Ved Læseøvelserne maa der lægges Vægt paa langsom, tydelig og rigtig betonet Udtale. Læreren bør ofte læse fore. De under b. opførte Vers og Sange bor først foresiges og videre foresynges, indtil Børnene saavidt muligt kan synge dem med. Naar Børnene er blevne mere færdige i …

Naar Børnene er blevne mere færdige i Læsning, kan Bogen tages til Hjelp.

I Indenadslæsning gives Hjemmelekser, ligesom det ogsaa kan ske med de nævnte Vers.

Indenadsleksen maa ogsaa altid være gjennemgaaet forud, indtil den nødvendige Læsefærdighed er opnaaet.

2. I Modersmaal.

a. Udtryksfuld og vakker Læsning under fuld Opmærksomhed paa Indholdet, baade i Folkemaalet og Skriftsproget.

2. I Modersmaal.

a. Udtryksfuld og vakker Læsning under fuld Opmærksomhed paa Indholdet, baade i Folkemaalet og Skriftsproget. Lidt Øvelse i at læse svensk. b. Nogenlunde sikker og rigtig skriftlig Benyttelse af Modersmaalet. Derunder det grammatiske Kjendskab, som dertil udfordres. Ved Læseøvelserne læser Læreren stundom fore. Ligeledes kan Hjemmelekser gives. Grammatikundervisningen foregaar gjennem Analyse, forft af Sætninger paa Vægtavlen, senere i Bog. Sætningsdele, …

2. I Modersmaal.

… baade i Folkemaalet og Skriftsproget. Lidt Øvelse i at læse svensk. b. Nogenlunde sikker og rigtig skriftlig Benyttelse af Modersmaalet. Derunder det grammatiske Kjendskab, som dertil udfordres. Ved Læseøvelserne læser Læreren stundom fore. Ligeledes kan Hjemmelekser gives. Grammatikundervisningen foregaar gjennem Analyse, forft af Sætninger paa Vægtavlen, senere i Bog. Sætningsdele, Ordklasser, Hovedog Bisætninger medtages i den Udstrækning, som kræves, for …

Ved Læseøvelserne maa der lægges Vægt paa langsom, tydelig og rigtig betonet Udtale.

2. I Modersmaal.

Udtryksfuld og vakker Læsning under fuld Opmærksomhed paa Indholdet, baade i Folkemaalet og Skriftsproget.

2. I Modersmaal.

… baade i Folkemaalet og Skriftsproget. Lidt Øvelse i at læse svensk. b. Nogenlunde sikker og rigtig skriftlig Benyttelse af Modersmaalet. Derunder det grammatiske Kjendskab, som dertil udfordres. Ved Læseøvelserne læser Læreren stundom fore. Ligeledes kan Hjemmelekser gives. Grammatikundervisningen foregaar gjennem Analyse, forft af Sætninger paa Vægtavlen, senere i Bog. Sætningsdele, Ordklasser, Hovedog Bisætninger medtages i den Udstrækning, som kræves, for …

Ved Stave- og Læseøvelserne ligesom ved Afskriften maa Læreren altid sikre sig, at Børnene forstaar, hvad Ordene betegner og Sætningerne betyder, da de ellers let øver sig ind i en Tankeløshed, som ogsaa senere vil lrr det vanskeligere for dem at skaffe sig virkelig, nøiagtig Besked af Bøger.

2. I Modersmaal.

a. Udtryksfuld og vakker Læsning under fuld Opmærksomhed paa Indholdet, baade i Folkemaalet og Skriftsproget.

KAPITTEL 7 › SPRÅKLÆRE

Her spør ein etter kva sendaren ønskjer å oppnå med det som blir sagt, skrive eller vist fram, og drøftar kva verknad bodskapen får på mottakaren.

KAPITTEL 7 › LITTERATUR

Etter kvart må dei få hjelp til å sjå nærare på verdimønster og språk i bøker og andre tekstar.

KAPITTEL 7 › MEDIA

… elevane — innsyn i kva plass media har i samfunnet, korleis media påverkar samfunnsutviklinga og pregar dagleglivet til den einskilde, — hjelp til å tolka bodskap og vurdera verkemiddel, til å skilja mellom bilete av røyndommen og røyndommen sjølv, — hjelp til å orientera seg og velja frå eit aukande medietilbod, — bruka media i ulike samanhengar, — bruka edb …

KAPITTEL 7 › MEDIA

På høgare klassesteg legg ein særleg vekt på korleis bilete uttrykkjer og påverkar haldningar.

KAPITTEL 7 › MEDIA

På den måten kan informasjonen bli ufullstendig, og elevane må få sjå og vurdera døme på dette.

KAPITTEL 7 › MEDIA

Dei må og bli merksame på at media — kanskje særleg i film, reklame og triviallitteratur — kan formidla verdiar som ikkje samsvarer med måla for arbeidet i skulen.

KAPITTEL 7 › MEDIA

Elevane må få høve til å snakka om eigne medieopplevingar med ein vaksen, og få hjelp til å etterprøva dei bileta av røyndommen som har flimra forbi.

KAPITTEL 10 › MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET › 7.-9. klasse

120 tekster, radio- og tv-programmer, avdekke skjult mening som ledd i oppøving av kritisk evne.

KAPITTEL 10 › SPRÅKLÆRE › 7.-9. klasse

Kritisk analyse av språkbruk som påvirkningsfaktor i massekommunikasjon.

KAPITTEL 10 › MEDIER

Mediene som språklig maktfaktor med hensyn til den relative bruk av samisk og norsk i massemediene, skal vektlegges.

KAPITTEL 10 › MEDIER

Det er viktig at elevene arbeider aktivt med å forstå hvordan mediene påvirker holdninger til språk.

KAPITTEL 16 › ARBEIDSMÅTER OG LÆREMIDLER

Elevene må få erfaring i å bearbeide og tolke den samfunnsinformasjon og den påvirkning de møter gjennom massemedier og på annen måte.

KAPITTEL 7 › MÅL

Undervisninga i norsk skal ta sikte på — å utvikla elevane si evne til å lytta, snakka, lesa og skriva, slik at dei greier å oppfatta andre og sjølve uttrykkja seg sikkert og variert, — å gje elevane kjennskap til bokmål, nynorsk og dialektar og utvikla tolerante haldningar til språk og språkbruk, — å gje elevane høve til aktiv og …

KAPITTEL 7 › KOMMENTARAR

Litteraturlesing og litteraturarbeid kan her vera ei av dei «stillferdige språkhandlingane» elevar treng som motvekt i ei larmande medieverd.

KAPITTEL 7 › GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Leseopplæringa kan byggja på ulike prinsipp og metodar, og kombinera dei.

KAPITTEL 7 › LITTERATUR

Lesa, lytta, framfora: Elevane må på alle klassesteg få lesa litteratur og høyra på opplesing av litteratur.

KAPITTEL 7 › LITTERATUR

Laga tekstar sjølv: Litteraturarbeidet må veksla mellom å lesa litteratur i bøker og å skriva tekstar sjølv.

KAPITTEL 7 › MEDIA

Ein del av arbeidet med media må elles vera å oppmuntra elevane til alternative aktivitetar som lesing av litteratur, dramatisering og samvære og samtale med andre.

KAPITTEL 7 › SIDEMÅLET

… akseptering av tale- og skriftmålet til andre, læra å uttrykkja seg skriftleg på sidemålet. Lesing av tekstar på sidemålet: I utgangspunktet kjenner elevane til sidemålet og forstår det meste av det som blir sagt eller skrive på denne målforma. Elevane skal frå 1. klasse høyra sidemålstekstar og syngja songar på sidemålet og på dialekt. Elevane les sjølve tilpassa sidemålstekstar frå