Lesing

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… av dialektar ha kunnskap om sosiale variasjonar i språket kjenne hovudlinjene i norsk språkhistorie og ha kunnskap om språksituasjonen i Noreg i dag ha kunnskap om elementær litteraturteori og kunne lese og analysere ulike slag tekstar ha kunnskap om norsk litteratur frå dei eldste tider til i dag og kjenne dei viktigaste periodane i norsk litteraturhistorie ha kunnskap om sentrale …

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

1900 og fram til i dag ha kunnskap om dei viktigaste målmerka og kunne bruke dei i heimfesting av dialektar Elevane skal ha lese ca. 5 ulike dialektprøver med dette siktemålet ha kunnskap om sosial variasjon i språket ( t.d.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… nytte denne kunnskapen i arbeidet med språk og tekst ha kunnskap om korleis situasjonen påverkar språkbruken og kunne nytte denne kunnskapen i praksis ha kunnskap om grunnelement i tekstanalyse og kunne lese og kommentere ulike slag tekstar ha kunnskap om dei viktigaste sjangrane i skjønnlitteratur og sakprosa og kunne skrive ulike slag tekstar ha kunnskap om korleis ein utviklar, byggjer …

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

I nokon grad kan ein og trekkje inn tekstar frå verdslitteraturen Hovudmoment Elevane skal ha lese og kunne gjere greie for eit utval skjønnlitteratur og sakprosa i begge målformer frå 1900-talet.

Kapittel 1: Generell informasjon

Etter læreplanane frå 1899 skulle middelskole-elevane mellom anna lære å lese "tydelig og udtryksfuldt" både på landsmålet og "det almindelige Bogmaal".

Det er eit mål at arbeidet med litteraturen skal skape interesse for og glede over å lese litteratur

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

… Dass, Dorothe Engelbretsdotter, Ludvig Holberg og Johan Herman Wessel bør vere med. ca. 1800-ca. 1850 Eit utval litteratur der Henrik Wergeland, Johan S. Welhaven og H.C.Andersen bør vere -ca. 1850-ca. 1870 Eit utval litteratur der Camilla Collett, Ivar Aasen, Aa. O. Vinje og Bjørnstjerne Bjørnson bør vere med. ca. 1870-ca. 1890 Eit utval litteratur der eit drama av Henrik Ibsen …

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

Det er eit mål at arbeidet med litteraturen skal skape interesse for og glede over å lese litteratur Hovudmoment Elevane skal ha lese og kunne gjere greie for eit utval av nyare norsk skjønnlitteratur og sakprosa i begge målformer.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

halvparten av utvalet i modul 1, resten i modul 2) ha kunnskap om grunnelement i tekstanalyse og kunne bruke denne kunnskapen når ein arbeider med litteratur ha noko kunnskap om sentrale forfattarar i samband med dei litterære tekstane Mål 5 Massemedium Elevane skal ha noko kunnskap om massemedium som informasjonskjelde Hovudmoment Elevane skal ha noko kunnskap om viktige massemedium (t.d.

Kapittel 1: Generell informasjon

Litteratur Arbeidet med litteratur har brei plass i norskfaget, både fordi litteraturen representerer ei viktig side ved norsk kulturhistorie, og fordi lesing har mykje å seie for personleg og språkleg modning og utvikling.

NATUR OG MILJØ › Innledning

Å lære å lese og skrive, regne og tegne, prøve, agere og analysere skal utløse kreativ trang, ikke innsnevre den.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… vere med i utvalet. I utvalet av tekstar skal både kvinnelege og mannlege forfattarar vere representerte. Desse sjangrane skal vere med i utvalet: ~ Ein roman ~ Ein dramatisk tekst (lese el. sjå) ~ Eit representativt utval av noveller ~ Eit representativt utval av dikt ~ Eit variert utval av sakprosatekstar ha kunnskap om grunnelement i tekstanalyse og kunne påvise …

Kapittel 1: Generell informasjon

Den første lese-og skriveopplæringa her i landet var på 1700-talet knytt til konfirmasjonsundervisninga, mens norskfaget i moderne meining, med norsk kultur, litteratur og språk i sentrum, voks fram i folkeskolen kort etter 1850.

Kapittel 1: Generell informasjon

Etter læreplanane frå 1899 skulle middelskole-elevane mellom anna lære å lese "tydelig og udtryksfuldt" både på landsmålet og "det almindelige Bogmaal".

Kapittel 1: Generell informasjon

Så langt det er mogleg, må elevane også utvikle ei medviten, kritisk og analytisk haldning til massemedium.

Det er eit mål at arbeidet med litteraturen skal skape interesse for og glede over å lese litteratur

Det er eit mål at arbeidet med litteraturen skal skape interesse for og glede over å lese litteratur

Kapittel 1: Generell informasjon

Historia syner at læreplanane for norsk i det 20. hundreåret lyftar faget opp som eit sentralfag som skal utvikle evna til å skjøne, lese, skrive, samtale, drøfte og tenkje, men også som eit kulturfag som skal skape medvit om røtene våre og kveikje kunnskapen om, interessa for og gleda ved språk og litteratur.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

… Aksel Sandemose, Nordahl Grieg, Herman Wildenvey, Olaf Bull, Olav Nygard, Arnulf Øverland, Rudolf Nilsen, Rolf Jacobsen, Halldis Moren Vesaas, Inger Hagerup, Aslaug Vaa, Tor Jonsson, Alf Prøysen, Tarjei Vesaas, Johan Borgen, Torborg Nedreaas, Jens Bjørneboe og Olav H. Hauge ha god kunnskap om litterær analyse ha lese eit utval av danske og svenske tekstar og ein islandsk tekst i original

ha kunnskap om grunnelement i tekstanalyse og kunne påvise og vurdere bruken av enklare stilistiske verkemiddel

ha kunnskap om grunnelement i tekstanalyse og kunne påvise og vurdere bruken av enklare stilistiske verkemiddel

Kapittel 1: Generell informasjon

Norskfaget skal utvikle evna til å skjøne, oppleve og vurdere norsk litteratur frå eldre tider og fram til i dag.