Lesing

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.1.1. Felles for begge linjene

Under arbeidet med t.d. aktuelt avisstoff må ein leggje vekt på å ove opp den kritiske vurderingsevna hos elevane.✓

Aviser, tidsskrifter o.l. kan gi mange impulser til arbeidsoppgåver, men elevene må få øving i å vurdere stoffet kritisk.✓

2. MÅL

- få øving i å bruke bøker, aviser og andre massemedium kritisk som informa sjonskjelder.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer › 4.2.4. Tolking og presisering

Under dette arbeidet vil det høve å drøfte kjeldebruk, kjeldekritikk, objektivitet, subjektivitet, kriterium for kva som er sant og truverdig.

2. MÅL

Argumentanalyse og forholdet mellom utsegner og sakstilhøve må få stor plass i desse øvingane.

2. MÅL › lærestoff. › 3.3. Kommentarer til emnelista › 3.3.2. Skjønnlitteratur og sakprosa

Aviser, tidsskrifter 0.1. kan gi mange impulser til arbeidsoppgaver, men elevene må få øving i å vurdere stoffet kritisk.

MUNNLEGE ARBEIDSFORMER

Alle elevane bør få øving og rettleiing i å lese mindre skjønnlitterære tekstar som dikt og noveller for resten av klassen.✓

2. MÅL › 1. NORSK MUNNLEG OG SKRIFTLEG

- Høgtlesing B. Skriftleg bruk av språket Alle språklege oppgåver tek sikte på å øve opp uttrykksevna og å øve elevane i rettskriving, teiknsetjing 0.1. Arbeidet med skriftleg norsk omfattar også at ein arbeider med det utvalet av emna nedanfor som er mest nyttig for kvar studieretning og klasse: Brev

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Leseøvingane må ein knyte til kjent stoff av ulikt slag med stigande vanskegrad.

C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.1. Arbeidsformer

Leseøvingane må ein knyte til kjent stoff av ulikt slag med stigande vanskegrad.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Leseøvingane må ein knyte til kjent stoff av ulikt slag med stigande vanskegrad.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste › 3.2.1. Munnlege øvingar

I den munnlege opplæringa kan ein bruke desse arbeidsformene: 3.2.1.0. Førebudd og ikkje førebudd høgtlesing

LITTERATURLESING

Når ein vel tekstar, må hovudmålet vere å utvikle lesegleda hos elevane.✓

Den skal gi opplevelse, og den skal gi litteraturhistorisk oversyn og sammenheng,

2. MÅL

… om aktuelle språkproblemer for derved å fremme en aktiv op bevisst holdning til språket, øving i å oppfatte og oppleve forskjellige slag litteratur, forutsetninger for å lese med rikere utbytte og større inter esse for verdifull lesning, kjennskap til norsk litteratur og til viktige perioder i norsk litteraturhistorie, noe kjennskap til dansk og svensk språk og litteratur op til verk …

2. MÅL

Målet må vere at elevane blir sette i stand til å lese med rikare utbytte og større glede.

2. MÅL

… skal utvikle elevenes evne til å uttrykke seg godt og hensiktsmessig i forskjellige situasjoner både skriftlig og muntlig, gi elevene trening i å lese og stimulere interessen for ulik litteratur, samt å gi elevene øving i å bruke massemedia kritisk som informasjonskilder, øke elevenes kunnskaper om hvordan samfunnet fungerer, oppøve evnen til selvstendig og kritisk vurdering og fremme en bevisst …

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

hundreåret) (Eventuelt ei elementær innføring i filmkunnskap og filmforståing) På 1. årssteget er det viktig at tekstutvalet tek sikte på å utvikle lesegleda hos elevane og lysta til å arbeide med litteratur.

5. VURDERING

Dessuten kreves det at de kan gjøre greie for tekstene som er lest på sidemålet, på samme måte som for de øvrige tekstene.

2. MÅL › 2.2. Kommentarar til målet

Elevane skal først og fremst lese skjønnlitteratur, men også sakprosa med vekt på yrkesretta stoff.

2. MÅL

… og presist både muntlig op skriftlig, orientering om norsk språkutvikling og om aktuelle språkproblemer for derved å fremme en aktiv op bevisst holdning til språket, øving i å oppfatte og oppleve forskjellige slag litteratur, forutsetninger for å lese med rikere utbytte og større inter esse for verdifull lesning, kjennskap til norsk litteratur og til viktige perioder i norsk litteraturhistorie, noe …

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Oversiktslesing skal øve elevane i å setje seg inn i ei større stoffmengd og i å skaffe seg oversikt over dei viktigaste momenta i ein tekst.

2. MÅL

2.1 Arbeidet med faget skal gjere elevane sikrare i å bruke morsmålet munnleg og skriftleg gjere det lettare for dei å lese skjønnlitteratur og fagstoff med utbyte skape ei medviten og engasjert holdning til samfunnet og medmenneska, særleg med vekt på evna til sjølvstendig vurdering og samarbeid.

C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.1. Arbeidsformer

Oversiktslesing skal øve elevane i å setje seg inn i ei større stoffmengd og i å skaffe seg oversikt over dei viktigaste momenta i ein tekst.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Tekstlesing i ulike former er viktig når ein arbeider med morsmålet.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Denne arbeidsforma vil vere vanleg når ein studerer dikt, noveller og korte sakprosatekstar.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Også i ein del større verk vil det vere behov for fordjuping.

I) Kulturlivet › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Arbeidsformer

Fordjupings lesing skal hjelpe elevane til å forstå eit stoff, gjerne i detalj.

2. MÅL › 1. NORSK MUNNLEG OG SKRIFTLEG

- Høgtlesing B. Skriftleg bruk av språket Alle språklege oppgåver tek sikte på å øve opp uttrykksevna og å øve elevane i rettskriving, teiknsetjing 0.1. Arbeidet med skriftleg norsk omfattar også at ein arbeider med det utvalet av emna nedanfor som er mest nyttig for kvar studieretning og klasse: Brev

C. Litteratur › 4. ARBEIDSMÅTAR

Oversiktslesing skal øve elevane i å setje seg inn i hovudtrekka i eit emne.

C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.1. Arbeidsformer

Fordjupingslesing skal hjelpe elevane til å forstå eit stoff, gjerne i detalj, når det gjeld språk og innhald.

C. ARBEIDSTEKNIKK

22 må ikkje utvikle seg til ei eiga verksemd på sida av dei andre aktivitetane i faget. Leseteknikkar (oversikts-, nær- og skumlesing) Notatteknikk Bruk av oppslagsbøker og bibliotek 3.2.2. Emneliste for 2. årssteget

2. MÅL

- styrke evnen til å forstå norsk og til å ordlegge seg skriftlig og muntlig på norsk utvikle lysten og evnen til å lese og forstå skjønnlitteratur orientere seg i samtiden og til å forstå og vurdere utviklingen i elevenes tospråklige og tokulturelle miljø utvikle ordforrådet i norsk 2.1 .

C. Litteratur

Her må elevane få lese litteratur (dikt, noveller, forteljingar/romanar, sakprosa) som dei kan ha glede av, og som kan gje dei innsikt i forhold og problem som har med samfunnet, arbeidslivet og det allmennmenneskelege å gjere.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

Tekstutvalet skal elevane stort sett lese som fordjupingslesing.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT › 2. Litteratur frå andre land

Med oversiktslesing meiner ein at eleven skal kjenne grunntrekka av verket slik at han kan gje att hovudinnhaldet i det og plassere det i litteraturhistorisk og tematisk samanheng og avgjere kva for genre det høyrer til.

C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.1. Arbeidsformer

Tekstanalyse og tolking kan ein naturleg knyte til fordjupingslesinga.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Også i ein del større verk vil det vere behov for fordjuping.

C. Litteratur › 4. ARBEIDSMÅTAR

I tillegg kan det vere aktuelt å lese skjønnlitterære tekstar som fordjupingslesing med tanke på å samtale om innhaldet og synsmåtane i teksten.

B. TILVALGSSTOFF

Ofte vil en forfatters mening med verket tre klarere fram ved studium av de virkemidler som er brukt.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT › 2. Samisk litteratur og litteratur frå andre land

Utvalet skal ein lese dels som fordjupningslesing, dels som oversiktslesing.

C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.1. Arbeidsformer

Oversiktslesing skal øve elevane i å setje seg inn i ei større stoffmengd og i å skaffe seg oversikt over dei viktigaste momenta i ein tekst.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

Med oversiktslesing meiner ein at eleven skal kjenne grunntrekka av verket slik at han kan gi att hovudinnhaldet i det og plassere det i litteraturhistorisk og tematisk samanheng, og avgjere kva for genre det høyrer til.

Stoffet skal i hovedsak tas fra tiden før 1900, og leses stort sett som oversiktslesning.

Leseteknikkar (oversikts-, nær- og skumlesing)

I) Kulturlivet › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Arbeidsformer

Fordjupings lesing skal hjelpe elevane til å forstå eit stoff, gjerne i detalj.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.5. Koordinering med andre fag

Ein del emne i samfunnsfag vil kunne utdjupe litteraturlesinga og gje elevane betre innsikt i og større forståing av dei problema litteraturen tek opp.

2. MÅL

- gjere det lettare for dei å lese skjønnlitteratur og fagstoff med utbyte

C. Litteratur › 4. ARBEIDSMÅTAR

Fordjupingslesing skal hjelpe elevane til å forstå eit stoff, gjerne i detalj.

Det er ein foresetnad at størstedelen av det litterære stoffet og sakprosatekstane med emne frå nærings- og samfunnslivet blir lesne heime.