Lesing

NORSK › MÅL.

… i å finna subjekt og predikat. Øvingar i å skilja ut objekt og komplement. 6. skuleåret 1. Lesing, landsmål og det vanlege bokmål, som i 5. skuleåret, men med auka krav til ei naturleg og uttrykksfull lesing. Upplesing av lesestykke valde ut med umhug.✓ Ein bør ogso lesa av andre bøker enn leseboki. — Borni må læra nokre dikt utanåt.

NORSK › MÅL.

Hugs allstødt at i lesetimane skal borni fyrst og fremst læra å lesa.✓

NORSK › MÅL.

1 2 3 1 Dei ymse setningslekkane. Meir um hovud- og undersetningar; substantiviske, adjektiviske og adverbiale undersetningar. 7. skuleåret. Lesing, landsmål og det vanlege bokmål, i leseboki og andre bøker, som fyrr. Upplesing.✓ Litt um dei viktigaste forfattarane våre. Lesebokstykke til litteraturprøvor, utfyllt ved upplesing. Sume dikt lærer dei utanåt. Skriftlege arbeid. Stilar. Forretningsbrev, søknader, kunngjeringar, telegram o. s. b.

Læraren må ikkje sleppa eit lesestykke, fyrr klassen kann lesa det nokolunde fullnøgjande.✓

NORSK › MÅL.

Heimeleksor i lesing gjenom alle skuleåri, som regel til kvar dag.✓

NORSK › MÅL.

Periodar eller bolkar som elevane hev serleg vandt for å greida, bør dei lesa fleire gonger og helst fleire born.✓

5. Upplesing næste dagen. Kvart barn må få lesa ein samanhangande del av lesestykket, utan uppstykking, og utan avbrot og rettingar i utrengsmål.✓

NORSK › MÅL. › Lesing.

Det gjeld gjenom heile skulen, men framum alt i dei fyrste skuleåri, at borni alltid må lesa langsamt og stødt, — gissing og hakking må✓ ein arbeida imot.

NORSK › MÅL.

Ein må leggja vinn på at borni les langsamt, tydeleg, høveleg høgt og med rett tonelag.

NORSK, › 2. Lesning.

All lesning må fra første stund mest mulig svare til naturlig tale.

NORSK, › rettledning.

Perioder eller avsnitt som elevene har særlig vanskelig for å greie, bør bli lest flere ganger og helst av flere barn.

NORSK, › rettledning.

… hver, somme ganger i kor. Så får barna stykket eller en del av det til heime- lekse. Heimeleksene bør ikke være for lange; barna skal lære dem godt. 5. Oplesning næste dagen. Hvert barn må få lese en sammenhengende del av lesestykket, uten opdeling, og uten avbrytelser og rettinger i utrengsmål. Leser barnet galt, retter læreren — efter som feilen …

NORSK, › rettledning.

Under korlesningen må læreren passe nøie på at alle barna blir med, og at uttale og tonefall er riktig.

NORSK, › rettledning.

Læreren må ikke gå fra et lesestykke før klassen kan lese det noenlunde tilfredsstillende.

NORSK, › rettledning.

4. Barna leser derefter hele stykket, som regel et kort avsnitt hver, somme ganger i kor.

NORSK, › rettledning.

Hvert barn må få lese en sammenhengende del av lesestykket, uten opdeling, og uten avbrytelser og rettinger i utrengsmål.

NORSK, › rettledning.

Leser barnet galt, retter læreren — efter som feilen er — ved punktum eller ved slutten av avsnittet, og barnet leser bele meningen eller hele avsnittet om igjen på den riktige måten.

NORSK › MÅL. › Lesing.

Vers les læraren fyrst. På fyrehand gjev han dei upplysningane som er turvande til å skyna innhaldet.✓

NORSK › MÅL.

Heimeleksone bør ikkje vera for lange; borni skal læra deim godt.✓

NORSK › MÅL.

Læraren bør fylgja den regelen at han ikkje skal gjeva fleire forklåringar enn dei som er heilt naudsynte, so borni kann skyna og eigna til✓ seg innhaldet av det dei hev lese.

NORSK, › rettledning.

d e f titt og ofte la dem fortelle innholdet av leksen, før de tar bøkene frem.

NORSK, › rettledning.

Fremgangsmåten i de første skoleårene, og med vanskelige eller viktige stykker i de høiere klas- sene; 1. Forberedelse: Læreren gir de forhåndsoplysninger som barna trenger for å forstå stykket.

NORSK, › 2. Lesning.

Vanskelige lesestykker gjennemgår en før de blir lest, vanskelige og ukjente ord blir forklart.

NORSK › MÅL.

— Til å få greida på um borni verkeleg hev lært leksa bør han rett som det er lata deim fortelja innhaldet av leksa, fyrr dei tek bøkene fram.

NORSK › MÅL.

I skular med fleire årskull i same klassen, høver det at det partiet som ikkje hev høgtlesing, les i gjenom eit lesestykke på eigi hand✓ og gjer greide for innhaldet etterpå.

NORSK › MÅL.

Still lesing med utgreiding um innhaldet etterpå bør ein nytta i alle skular.✓

NORSK, › rettledning.

Stille lesning med utgreiing om innholdet efterpå bør bli brukt i alle skoler.

NORSK, › rettledning.

Læreren må ikke gå fra et lesestykke før klassen kan lese det noenlunde tilfredsstillende.

NORSK, › rettledning.

Stille lesning med utgreiing om innholdet efterpå bør bli brukt i alle skoler.

NORSK,

å tale morsmålet sitt naturlig, greit og tydelig, 2. å lese det almindelige bokmål og landsmålet med ferdighet og forståelse og å tilegne sig selvstendig kunnskap gjennem bøker, 3.

NORSK, › rettledning. › Lesning.

b. Det gjelder gjennem hele skolen, men fremfor alt i de første skoleårene, at barna alltid må lese langsomt og støtt, — gjetting og hakking må en motarbeide.

NORSK, › 2. Lesning.

All lesning må fra første stund mest mulig svare til naturlig tale.

NORSK, › rettledning.

4. Barna leser derefter hele stykket, som regel et kort avsnitt hver, somme ganger i kor.

NORSK, › rettledning.

Heimeleksene bør ikke være for lange; barna skal lære dem godt.

NORSK, › rettledning.

Leser barnet galt, retter læreren — efter som feilen er — ved punktum eller ved slutten av avsnittet, og barnet leser bele meningen eller hele avsnittet om igjen på den riktige måten.

NORSK, › 2. Lesning.

… All lesning må fra første stund mest mulig svare til naturlig tale. Vanskelige lesestykker gjennemgår en før de blir lest, vanskelige og ukjente ord blir forklart. Lydering, aldri staving, dersom lydmetoden blir brukt. Både under tale- og leseøvingene må en legge stor vekt på riktig munnstilling, og på at barna taler tydelig og rent. 3. Skriftlige øvinger, knyttet til heimbygdskunnskap …

NORSK, › rettledning.

I de 3 siste skoleårene kan læreren også la barna efter tur lese av andre bøker enn leseboken, gjerne efter fritt valg.

NORSK,

Det bør også bli lest av andre bøker enn leseboken.

NORSK, › rettledning. › Lesning.

Blir ( Blir oplæringen drevet efter lydmetoden, må læreren fra første stund venne barna til å dra lydene sammen til ord, uten først å uttale hver lyd for sig.

NORSK, › rettledning.

Perioder eller avsnitt som elevene har særlig vanskelig for å greie, bør bli lest flere ganger og helst av flere barn.

NORSK, › rettledning.

Så får barna stykket eller en del av det til heime- lekse.

NORSK, › 2. Lesning.

2. Lesning. Det almindelige bokmål og landsmålet. (Se ellers under 3. skoleåret). 3. Skriftlige øving er. Stiler som gjengir det barna taler i sammenheng. Stilene må være lette og bli godt forberedt. Av og til skriver barna små brev. — Avskrift på skolen og til heimearbeid, og diktater. Rettskrivningsøvingene må være lagt efter en fast plan.

NORSK, › rettledning.

Heimelekser i lesning gjennem alle skoleårene, som regel til hver dag.

NORSK, › rettledning. › 2. Barna leser stykket eller avsnitt av stykket.

2. Barna leser stykket eller avsnitt av stykket.

NORSK, › rettledning.

Han må alltid huske at i lesetimene skal barna først og fremst lære å lese.

NORSK,

15 5. skoleåret. Særskilte taleøvinger med øvinger i stemmebruk m. m. som før. I all oplæringen legger en vekt på at elevene støtt blir mer og mer dyktige til å bruke morsmålet muntlig. 1. Lesning, det almindelige bokmål og landsmålet. Vanskelige og viktige stykker gjennemgår læreren som før. Somme av de beste diktene lærer barna utenat. Heimelekser blir stadig gitt.

NORSK, › 2. Lesning.

Korte setninger, ord, lyd og lydtegn. All lesning må fra første stund mest mulig svare til naturlig tale. Vanskelige lesestykker gjennemgår en før de blir lest, vanskelige og ukjente ord blir forklart. Lydering, aldri staving, dersom lydmetoden blir brukt. Både under tale- og leseøvingene må en legge stor vekt på riktig munnstilling, og på at barna taler tydelig og rent. …

NORSK, › 2. Lesning.

Vanskelige lesestykker gjennemgår en før de blir lest, vanskelige og ukjente ord blir forklart.

NORSK, › rettledning.

Hvert barn må få lese en sammenhengende del av lesestykket, uten opdeling, og uten avbrytelser og rettinger i utrengsmål.

MÅL › 1. Frå 181k til vår tid.

I dei siste skuleåri bør borni få rettleiding til å velja sogebøker til å lesa heime.