Ferdigheter og arbeidsmåter

Skolen må hele tiden ha det for øye at den skal forsøke å skape en positiv og aktiv holdning til disse og lignende spørsmål hos

Lærestoffet skal være orienterende samtidig som det fremmer positive interesser og er med på å skape en aktiv innstilling hos elevene.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

Skolen rna gå bevisst inn for å utvide elevenes perspektiv, når det gjelder deres samfunnssyn, slik et de foler ansvaret for de oppgavene de skpl være med på å lb* se.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

Samtidig med at elevene oves opp til ansvar må en også lære dem å sette pris på de goder som et velordnet samfunn yter sine borgere til gjengjeld.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

Dette kan skje i tilknytning til samfunnsfag og ellers når anledningen er der.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

I norsk vil en naturlig hente emner til teleopplæringen , leseopplæringen og den skriftlige opplæringen fra andre fagområder.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

På grunnlag av opplysninger fra faglærerne vil norsklæreren kunne legge opp et arbeidsprogram og finne stoff og opp- gaver som understøtter undervisningen i f .eks. sam- funns- og naturfagene.

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER, › Lærestoff . › Språklære :

Improvisasjon og dramatisering, dialoger og intervjuer, gjerne i tilknytning til lærestoffet i alle skolens fsg, vil kunne engasjere elevene .

SAMFUNNSFAG. › ARBEIDSMÅTER.

3* Om en vil samordne lærestoffet i samfunnsfagene, kan det være hensiktsmessig å nytte ett av fagene som kjernefag.

SAMFUNNSFAG. › ARBEIDSMÅTER.

Stoffet i dette faget og den ordningen som er gjennomfcrt for dette, vil da bli bestemmende for hvordan lærestoffet i de ovrige fagene skal. komme inn i bildet.

SAMFUNNSFAG. › ARBEIDSMÅTER.

Geograf istof f et vil som oftest være best egnet som kjernestoff i denne forbindelse.

SAMFUNNSFAG. › ARBEIDSMÅTER.

Lærestoffet i dette faget her tilknytning både til historie og sosialkunnskap.

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER, › Lærestoff.

Taleopplæring: Samtale om aktuelle hendelser, diskusjoner, moteteknikk, telefonering, referat, elev- foredrag, intervju.

NORSK. › MÅL.

"Tlevene må om nodvendig få individuell hjelp til dette, klever med talefeil bor få hjelp av logoped.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER.

For sjenerte elever kan det være en overgangshjelp å være med på programmer der 'de får bruke sitt talemål uten persqnlig å stå fram for klassen.

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER, › Lærestoff . › Språklære :

Men det vil ofte være nødvendig s oppmuntre de mer tilbakeholdne, og læreren må stille moderate krev til innhold og form.

Det kan være lettere å opptre naturlig og gi uttrykk for sine tanker i et klart og enkelt språk når eleven er med i en

NORSK. › MÅL.

Gradvis rna elevene få oving i å uttrykke seg logisk og sammenhengende , gjerne g.iennom korte referater, elevf oredrag, dialoger, intervjuer, ordskifte 0.1.

NORSK. › MÅL.

På elle klassetrinn vil naturlig og fri samtale være en god måte å drive te le opplæring på.

NORSK. › MÅL.

Samtale om felles opplevelser som fåes gjennom studium av tekst, bilder eller direkte iakttagelser, er en aktuell arbeidsmåte på alle klassetrinn.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER.

Ivreren må ikke til stadighet bryte inn, men må holde oye med elevene og prove å få alle plassert sføk at de får lyst til å ta del i samtalen.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER.

Improviserte samtaler og forberedte diskusjoner må få plass i norskundervisningen.

Det må være spillerom for samtale, lek, dramatisering og andre samvirkeformer.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › 5. Ordforråd og ordkunnskap»

Etter levendegjoringen av stoffet er det viktig å gi plass for santalen.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › 5. Ordforråd og ordkunnskap»

Etter at slike momenter er blitt aktualisert i ssmtaleform, får elevene i oppgave å skrive detaljert om dem.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › 5. Ordforråd og ordkunnskap»

Av hensyn til de elever som har liten fantasi, vil det ofte være hensiktsmessig' a samtale om situasjonen.

Det innledende arbeid med et skjønnlitterært stoff kan være fortelling, eventuelt forklaring og orientering, fra lærerens side, det kan være opplesning, filmframvisning, samtale, diskusjon i

I direkte tilknytning til lesningen vil elevene ofte ha behov for en spontan samtale og meningsutveksling

Oppgavene kan være å gi referater, lage spørsmål, finne opplysninger i oppslagsverk, finne ordforklaringer, gi en karakteristikk av personer, vurdere et saksforhold, diskutere et problem,

Spørsmål og samtale.

Mindre grupper - for tilleggsundervisning, repetisjon, leseøving, samtale, veiledning og elevsamarbeid.

Elevene bør aktiviseres i frie samtaler i tilknytning til opplevelser og iakttagelser fra dagliglivet.

De må få drøfte aktuelle problemer som ligger dem på hjertet, men læreren bør også gi oppgaver som krever at de på forhånd studerer et

Det er viktig at elevene trekkes med i diskusjon og aktiv meningsutveksling om de spørsmål det gjelder.

I klasse og skolesamfunnet er det en rekke oppgaver som kan drøftes og løses gjennom aktivt samarbeid.

SAMFUNNSFAG. › LÆRESTOFF . › Historie .

Elevene må få muligheter til fritt § kunne drofte en sak og komme med sporsmål og motargumenter.

Diskusjon og samtale bør være en arbeidsform i samfunnsfag på alle klassetrinn.

SAMFUNNSFAG. › ARBEIDSMÅTER.

Sporsmål som elevene er opptatt av, emner som de arbeider med bor bli gjenstand for drifting i klassen.

Samtalen må legges opp og ledes slik at den stimulerer til ettertanke, oppøver evnen til å vurdere og til å lytte til hva andre har

NORSK. › MÅL.

Det er meget verdifullt å la elevene få gi' uttrykk for hva de mener, hb"rer fortalt eller selv finner på gjennom dramatisk fremstilling.

Det må være spillerom for samtale, lek, dramatisering og andre samvirkeformer.

Fra første trinn i skolen bør elevene få gi uttrykk for sine opplevelser gjennom bevegelser, ord, lyd og musikk.

Dette betyr at dramatisering bør gå inn som et naturlig ledd i arbeidet gjennom hele skolen.

At dramatisering brukes som arbeidsform i en klasse, kan ha stor betydning både for miljøet i klassen og for de enkelte elevers personlige utvikling.

En dramatiseringsoppgave kan gi næring til følelses-, fantasi- og viljeliv, den kan gi en målbevisst sansetrening, en oppøving av evnen til konsentrasjon og innleving og

Den kan være meget velegnet til å fremme samarbeidet mellom elevene, skape trygghet og selvtillit hos elever med hemninger og engasjere og aktivisere elever med

Læreren bør være oppmerksom på og utnytte de muligheter skapende dramatikk kan gi for aktualisering, opplevelse og videreføring av det lærestoffet elevene arbeider med.

På begynnertrinnet vil enkle improvisasjoner og rolleleker kunne frigjøre elevene og medvirke til å utvikle en ledig muntlig uttrykksform og inspirere lesetreningen.

Noen elever vil velge bevegelsesuttrykk, men ordet kan komme naturlig også under disse improvisasjonene.

Av særlig verdi er det å gi plass for stoff sprunget ut av elevenes egen fantasi.